Osloby

Historien sett gjennom Aften-øyne

Tidenes siste Aften er en realitet. Følg det siste århundrets største begivenheter gjennom våre forsider.

  • Øyvind Bosnes Engen

<b>12. september 2001:</b> Terrorangrepene mot USA i 2001 markerte på brutalt vis overgangen til et nytt årtusen.

Avisen som kom ut torsdag 20. desemeber markerer slutten av en epoke: Dagens Aften er siste utgave i en 153 år lang historie. — Aften har jo prøvd å være lokalavis for Oslo. Det er, som du sikkert forstår, en ganske umulig oppgave. Både fordi Oslo er en stor småby, og fordi den er så spredt utover, sier professor emeritus Svennik Høyer ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

<b>12. august 1998:</b> Aften rapporterte om et mislykket bombeattentat som hadde funnet sted hjemme hos ekteparet Anne Orderud Paust og Per Paust samme morgen. Hendelsen markerte opptakten til trippeldrapssaken som skulle prege samfunnet i flere år fremover.

Han har pressehistorie som spesialområde, og mener Aftens bidrag til å skape en Oslo-patriotisme er blant avisens fremste meritter.— Oslo har manglet identifikasjon og patriotisme, i motsetning til mange andre steder i landet. Det skyldes delvis at det er så mange innflyttere, og delvis at folk bor så spredt i Oslo. En slik byidentifikasjon synes jeg Aften har vært flink til å skape, sier Høyer.

Fra siste nytt til lokalstoff

<b>24. juni 1998:</b> Tidenes største norske idrettsbegivenhet? Norge slo regjerende verdensmester Brasil i fotball-VM, og Karl Johan var smekkfull av syngende, dansende, flaggbærende og jublende fotballentusiaster. Aften viet åtte sider til den smått legendariske fotballbragden.

Aftenutgaven har gjennomgått store forandringer gjennom sin levetid. Fra å være en kanal for nyhetene som var så ferske at de ikke kom med i morgennummeret, fikk avisen gradvis en stadig mer rendyrket Oslo-profil. Også utseendemessig har avstanden mellom utgavene blitt betydelig større siden Aftenposten begynte med to daglige utgivelser for snart 130 år siden.

<b>10. november 1989:</b> Mens morgenutgaven tidligere samme dag sobert kunne nevne at grensen mellom Øst- og Vest-Berlin var åpnet kvelden i forveien, var det Aften som brakte nyheten om jubelstemningen og kaoset som oppsto da tusenvis av tyskere stormet Berlinmuren.

— Det er noe utdatert at ett og samme avishus utgir to utgaver på samme dag. Det var vanlig ute i Europa for mange år siden, men her tror jeg Aftenposten representerer den siste av sitt slag, sier Høyer.

- Vil bli savnet

<b>26. september 1972:</b> Aftenposten la aldri skjul på sin positive holdning til EF. Da folkeavstemningen viste at Norge skulle forbli utenfor, ville dette skape både regjeringskrise og Norges vanskelige forhandlingsposisjon til Det europeiske fellesskapet. Avisen la ansvaret på nei-siden.

Presseforskeren tror at den store utfordringen for Aftenposten fremover blir å sørge for at lokalstoffet finner sin plass i morgenutgaven. Klarer den ikke det, kan det bli tøft for avisen, mener han: — Det er nok mange som vil savne Aften, og det gjelder særlig alle som er opptatt av de nære ting.

Aftensang ved avisens slutt

<b>15. februar 1952:</b> Oslo-OL skapte forsider også på 1950-tallet. Åpningsseremonien på Bislett ble en folkefest som samlet 20 000 mennesker, og det var gullhelten Hjalmar "Hjallis" Andersen som bar flagget for Norge.

Kommentar ved Andreas Nordland, sjefredaktør i Aftenposten fra 1989 til 1993Mange kommer nok til å savne Aften. For flere generasjoner, ja nesten fra sidenes morgen, har aftenutgaven vært et så fast innslag i abonnentenes dagligliv at det er ikke bare en avis som blir borte, men en vane ved ettermiddagskaffen når Aften går ut av tiden og inn i erindringen.

<b>8. juni 1945:</b> Aftenposten hadde nazistisk redaksjonsledelse under størsteparten av krigen, og før krigen hadde avisen vært blant de mindre kritiske til Hitlers regime. Men da kong Haakon returnerte fra England en måned etter okkupasjonens slutt, kunne aftenutgaven slå fast at det var "den største og skjønneste dag i det frie Norges historie".

