Osloby

My Fair Lady får schjeft

Å si «schino» for «kino» og snakke med «Østfold-L» er så utbredt at det ikke kan knyttes til lavere rang eller klasse.

My Fair Lady får språkkritikk Vidar Grøtt / NTB Scanpix

  • Bjørn Egil Halvorsen

Det mener de to språkprofessorene Janne Bondi Johannessen og Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo.

Uventet kritikk

Folketeaterets storsatsing My Fair Lady får kritikk fra uventet hold. Stykket, med Kåre Conradi og Nina Hammerklev i hovedrollene, handler om blomsterpiken Eliza Doolittle som går den lange veien fra rennesteinen til de øvre klasser.

I nyoppsetningen snakker Eliza med utpreget «Østfold-L» og sch-lyder (schino, schedekollisjon etc.). Professor Higgins (Conradi) skal avlære henne dårlige språkmanerer, for å skaffe Eliza innpass i de høyere sosiale lag. Han vil vise henne at språk og klasse er samme sak.

Men språkprofessorene ved UiO mener hevder at sch-lyden og Østfold-L i dag ikke kan anses som sosiale språkfeil eller være til hinder for sosial fremgang. Begge fenomenene gjør sitt inntog i dagligspråket i Oslo, særlig blant unge, som Aftenposten nylig har skrevet.

Å forbinde dette med lavere klasser eller rang blir derfor både feil og fordomsfullt, mener de.

Språklige fordommer

— Regissøren sier at hvis man lærer seg dannet dagligtale, blir man et fritt og sterkt menneske. Det er en merkelig påstand ut fra de språktrekkene det legges vekt på. Både sch-lyd for kj-lyd og Østfold-L er en språkendring som er vanlig i Oslo, og har ingenting med sosiale lag å gjøre lenger, sier Vatvedt Fjeld til Aftenposten. Hun har vært mangeårig bokmålskonsulent i NRK.

Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Kolstad Tom A

Kritikken fra professorkollegene ble første gang fremsatti en kronikk på NRKs debattnettsted Ytring.no for noen uker siden.

«Det er utenkelig at en "Østfold-L" skulle hindre en ung, vakker kvinne i å gjøre sosial karrière i dag», skrev de her.

Vatvedt Fjeld hevder stykkets moral er et uttrykk for språkholdninger som bidrar til å opprettholde fordommer mot alt som ikke «boklig korrekt», eller såkalt dannet dagligtale.

Kritiserer kritikken

— Jeg trodde vi hadde kommet lenger enn som så i 2013, sier Vatvedt Fjeld. Hverken hun eller Bondi Johannessen har sett stykket, men baserer seg på intervjuer med skuespillere og regissør Svein Sturla Hungnes i radio og TV.

Hungnes ønsker ikke å kommentere kritikken overfor Aftenposten. I en e-post skriver leder av produksjonsteamet Scenekvelder, Espen Seim Parmann:

— Forestillingen forteller det han har på hjertet.

Men leder i Norsk Skuespillerforbund, Hauk Heyerdahl, reagerer på at Vatvedt Fjeld og Bondi Johannessen ikke har sett oppsetningen.

Leder i skuespillerforbundet, Hauk Heyerdahl Trygve Indrelid

— Teatret er et møte mellom mange kunstformer, og en oppsetning er en tolkning av en historie. Små nyanser i spill vil kunne gjøre selv de mest arkaiske tekster og personligheter til moderne mennesker. Man kan ikke konkludere med at My Fair Lady representerer noe som helst uten å ha sett oppsetningen, mener Heyerdahl, som imidlertid «ser at det kan være fordomsfullt å knytte visse dialekter til lavere klasser».Ruth Vatvedt Fjeld understreker at de ikke kritiserer oppsetningen som sådan, men de språklige forandringene man har valgt at Eliza Doolittle skal gå gjennom.

- Tenk om Eliza hadde snakket nordnorsk eller «kebabnorsk», og hadde måttet gå gjennom en slik språkvask for å bli akseptert av den dannede professor Higgins. Det hadde ikke gått an. Men å ha fordommer mot typisk østnorsk, er det mer greit?

Anmelder uenig

Aftenpostens scenekritiker Mona Levin ga My Fair Lady god anmeldelse, mens synes språkprofessorene bommer.

— Det er merkelig at språkprofessorene er så fornøyd med at visse norske spesiallyder, som «kj-lyden» i kino, er på vei ut. Språket forringes, betydninger forvrenges. Språkrelativister synes tydeligvis at slikt er helt i orden, sier Mona Levin.

Levin ga oppsetningen gode anmeldelser i Aftenposten.«Svein Sturla Hungnes’perfeksjonistiske oppsetning funker på de aller fleste plan», skrev hun.

— For øvrig vil jeg støtte alt Hungnes sier om språk og dialekter, og hevde at norsk standardspråk – i begge målformer – bør være kulturbærende i offentlige medier, sier Levin, som mener scenekunst kan ha en viktig oppdragende funksjon.

— Visse regler bør ligge til grunn for uttale i riksmål og nynorsk. Vi representerer et lite språkområde, og må hegne om våre to språk. Vi må forstå hverandre. I en tid da «norsk kultur» debatteres, er det merkelig at ingen snakker om språket, musikken og litteraturen – alt det nasjonsbyggende. Språk er kultur, sier hun.

  1. Les også

    Bli med på en dannelsesreise

  2. Les også

    Sne og weekend? Nei, det heter snø og hælja

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    «Hva Oslo er? MMM!»

  2. OSLOBY

    Her er skibokforfatternes markatips

  3. OSLOBY

    Sørkedalen – mitt eldorado

  4. OSLOBY

    - Inne, men likevel utenfor

  5. OSLOBY

    Legger bort miljøfartsgrenseskilt - nå skal veiene i stedet vaskes

  6. OSLOBY

    Glatt på småveiene - kjør forsiktig