Osloby

St. Hanshaugen: Fra kadaverhaug til parkidyll

Først da den etter 1817 ble Kristianias faste bålplass på årets lyseste natt, ble søppel- og hestegravplassen "Mærrahaugen" omdøpt og forvandlet til St. Hanshaugen.

Løkken "Mærrahaugen" lå en gang i dagens Geitmyrsveien 7. Tilnavnet kom av fortidsbruk som gravplass for hestelik. Bildet er tatt ca. 1900. Johannes Holmsen / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

For drøyt tusen år siden var St. Hanshaugen en hedensk offerplass og gravhaug. Da den ble en del av den store Bymarka som Christian IV ga til byen i 1629, hadde navnet Aggersbakken festet seg.

Etter krigen ble "Parkkvelder på St. Hanshaugen" et populært begrep, og varierte opptredener samlet store mengder folk. Bildet er tatt 1965. Oslo museum

Men den store Bymarka ble privatisert, og etter ca. 200 år var kun Aggersbakken og en annen løkkeeiendom fortsatt i felleseie; de var for steinete til å friste noen. Denne nakne kommunale fjellknausen ble nå brukt til dumping av hestekadaver. Hestegraven var en åpen felles steinrøys på nordsiden og ga stedet det lite flatterende tilnavnet "Mærrahaugen".I tillegg til at bønder lagret gjødsel på haugen, var det også søppeldynge og stedet hvor søppel og halm ble brent. Beliggende nær byen og samtidig litt for seg selv, var haugen godt egnet til brannfarlige handlinger. Derfor var det her boktrykkerne kokte sverte med så stor brannfare at politiet måtte varsles på forhånd.

Løver i parken

På 1800-tallet hadde den hedenske skikken med midtsommernattsbål forlengst blitt til en kristen markering til minne om Døperen Johannes, kalt St. Hans. Men ettersom byen vokste, ble det årlige St. Hansbålet i Ruseløkkbakken en bynær brannfare.

Etter at det ble nedlagt, ble 1800-tallets store vannreservoar på St. Hanshaugen omgjort til en plaskedam. Den ble tørrlagt for noen år siden, men skal neste år igjen fylles med plaskevann. Leif Gjerland

Det ble derfor flyttet til Mærrahaugen som boktrykkerne jo hadde vist at egnet seg til farlig brenning. Så fra den 23. juni 1817 brant hvert år et stort og lystig St. Hansbål på haugen, som følgelig fikk navnet St. Hanshaugen.Denne nye bruken ga haugen bedre omdømme. Det ble kjørt på jord på fjellknausene, og planter og trær skapte området om til en slags "engelsk park", et hyggelig eldorado i landskapsstil med "tilfeldig" anlagte stier, bekk og dam.

Ja, frem til 1918 var det til og med en dyrehage der med blant annet bjørner, aper og en løvemor med to unger.

Og da byen på slutten av 1800-tallet trengte et vannreservoar, lå den høye knausen perfekt til. Deretter fortsatte parkleggingen, og da også serveringssteder og underholdningsscene kom til, var forvandlingen fra utskjelt Mærrahaug til dagens idyll komplett.

  1. Les også

    Disse boligene betalte for T-banen

  2. Les også

    Etterstads blodige 151 årsjubileum

  3. Les også

    Oslo før: Christianias syndige nabo

  4. Les også

    Da Pjoltertrikken rullet på Holmenkollbanen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Sommerturer: I Uelands gate krysser vi den gamle grensen mellom Oslo og Aker – og mellom øst og vest

  2. OSLOBY

    Et lite elveløp på Frogner ble kalt «Styggedalsbekken». Nå er det blant Oslos fineste områder.

  3. OSLOBY

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  4. SULTEN

    Restaurantanmeldelsen: Ingen konge på St. Hanshaugen

  5. OSLOBY

    Da markagrensen gikk fra Frogner til Bjølsen

  6. OSLOBY

    Oslo før: Oslos tre boligrevolusjoner