Osloby

Utvalg anbefaler to modeller for inntak til videregående skoler i Oslo

Utvalget anbefaler å enten modifisere dagens modell basert på karakterer, eller å erstatte den med en modell basert på elevenes innsats og fremgang.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Det ble klart på en pressekonferanse onsdag morgen.

Inntaksutvalget fikk for et år siden i oppgave å se på alternative inntaksmodeller til videregående skoler i Oslo. I fjor høst presenterte utvalget noen modeller. Loddtrekning var et av forslagene som vekket oppsikt.

Da utvalget overleverte sin rapport til byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), anbefalte de følgende to inntaksmodeller:

1. Modifisert karakteropptak

En utgave av dagens karakterbaserte opptak, som innebærer at elever med høyest karaktersnitt har størst valgmuligheter. Utvalget mener at modellen må modifiseres for å dempe forskjellene mellom skolene. Hvordan er foreløpig uklart. Oslo har i dag landets største skille mellom A- og B-skoler.

2. Progresjonsbasert opptak

Med et progresjonsbasert opptak vil elevene deles inn i for eksempel ti mestringsnivåer i løpet av første halvår i 8. klasse. Elever som klarer å vise sterkest fremgang mellom 8. og 10. klasse, vil få større valgmuligheter når de søker på videregående skoler.

Les også

Oslo har landets største skille mellom A- og B-skoler

Forskjeller i Oslo-skolen

I dag er inntaket i Oslo basert på elevenes karakterer fra ungdomsskolen. Slik har det vært siden 2009.

Dagens ordning har lenge vært omdiskutert, blant annet fordi den har fått skylden for forskjeller i Oslo-skolen. Enkelte sentrumsskoler har skyhøye inntakskrav, mens flere utkantskoler har lave karaktersnitt og ledige plasser.

Byrådet ønsker å endre på det. SV har programfestet at de vil ha «en inntaksmodell som gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn».

Høyre mener på sin side at elevene skal kunne søke fritt, avhengig av karakterene sine, og begrunner dette med at karakterer er det eneste elevene selv kan påvirke.

Les også

Saida Begum (H): – Det eneste elevene selv kan påvirke, er skoleprestasjonene sine

Modifisert karakteropptak

Ifølge Berit Lødding, leder for inntaksutvalget, gir karakterbasert opptak størst segregering. I tillegg får færrest elever oppfylt førstevalget sitt. Modellen skaper press og stress på elever, men kan også virke motiverende for å jobbe hardt på ungdomsskolen.

– Det er også den modellen som gjør at færrest mulig kommer inn på skoler de ikke ønsker, sier Lødding.

Andre fordeler ved modellen er at den er godt kjent, oversiktlig, transparent, forutsigbar og enkel å forklare. Den oppfattes også av et flertall av elevene som rettferdig.

– Et krav til denne modellen, er at det settes inn tiltak som demper segregeringen, sier Lødding.

På spørsmål om hvilke tiltak det kan være, henviser hun til fageksperter.

Progresjonsbasert opptak

Den andre modellen, progresjonsbasert opptak til videregående, skal stimulere til utvikling og innsats gjennom ungdomsskolen, ifølge Lødding.

– Denne modellen vil oppleves rettferdig og vil respektere elevenes skoleønsker. Den vil også dempe presset på elevene, mener Lødding.

En utfordring med denne modellen er at den kan føre til manipulering. Det vil si at elevene bevisst legger seg på et lavt nivå i 8. klasse for å vise en sterk utvikling frem til 10. klasse.

– Med denne modellen må man finne en måte å unngå at elevene manipulerer systemet. Det er dessuten viktig at det er mange nok mestringsnivåer, slik at det ikke blir for stor forskjell mellom nivåene, sier Lødding.

Risiko for manipulering

Det var Stoltenbergutvalget som først anbefalte fylkeskommunene å utrede en modell basert på karakterprogresjon. Stoltenbergutvalget foreslo plassering av elevene i mestringsnivåer basert på de nasjonale prøvene.

Inntaksutvalget er bekymret for at det kan medføre en risiko for manipulering og strategisk atferd. De mener i stedet at det bør legges større vekt på karakterene i 8. klasse når elevene skal deles inn i mestringsnivåer.

En annen ulempe er at modellen ikke er prøvd ut tidligere, og at det derfor mangler erfaringer.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) mottok erapporten fra utvalget som har vurdert ulike inntaksordninger til videregående skole i Oslo. Frøydis Braathen

– Viser at dagens modell ikke fungerer godt nok

Fortsatt vil det ta tid før en eventuell ny inntaksmodell er på plass. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) sier at hun ønsker en åpen debatt og prosess.

– Utvalget har ikke en fiks ferdig modell, men jeg er glad for at utvalget har gitt oss et kunnskapsgrunnlag. Rapporten viser at dagens modell ikke fungerer godt nok. Nå skal rapporten på høring, og jeg vil invitere til en fagkonferanse, sier Thorkildsen.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skolepolitikk
  3. Skole

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Skolebyråden har fortsatt ikke noe klart alternativ til dagens inntaksordning

  2. SID

    Det bør ikke ha noe å si om man kommer fra en hvit, rik familie

  3. NORGE

    – Et 11. skoleår gjorde meg tryggere i fagene og mer sosial

  4. OSLOBY

    Fire elever samlet inn 180 underskrifter: Vil heller ha lengre skoledager enn lekser

  5. OSLOBY

    Store IT-problemer i Oslo-skolen

  6. OSLOBY

    Nye retningslinjer i Oslo: Skolene skal opprette «hjertetelefoner» for elevene