Osloby

Nå kan Maria (4) begynne sitt norske liv

Marias mor skulle kastes ut fordi hun oppga falskt navn da hun kom til Norge. Nå har Høyesterett slått fast at utvisningen var et brudd på menneskerettighetene.

afp000834259-eYYMct0aJD.jpg Jan T. Espedal

  • Lene Li Dragland

Gerd Fleischer - eller "tante Gerd" - sier dommen i Maria-saken vil få betydning for flere. Jan T. Espedal

— Jeg er veldig glad for at hun kan fortsette å gå i barnehagen, sier Marias mor.

Høyesterettsdommen falt i forrige uke. Før hun fyller fem år, kan Maria starte et permanent liv i Norge med moren sin.

Maria er norsk statsborger, og Høyesterett ga Maria rett til å vokse opp med sin mor i Norge. Ellers ville Maria måtte fulgt med moren til Kenya, eller endt som foreldreløst barnevernsbarn i Norge. Marias norske far har aldri ønsket kontakt med Maria.

Nå kan Maria fortsette i barnehagen og etter hvert begynne på norsk skole.

— Jeg er veldig glad for at hun kan fortsette å gå i barnehagen, sier Marias mor, som ikke vil stå frem med navn eller bilde. Nå vil hun komme i gang med utdannelse og arbeid.

Måtte slutte i barnehagen

Maria selv har vært skjermet for det som har pågått. Hun er mest opptatt av at hun mistet sin første tann i går, selv om den ble sporløst borte i snøen.

Maria, som blir fem år i april, har mistet sin første tann denne uken. Men tannfeen har ikke kommet helt ennå, for hun mistet tannen i snøen. Jan T. Espedal

— Den falt ned, og da kunne vi ikke finne den, forklarer hun. I tre år har moren og Maria levd med et vedtak om utkastelse.

I en periode levde de i skjul for politiet, og Maria sluttet i barnehagen hun gikk i. Før jul sa imidlertid politiet, etter å ha blitt spurt av Høyesterett, at de ikke ville sende moren ut av landet med tvang før dommen i Høyesterett, og derfor har Maria begynt i barnehagen igjen.

Gerd Fleischer er fornøyd

Utvisningsvedtaket fra 2012 var en reaksjon på at moren hadde oppgitt falsk identitet i sin asylsøknad. Moren sier at det var noen som ba henne til å oppgi falskt navn. Etterpå oppga hun sitt virkelige navn på eget initiativ.

Gerd Fleischer, leder for organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), har fulgt moren fra Maria ble født. Nå er hun "tante Gerd" for Maria.

Gerd Fleischer - eller "tante Gerd" - sier dommen i Maria-saken vil få betydning for flere. Jan T. Espedal

— Tingretten og lagmannsretten har ikke tenkt på barnets beste. De la seg helt flate for UNEs vurdering. Vi ble veldig overrasket over en så overfladisk behandling av noe så vesentlig som at Maria er norsk borger, sier Fleischer.Men når hun leser dommen fra Høyesterett, blir hun nesten stille.

— Vi har fått alle våre ønsker oppfylt. Jeg har ikke noen å være sint på i dag. Høyesterett har fastslått at et norsk statsborgerskap har et innhold og at det skal gi sine små borgere rett til å vokse opp i Norge, sier Fleischer.

Dom med betydning for flere

Høyesterett fastslår at de nye paragrafene i Grunnloven om beskyttelse av privat- og familielivet og barnets beste skal ha betydning. Både menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

- Det betyr at dommen har presedens for flere norske barn. Ikke mange, sier Fleischer. Hun anslår at SEIF kjenner til to eller tre saker som ligner på Marias sak, der det bare er én omsorgsperson. Fleischer selv sto en gang i samme situasjon som Maria.

— Jeg har identifisert meg med henne. Det er 70 år siden jeg faktisk sto i fare for å bli sendt ut av Norge, sier Fleischer. Hun var ett av flere tusen barn av tyske soldater og norske mødre som norske myndigheter ville deportere sammen med sine mødre etter krigen.

Jobbet frivillig

Flere advokater har jobbet frivillig for SEIF og Marias mor. I lagmannsretten og i Høyesterett har Rasmus Asbjørnsen vært advokat for mor og datter. Tilsammen har han jobbet over 100 timer frivillig med saken.

- Det jeg ønsker å trekke frem fra Høyesteretts dom, er at Høyesterett sier det er uaktuelt å skille mor og barn og gi omsorgen til barnevernet, sier Asbjørnsen.

Justisdepartementet kommenterer ikke enkeltsaker som denne.

Maria og morens historie

  • Marias mor kom til Norge i 2008. Hun ble gravid mens hun bodde på asylmottak. Maria er født i april 2010. Moren er fra Kenya. Maria har norsk far, og hun er norsk statsborger.
  • Moren fikk avslag på asylsøknaden sin mens hun var gravid med Maria, men reiste ikke ut. Hun søkte om familiegjenforening med Maria, og fikk endelig avslag og vedtak om utvisning i 2013. I tillegg fikk hun innreiseforbud i fem år.
  • UDIs klagenemnd Utlendingsnemnda (UNE) gjorde ikke om vedtaket. UNE skriver i avslaget på familiegjenforening at de ikke har lagt vekt på at Maria vil kunne få det bedre i Norge enn i Kenya. Det har de gjort av såkalt innvandringsregulerende hensyn.
  • Tingretten sa at Marias mor ikke fikk familiegjenforening og måtte ut av Norge i fem år for å ha oppgitt falskt navn.
  • Saken ble anket til Lagmannsretten, som opprettholdt dommen, og som også mente som UNE at barnevernet eventuelt kunne overta omsorgen for Maria.
  • Forrige uke slo høyesterett fast at det er i strid med menneskerettighetene å kaste ut Marias mor.
  1. Les også

    Tingretten: Maria (3) må ut av Norge

  2. Les også

    Ønsker virkelig Norge å bryte garantien om at ingen norsk statsborger kan utvises?

  3. Les også

    Mener barnevernet må ta ansvar for Maria (4) når moren kastes ut

Relevante artikler

  1. NORGE

    IS-kvinner som returnerer: Fritt frem i Sverige, straffeforfølges i Norge

  2. A-MAGASINET

    Blir du fort sint? Det kan være bra!

  3. NORGE

    Anker tapt statsborgerskap: Mahad Mahamud kjemper for å få bli i Norge

  4. NORGE

    Studentene som skulle til Høyesterett og få staten dømt

  5. NORGE

    Oslo tingrett mener at den pågrepne i Krekar-saken kan ikke utleveres til Italia

  6. NORGE

    Regjeringen anker to EMD-dommer: Mener hensynet til barnets beste er utfordret