Osloby

Ber Oslo fjerne skolegudstjenester og bruke gamle Deichman som livssynshus

Det er blant forslagene som ble lagt frem for byrådet i en fersk rapport om tro- og livssynspolitikk torsdag.

Utvalget bak rapporten foreslår å gjøre om gamle Deichman på Hammersborg til et tros- og livssynshus. Stein J. Bjørge

  • Maria T. Pettrém
    Journalist

I april 2019 satte byrådet i Oslo ned et utvalg som skulle gå gjennom dagens tros- og livssynspolitikk og gi anbefalinger for fremtiden på feltet. Åtte medlemmer fra ulike tros- og livssynsorganisasjoner, forskningsmiljøer og kommunen er nå ferdige.

Torsdag formiddag ble rapporten «Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo» levert byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) på Rådhuset.

I rapporten presenteres flere forslag til hvordan Oslo kan føre en mer aktiv tros- og livssynspolitikk som omfavner alle innbyggere. Et av forslagene er å fjerne religiøse ritualer og markeringer fra skoletiden, deriblant skolegudstjenestene.

– Et spenstig forslag, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Torsdag møtte Raymond Johansen (byrådsleder) og Rina Mariann Hansen (byråd for kultur, idrett og frivillighet) utvalget som står bak rapporten, for en høytidelig overrekkelse. Vidar Ruud, NTB scanpix

Vil fjerne skolegudstjenester

Utvalget mener kommunen må sørge for likebehandling av Oslos tros- og livssynssamfunn. Derfor foreslår de at gudstjenester, bønnesamlinger og andre former for ritualer eller markeringer ikke foregår i skoletiden. De mener skolene fortsatt kan legge til rette for arrangementer etter skoletid.

– Oslo er en mangfoldig by, og da er det ikke naturlig at religiøse ritualer skjer som en del av skoletiden, sier utvalgets leder Trond Bakkevig.

Byrådsleder Johansen har selv ikke rukket å lese rapporten ennå og uttaler seg derfor på grunnlag av det som ble presentert torsdag. Han mener det er for tidlig å si noe om hvor realistisk det er å skulle fjerne religiøse ritualer fra Oslo-skolen.

– Men jeg tror alle og enhver kan være åpen for en fornying og en tilpasning til den virkeligheten som omgir oss, sier Johansen.

Det som overrasket byrådslederen mest da rapporten ble presentert, er at det finnes 729 ulike tros- og livssynssamfunn i Oslo.

– Det er mange! Det vitner om det veldige mangfoldet som finnes her i byen, sier han.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) beskriver flere av forslagene i rapporten som «spenstige». Vidar Ruud, NTB scanpix

– En god idé

Utvalget foreslår også at gamle Deichman på Hammersborg gjøres om til tros- og livssynshus. De mener det vil løse manges behov for lokaler, samt være et sted for mangfold og dialog.

Om dette forslaget sier byrådslederen:

– Formålet er aktverdig, og det er en god idé. Men om det er realistisk, vet jeg ikke ennå. Det blir et økonomisk spørsmål.

Utvalget anbefaler også at kommunen sørger for at alle etater og bydelsadministrasjoner øker ansattes kompetanse på tros- og livssynsrelaterte områder gjennom etter- og videreutdanning, og at kommunen oppretter en stilling som tros- og livssynskoordinator.

Les også

Privat høyskole vil kjøpe Deichman

Utvalget mener gamle Deichman vil løse byens behov for seremonirom, løse mange tros- og livssynssamfunns behov for lokaler og være et sted for mangfolds- og dialogarbeid. Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Reagerer sterkt

Espen Andreas Hasle, fylkesleder i Oslo KrF, er negativ til forslaget om å fjerne religiøse ritualer og markeringer fra skoletiden.

– Jeg reagerer sterkt på at utvalget vil skrote skolegudstjenestene. Det er en viktig tradisjon i Norge. Forslaget går også direkte imot regjeringens politikk i Norge. Da blir det spesielt hvis Oslo skal ta seg til rette på den måten, sier han.

Også Øystein Sundelin i Oslo Høyre er kritisk til anbefalingen.

– Skolen skal ikke misjonere på noe vis, men en sentral del av utdannelsen man får på skolen, skal handle om forståelse av kristendom og vår felles kulturarv. Det bør man legge til rette for, sier Sundelin.

Han understreker at ingen tvinges til å delta på skolegudstjenester dersom man ikke ønsker det. Han tror likevel skolegudstjenester er viktig for både troende og ikke-troende elever for å få et innblikk i kulturhistorien.

– Her høres det ut som om utvalget har forsøkt å være veldig politisk korrekte, og at de skaper et problem som ikke finnes, avslutter han.

«Reflekterer ikke Oslos mangfold»

Utvalget peker på at Oslo består av mennesker fra 200 land, som tilhører over 700 forskjellige tros- og livssynssamfunn. De mener derfor at byen bør ha en mer offensiv politikk på området, spesielt når den nye trossamfunnsloven trer i kraft ved årsskiftet. Loven gjør at kommunen ikke lenger har finansieringsansvar for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke.

«Det er i seg selv en forskjellsbehandling, og vi krever at kommunen er bevisst på å ivareta likebehandling», skriver utvalget.

De mener dagens politikk ikke reflekterer Oslos mangfold. I rapporten pekes det blant annet på at noen tros- og livssynssamfunn ikke får låne eller leie kommunale lokaler, og at de aller fleste skoler inviterer elevene til gudstjeneste i skoletiden.

Nå skal rapporten ut på høringen før byrådet tar stilling til anbefalingene.

Les mer om

  1. Livssyn
  2. Oslo kommune
  3. Politikk
  4. Trossamfunn
  5. Religion
  6. Raymond Johansen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En ny tros- og livssynspolitikk for Oslo

  2. OSLOBY

    Byrådet utsetter viktige valgløfter

  3. POLITIKK

    LO går knallhardt ut mot Ap-Raymonds søknad om påskeåpne butikker i Oslo

  4. OSLOBY

    Bibliotek til salgs: Pris: 58 millioner

  5. KOMMENTAR

    Femteklassinger trenger også åpne skoler

  6. KRONIKK

    Tre byråd med ulik politisk farge har båret frem nye Deichman. Det forplikter.