Osloby

115 år gamle vannrør pensjoneres

Plast skal ersatte stål i Oslos eneste rørgate. Derfor graves det fra Skjærsjøen til Hammeren i Nordmarka. To digre, historiske vannrør som leder vannet 2,5 km bort og 108 meter ned, skal skiftes.

Rørene har gjort sin jobb. Etter 115 års trofast tjeneste blir rørgaten fra Skjærsjøen til Hammren i år skiftet ut. KLIKK PÅ PILEN, OG SE FLERE BILDER FRA ANLEGGET OG FRA BYGGINGEN AV DET FOR 115 ÅR SIDEN! Stein Erik Kirkebøen

  • Stein Erik Kirkebøen

Rørene er tettet igjen i demningen som holder tilbake hele Skjærsjøen. Her slipper ikke vannet ut før de nye plastrørene er på plass på senhøsten. Stein Erik Kirkebøen

Slik ser det ut ved Skjærsjødammen i dag. Foreløpig er bare den første rørlengden fjernet, mange flere ligger fortsatt under steindekket som har vernet dem i 115 år. Stein Erik Kirkebøen

... og slik så det ut på samme sted sommern 1900. Dammen var nesten ferdig og rørene begynte å komme på plass. Oslo byarkiv

Hardt, manuelt arbeid uten motoriserte hjekpemidler sto på programmet da rørgaten ble lagt for 115 år siden Oslo byarkiv

Enda mer hardt arbeid. Oslo byarkiv

På en lang strekning er vannrørene gravet frem. De ligger i dagen og venter på å bli fjernet ... Stein Erik Kirkebøen

En liten jernbane ble anlagt langs deler av rørgate-traseen. Oslo byarkiv

Inne i Maridalen ligger Oslos første kraftstasjon, og den eldste her i landet som fortsatt er i drift. Da den ble åpnet i 1900, trodde enkelte at den ville dekke byens kraftbehov i all fremtid.

Det gikk ikke helt sånn. Strømforbruket har skutt til værs, og i dag produserer det lille kraftverket strøm nok til å dekke behovet til 800 husstander.

Det er mer et kulturminne enn en produksjonsbedrift.

Rørgate fra Skjærsjøen

Stasjonen drives av vann fra Skjærsjøen. Det rutsjer gjennom en 2,5 kilometer lang rørgate som ble ferdigstilt sommeren 1900. Da var det i snaut to år ble det jobbet — stort sett for håndkraft - med å demme opp Skjærsjøen, å klinke sammen de to rørene av tykk skotsk skipsstål av beste kvalitet, og grave dem ned. Rørene er totalt 2,5 kilometer lange, og de måtte være solide for å stå imot trykket fra vannet som ble presset ut av Skjærsjøen før det akselererte mens det falt 108 meter og suste inn i og satte fart på turbinen i Hammeren kraftstasjon. Der blir vannet og farten gjort om elektrisk strøm som igjen blir til kraft, lys og varme.

Ingen av de involverte hadde vært med på noe lignende før, og spenningen var stor da rørene ble koblet til, og vannet sluppet fra demningen i Skjærsjøen og ned til kraftverket. Ville anlegget tåle det voldsomme trykket? Ville det fungere? Ville det produser strøm?

Det blir mye søppel når to digre vannrør av stål som er 2,5 kilometer lange, går av med pensjon og graves opp. Stein Erik Kirkebøen

Det gikk som en drøm. Og det har det gjort i 114 år.Men ein skigard kan som kjent ikkje vara evig.

— Nei, og da vi fikk laget en tilstandsarpport, så var anbefalingen at vi burde skifte ut rørene nå. Men det har vist seg at kvaliteten på stålet nederst, hvor godset er tykkest for å stå imot det hardeste trykket, er ganske god. Men vi har hatt lekkasjer, og vi har vært nødt til å forsterke rørene enkelte steder opp gjennom årene, sier informasjonssjef Per Storm-Mathisen i Oslo Lysverker. Det er de som eier anlegget.

Kulturhistorisk - og lønnsomt

— Dette er et ganske spesielt prosjekt. Selv om det kanskje først og fremst er kulturhistorisk det er viktig, så er det lille anlegget fremdeles lønnsomtfor oss. Det rusler og går, krever lite ettersyn og leverer sin strøm. I farten tror jeg budsjettet for arbeidene som nå pågår, ligger på rundt 15 millioner kroner. Det er ikke bare et kulturhistorisk løft, det er også en lønnsom investering for oss, sier Storm-Mathisen.

Han peker på to andre forhold som gjør prosjektet både interesant og krevende: - Maridalsvannet, byens drikkevann, er jo i umiddelbar nærhet. Det er vi nødt til å ta hensyn til. Vi må også ta hensyn til at en av de aller meste benyttede turveier inn i Marka, ikke minst er den flittig brukt av syklister, går langs anlegget.

— Hvor lenge blir den stengt?

— I prinsippet skal veien ikke stenges, i praksis så må den stenges noen ganger; vi skal jo krysse den med ledningen. Men det vil bare bli i noen timer av gangen. Men veien vil på flere måter bli preget av anleggstrafikken, så anbefaler alle å benytte veien på den andre siden av elven, sier Storm-Mathisen.

40 år?

I februar begynte arbeidet med å skifte rørgata. Det skal avsluttes før jul, og så langt liggeranlegget foran skjema. Men det er kanskje ikke 115 år til ledningen må graves frem igjen?

— Nei, den ledningen som vi legger nå, har en antatt levelader på 40 år.

Relevante artikler

  1. NORGE

    I 2019 drikker nordmenn fortsatt vann i rør fra svenskekongen Oscar IIs tid.

  2. NORGE

    I en iglo på Island suger forskerne CO₂ ut av luften og gjør den om til stein

  3. NORGE

    Kampen om dråpene: Mest mulig vannkraft eller vern av natur?

  4. OSLOBY

    Behandlet 100 alkoholrelaterte skader under Kollen-kaoset - politi og Sporveien ber folk skjerpe seg

  5. BOLIG

    Paret valgte å rive den gamle hytta til fordel for en ny og moderne: – Enten liker folk hytta, eller så synes de den ligner på en garasje

  6. BOLIG

    Hytteeierne speilvendte arkitektenes tegninger, og fikk sitt drømmested