Osloby

Krever byidyll for flere

Tove Eidskrem og sønnen Sindre kan kose seg i kolonihagen hele sommeren. De er heldige, for rundt 2000 søkere står nå på venteliste for en av Oslos 1200 plasser. Men det kan bli flere.

  • Forf>signe Dons (foto)
  • Forf><forf>stian Stang Christiansen <
  • <forf>liss Hegge <

En varm forsommerettermiddag slapper Tove Eidskrem av sammen med yngstesønnen Sindre (snart fire) i parsellen sin i Rodeløkken kolonihage. Rett bak hytta deres mer enn skimter vi bygårdene utenfor. Men Tove er så langt ute på landet som hun vil være.— Barnefamilier trekker ofte ut av byen. Men det et rekkehus utenfor byen kunne gitt oss, får vi midt i byen med en kolonihage, sier hun.Familien Eidskrem er heldig, for Oslo har bare ni kolonihager med tilsammen 1200 plasser. Nå tar imidlertid en gruppe ildsjeler initiativ og vil danne en pressgruppe for å få fart på utbyggingen av kolonihager. Samfunnsgeograf Helle Benedicte Berg, kunsthistoriker Pia Bodahl og sosiolog Camilla Ruud trår selv til med forslag om nye etableringer i områdene Bjørvika, Loenga, Ensjø eller Økern, hvor det allerede eksisterer store planer for boligutbygging. - Vi er opptatt av demokratiseringen av havneområdet og hvem som får tilgang til de flotte boligområdene. Ifølge reguleringsplanen for Bjørvika, som ble vedtatt i bystyret i 2003, skal 350 000 kvm utvikles for bygging. Det er dobbelt så stort som Aker Brygge. Minstekravet for å anlegge en kolonihage er 40 hytter og 400 kvm pr. parsell, altså 16 000 kvm. Det er lite i den store sammenheng, mens de menneskelige og miljømessige gevinstene er desto større, sier Helle Benedicte Berg.

Lett tilgjenglig

De tre jentene er enige om at nye kolonihager bør bygges i grønne, sentrale strøk - ikke legges til markagrensen. På Solvang treffer vi familien Lund Koppang, som har sitt ferieparadis særdeles lett tilgjengelig i forhold til sin faste bolig: De bor bare et par steinkast unna leiligheten på Gaustad, men velger å tilbringe hele sommerhalvåret - fra mai til oktober - på den 32 kvadratmeter store hytta. Det har de gjort siden de fikk den i 1989.- Livet blir annerledes her. Her har vi ikke TV, og det er mindre plass inne. Og da må vi være mer ute, sier Anne Lund.Hun sier at døtrene Kaja (15) og Ida (12) er like svorne tilhengere av kolonihagelivet som hun selv.- Det er alltid deilig å flytte hit, bekrefter Kaja. - Vi blir gladere, vi er mer ute. Det eneste vi gjør inne, er å spise og sove.

Buffere

Per Aarsvold er leder i landsstyrets arbeidsutvalg i Norsk Kolonihageforbund. Han opplyser at forbundet arbeider for å få en dialog med Oslo kommune om areal til nye hager, slik at flere av byens barn kan få oppleve utelivets gleder. Det har ikke kommet til noe konkret ennå, men i flere områder i randsonen mellom Marka og byen kan kolonihager egne seg som buffere, blant annet på Skullerud, i Groruddalen og Linderud, sier han.Men det er ikke den ferske pressgruppen helt enig i. Kvinnene holder heller en knapp på Loenga-området, som er avsatt til bolig, friareal og rekreasjonsformål. Og på Ensjø vil kolonihager myke opp miljøet og være et bindeelement mellom trehusidyllen på Kampen og et nyere boligområde, med innslagene av lett industri.

Sjansespill

Man vet sjelden når en parsell i Oslo blir ledig. Er søkerne heldige, får de kanskje kolonihageplass om to til fem år. Noen får aldri plass. For søkere plukkes ikke bare ut etter ansiennitet på ventelisten. Står kolonihagens valg mellom en barnefamilie, en snekker eller en enslig 70-åring, har eldstemann sannsynligvis liten sjanse. Kolonihagen skal tenke alder og velge nye kolonister sett i forhold til hagens sammensetning. Men det er også spørsmål om deltagelse i pliktarbeid, stell og vedlikehold av fellesanleggene, da foretrekkes ofte den yngre garde. Sånn er det bare.Tilbake på Rodeløkka forteller Tove Eidskrem at hun tilfeldigvis fant ut at det gikk an å sette seg på venteliste. Etter to år ble hun tilbudt en parsell.- Det å ha en sommerbolig og en vinterbolig er helt ypperlig, det gir deg noe ekstra, sier hun.- Dessuten blir du veldig glad når du kommer tilbake til ditt vanlige hjem i oktober.

  1. Les også

    Kjentfolk i kolonihagen

  2. Les også

    Ventetid og pris

&lt;b&gt;Stresser ned. &lt;/b&gt; Tove Eidskrem slapper av i Rodeløkken kolonihage sammen med sønnen Sindre. - Her trenger vi langt færre ting enn til daglig. Vi ser ikke på klokka mens vi er her, sier hun. SIGNE DONS

&lt;b&gt;Koloniliv. &lt;/b&gt;Ida og Kaja Lund Koppang slapper av i hengekøya i Solvang hagekoloni sammen med venninnen Marit Telnes. Her er søstrene fra mai til oktober hver sommer - til og med når det regner: - Da sitter vi på verandaen og hører på regnet. Det er ganske fint, sier Ida. SIGNE DONS

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Kolonihagene i Oslo: De trange bakgårders tid var forbi, nå skulle arbeidere få det sunnere, lysere og luftigere

  2. BOLIG

    Snart våkner hagekoloniene igjen: – Det er som å trå inn i en annen verden

  3. OSLOBY

    Sesongåpning i Oslos kolonihager

  4. OSLOBY

    Ber om befolkningens innspill før siste del av Bjørvika bygges

  5. OSLOBY

    Bydelen vil ikke ha blokker ved sjøen. I hele Oslo er det parkopprør.

  6. OSLOBY

    Oslo før: Å legge trafikken i tunnel har gjort at vi kan oppleve middelalderbyen Oslo