Aviser må forandres uavlatelig. Aftenutgavens tid er omme fordi nyheter og reklame elektronisk strømmer raskt og uanstrengt inn i lesernes mottagere, samtidig som stadig flere annonsører velger andre muligheter for å nå publikum enn avisenes spalter.Opprinnelig ble Aftenposten startet som en aftenavis av boktrykker Christian M. Schibsted i 1860. Fra å ha vært en beskjeden, liten trykksak til å begynne med ble den etter hvert større og mer innholdsrik. Med veksten i hovedstadens folketall ble det flere abonnenter og annonser. Fremgangen gjorde Aftenposten til en farlig konkurrent for den eldre og større morgenavisen Morgenbladet.

<b>9. april 1940:</b> Allerede samme dag som tyskerne inntok Oslo, kunne aftenutgaven bringe en fyldig dekning av invasjonen. På førstesiden var det også plass til en notis om at Nationaltheatret måtte meddele at "aftenens première er innstillet".

Bedre kommunikasjoner og nyhetstjeneste gjorde Aftenposten om ettermiddagen til en mer aktuell avis med ferskere nyheter enn Morgenbladet hadde. Morgenbladet, som hadde sovet og ventet for lenge med å ta opp konkurransen, lanserte overraskende en aftenutgave i tillegg til sin morgenutgave like før jul i 1885 og kom dermed to ganger om dagen. Grunnleggerens sønn Amandus Schibsted startet øyeblikkelig en morgenavis slik at også Aftenposten kom to ganger daglig. Konkurransen var hard og kunne tatt knekken på de to avisene, men de holdt ut.

<b>21. mars 1929:</b> Mange tiår før tabloidenes epoke kunne kongestoffet skape forsider i Aftenposten. Samme dag som kronprins Olav og prinsesse Märtha giftet seg, ryddet aftenutgaven uvanlig nok hele forsiden og trykket et digert bilde av det som ifølge avisen var en "uforglemmelig høitidsstund".

Forandringer i samfunnet, sammen med hovedstadens utvikling gjorde morgenavisen til Aftenpostens hovedutgave, med aftennummeret som en fortsettelse om ettermiddagen. Aftenpostens to utgaver har sikret avisen et fast grep på avismarkedet i hovedstaden, ikke minst som et regionalt annonseorgan. Eksempelvis var boligannonsene i aftenutgaven i en lang periode nærmest et annonsemonopol. Hensynet til aftenutgaven var også viktig da Aftenpostens eiere i midten av 1960-årene under tvil bestemte seg for å overta den konkurstruede Verdens Gang. Løssalgsavisen var et mottrekk mot Dagbladets vekst, som kunne true aftenutgaven. Jevnt og trutt er aftenutgaven utviklet til en mer selvstendig avis, annerledes enn morgenutgaven. Alle omlegginger har tatt sikte på å møte konkurranse i en ny tid. Når elektronikken etter 127 år setter sluttstrek for utgivelsen av to utgaver, er det dette som skjer. At aviser blir borte, skyldes at det ikke finnes noe mer trofast og mer troløst enn avislesere.

<b>Torsdag 20. desember 2012: Aftenpostens siste Aften </b>

<b>26. juli 2011:</b> Det gikk fire dager fra bomben eksploderte i Regjeringskvartalet til Aften var ute på gaten. Da hadde røyken lagt seg, både i bokstavelig og overført forstand, og det var blomster, lys, teddybjørner, tegninger, brev og sorgmarkeringer som fylte byen.

<b>21. november 2001:</b> Da det brant i denne bygården på Kampen, ble to år gamle Brage kastet ut av vinduet i tredje etasje, og tatt imot av brannvesenets hoppepute. Blinkskuddet rørte hele byen, og osloborgerne sto i kø for å tilby den brannrammede familien klær og husly i dagene som fulgte.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Ny bok tar kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse - før, under og etter annen verdenskrig

  2. POLITIKK

    Einar Gerhardsen ønsket å få kong Haakon til å abdisere

  3. OSLOBY

    «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  4. OSLOBY

    - Inne, men likevel utenfor

  5. OSLOBY

    Sørkedalen – mitt eldorado

  6. OSLOBY

    «Hva Oslo er? MMM!»