Osloby

Byutviklingsbyråden: - Fortetting kan gi gode bomiljøer

Oslos nye, tettbygde boligstrøk er blitt kalt umenneskelige vekstmaskiner. Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen er ikke enig.

<b>Løren. </b>-Dette er kvaliteter som følger med når man utvikler nye boligområder. Her er det for eksempel tre etasjer inn mot parken, og høyere lenger unna, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen, under en stopp i Peer Gynt-parken på Løren. Rolf Øhman

  • Astrid Løken
    journalist

Oslo får omtrent 10.000 nye innbyggere hvert år. Nye boligområder må utvikles for å få plass til alle innbyggerne.

Aftenposten har i en rekke artikler skrevet om at det skal bygges høyere og tettere rundt knutepunkter og stasjoner. Ikke alle jubler når de får slike planer i nabolaget.

  • Naboene på Nedre Grefsen liker ikke planene om å forvandle et klassisk småhusområde med 250 småhus til blokkbebyggelse på opptil 12 etasjer og plass til 2500 innbyggere og et næringsbygg like stort som Storosenteret.
  • Her kan du lese mer om hva naboene på Kamper synes om utbyggingen på Ensjø
    — Mange frykter at fortetting kun handler om å bygge høyt og upersonlig. Fortetting behøver ikke være kaldt, stygt og stort. Fortetting kan gi gode bomiljøer som i utgangspunktet ikke var her, sier Hanna E. Marcussen (MDG), som har invitert Aftenposten med på sykkeltur for å argumentere for at transformasjon kan gi gode kvaliteter.

2194811.pdf Svein Eide

— Parker, som denne, gir for eksempel rom for å bli kjent med naboene. Dette er kvaliteter som følger med når man utvikler nye boligområder. Her er det for eksempel tre etasjer inn mot parken, og høyere lenger unna, sier Marcussen under en stopp i Peer Gynt-parken på Løren.

I Hovinbyen, som består av flere områder som i dag er preget av industri, er det plass til 40.000 nye boliger. Løren er ett av flere områder i den kommende Hovinbyen.

  • Disse områdene skal bli en del av den tette byen. Bebyggelsen i de ulike områdene skal ha ulik karakter. I disse områdene blir det nye parker og plasser. Bekker skal gjenåpnes. Dammer skal anlegges og veianlegg skal bygges om til gater, slik at det blir mindre biltrafikk, sier byråden.

Løren

Løren er et tidligere industriområde. Her er det plass til 5900 nye boliger. Så langt er 2000 ferdig bygget.

— Her er det valgt klassisk kvartalsbebyggelse slik man har i indre by, med bygater, parker og sittemuligheter på torget. Det er kafeer og butikker i førsteetasjene, påpeker Marcussen.

- Kritikerne mener dere gir for mye makt til utbyggere, at man har for dårlige reguleringsbestemmelser til å sikre at det blir kvalitet nok.

— Vi har nettopp overlevert en ny plan for de offentlige rommene på Løren. Her har vi tegnet inn møteplasser, gater, turveier og byrom. Refstadbekken, som ligger i rør, skal åpnes. Og Hovinparken, som skal bli en større park, skal komme etter hvert. Området skal kobles til sentrum med sykkel- og gangveier så man ikke er avhengig av bil for å komme seg rundt.

- Kan vi være sikre på at denne planen blir fulgt?

— Vi har flere virkemidler. Vi kan lage utbyggingsavtaler der en eller flere utbyggere er med og finansierer parker og annen infrastruktur. Vi kan også legge inn rekkefølgebestemmelser som sier at boligene ikke kan tas i bruk eller igangsettes før finansieringen av for eksempel en park er på plass.

- Bare en tredjedel av boligene som planlegges er ferdig bygget. Går det for sakte?

— Man kan ikke si at det skal være ferdig innen et konkret år. Markedet avgjør hvor fort utbyggerne bygger. Det handler om hvor fort de får solgt og at folk ønsker å bo her. Men dette området er godt i gang.

<b>Hasle. </b>Boligprosjektene popper opp på tidligere industrieiendommer på Hasle og Løren. Rolf Øhman

Vi tråkker oss videre til Hasle, der Vinmonopolet har hatt sitt hovedkontor siden 1937. Dette og flere andre industrieiendommer på Hasle skal forvandles til boligområder. Trafikkerte Økernveien deler Hasle i to.

<b>Hasle. </b>Teglverket skole og Teglverksdammen på Hasle ble åpnet høsten 2015. Teglverksdammen ble etablert for og bygget for å rense vannet i Hovinbekken som nå er åpnet igjen etter å ha ligget i rør i 50 år. Rolf Øhman

-Økernveien skal på sikt bli en bygate. Det vil gjøre gaten hyggeligere å ferdes i for mennesker, sier hun.

<b>Hasle.</b> Slik ser det ut på Hasle. Nye boligkomplekser popper opp langs. Rolf Øhman

Ensjø

Ensjø er kjent som bilbyen. Transformasjonen her startet i 2007, men det er fortsatt en del bilbutikker og verksteder igjen i området. Så langt er 1700 av i alt 7000 boliger ferdig bygget.

— Hovinbekken, som har ligget i rør, skal løftes frem. Ensjø skal bli en blågrønn bydel. Her har vi store grønne områder, sier hun.

Tiedemannsparken blir et flott område for allmennheten. - Det er ganske mange nybygg rundt parken. Og Hovinbekken skal gjenåpnes gjennom hele området, sier hun.

Gladengveien er hovedgaten på Ensjø. Nye boligbygg ligger på rekke og rad på den ene siden av veien. På den andre siden dominerer bilbutikkene fortsatt.

<b>Ensjø. </b>Folk som har flyttet inn på Ensjø synes boligbyggingen går for tregt. -Vi jobber med å finne en løsning som gjør at bilbutikkene flytter raskere ut, slik at boligbyggingen kan komme i gang på den andre siden av Gladengveien også, sier hun. Rolf Øhman

— Naboer mener Oslo kommune må gjøre mer for å få bilbutikkene ut av området. Hva gjør dere med det?

— Her jobber vi med å finne en løsning som gjør at bilbutikkene flytter raskere ut, slik at boligbyggingen kan komme i gang på den andre siden av Gladengveien også, sier hun.

Sentrum på Ensjø, Tyngdepunktet, skal ligge rundt T-banestasjonen. Her blir det blant annet et 14 etasjer høyt bygg, boliger, butikker kafeer og en dam. Utbygger ønsket opprinnelig 17 etasjer, men måtte ta til takke med 14, som er noe høyere enn reguleringsplanen sier.

— Her starter byggingen til vinteren. Så her skjer det virkelig mye nå, sier Marcussen.

<b>Ensjø. </b>Transformasjonen fra bilby til boligby startet i 2007. Så langt er 1700 av 7000 boliger ferdig bygget. Narvesenbygget er bevart. Rolf Øhman

På Ensjø bygges lamellbebyggelse med flere etasjer enn klassisk kvartalsbebyggelse.

— Det passer bra ut mot Tiedemannsparken, som er ganske romslig. En romslig park tåler høyere bygg rundt enn kvartalsbebyggelse med park eller et gårdsrom i midten, mener Marcussen.

Kværnerbyen

<b>Kværnerbyen.</b> Boligbyggingen i Kværnerdalen startet i 2006. Så langt er 870 av 1550 boliger ferdig bygget Rolf Øhman

Kværnerbyen var et industriområde. Kværner Brug holdt til her. Forvandlingen startet for omtrent ti år siden. Så langt er 870 av 1550 boliger ferdig bygget.— Her er det bygget tettere og høyere enn på Løren. Det har nok litt med omgivelsene å gjøre. Området er veldig konsentrert. Her har man valgt å beholde mange industrihistoriske elementer og å lage et vannspeil, som symboliserer at Alnaelva går igjennom området, selv om den ligger i rør. Til tross for at området ligger nært motorveien er det forholdsvis rolig og skjermet, mener Marcussen.

<b>Kværnerbyen. </b>Beboerne har en pool med elsykler inne på området. Rolf Øhman

Sørenga

Sørenga er en del av Fjordbyen. 620 av i alt 960 boliger på Sørenga er ferdig bygget.

<b>Sørenga. </b>Her er ett av gårdsrommene på Sørenga, som er litt mer privat enn de heloffentlige områdene på Sørenga. Rolf Øhman

— Her har det vært et bomiljø i tre år nå. Kaia og sjøbadet trekker mange mennesker hit når været er bra, og er en kvalitet for både allmennheten og beboerne. Her har man valgt å bygge kvartaler med halvprivate gårdsrom, sier Marcussen, som selv bor på Sørenga.

<b>Sørenga </b>-Kaia og sjøbadet trekker mange mennesker til Sørenga når været er bra, og er en kvalitet for både allmennheten og beboerne, sier Hanna E. Marcussen. Rolf Øhman

  1. Les også

    Boligprodusentene: - Politikerne må manne seg opp og overkjøre naboprotestene

  2. Les også

    - Uten Marka-grensen ville det vært Shell-stasjon på Kikut

  3. Les også

    - Barna kan ikke bare trippe rundt i lakksko på asfalterte gater

Les mer om

  1. Politikk
  2. Sykkelpatruljen
  3. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Beboere på Ensjø vil ha mer utbygging fortere

  2. OSLOBY

    Byplansjefen etter 20 års boligbygging: – Noe har ikke vært bra nok

  3. OSLOBY

    Her bygges det så tett at balkonger regnes som uteareal

  4. OSLOBY

    På papiret har Oslo 25.000 regulerte boliger. Men to av tre kan ikke bygges nå.

  5. OSLOBY

    Byrådets Filipstad-plan: Mer, høyere og grønnere.

  6. OSLOBY

    Skal få fart på boligbyggingen i Oslo: - Flere må bo utenfor sentrum