Osloby

Juryen frifinner i hver tredje voldtektssak

I hele 10 av 27 voldtektssaker i Oslo valgte juryen å gjøre om en fellende voldtektsdom fra tingretten og frifinne den tiltalte.

Hege Salomon er sterkt kritisk til hvordan juryordningen fungerer i voldtektssaker. -Disse tallene signaliserer en systemsvikt, sier Salomon. Foto: Skibstad, Kent

  • Lene Li Dragland
  • Andreas Slettholm
    Kommentator

— Det er skremmende høyt. Jeg frykter at juryen legger vekt på utenforliggende hensyn i disse sakene, sier den profilerte bistandsadvokaten Hege Salomon.

Aftenposten har undersøkt hvordan det går med de flere hundre voldtektssakene som hvert år anmeldes i Oslo. Av 501 saker i 2011 og 2012, er kun 27 endt i fellende og rettskraftig dom, slik Aftenposten skrev fredag.

Avvik

En av årsakene er at lagmannsretten har en sterk tendens til å frifinne tiltalte som anker saken sin etter å ha blitt dømt for voldtekt i tingretten.

Les også:

Les også

19 av 20 voldtektsanmeldelser har endt uten fellende dom

Totalt behandlet lagmannsretten 27 ankesaker for anmeldelser fra årene 2011–2013 i Oslo. Samtlige endte med domfellelse i tingretten. I hele ti av dem – altså 37 prosent – valgte lagmannsretten å frifinne den tiltalte. Dette tallet gjelder også to saker med to tiltalte der én av dem ble frifunnet av lagmannsretten.

— Når avviket fra dommene i tingretten er så stort, mener jeg det signaliserer en systemsvikt, sier bistandsadvokat Hege Salomon, som har lang erfaring fra voldtektssaker.

I noen av sakene er tiltalte dømt for trusler eller vold, men ikke for selve voldtekten. I fire av de ti frikjennelsene har lagmannsretten pålagt den tiltalte å betale oppreisningserstatning til den fornærmede selv om de blir frifunnet. I slike saker har lagmannsretten vurdert at bevisene ikke holder til domfellelse, men fagdommerne finner likevel sannsynlighetsovervekt for at den tiltalte har handlet på en måte som gjør ham erstatningspliktig.

Frykter fordommer

Salomon påpeker at Riksadvokaten for flere år siden nedsatte et utvalg som skulle se på denne problematikken.

— Tallene tyder på at det fortsatt er et stort problem. Slik jeg ser det, er disse funnene et veldig godt argument for å avvikle hele juryordningen. I det minste bør juryen kunne gi en begrunnelse for sin kjennelse, og juryen har nok også behov for mer informasjon om hvordan bevisene skal vektlegges i slike saker. I tillegg bør juryen få mer kunnskap om vanlige reaksjoner hos voldtektsofre, sier Salomon.

Alle de 27 sakene ble anket av den tiltalte. Salomon mener at ordningen der juryen kun svarer «ja» eller «nei» på skyldspørsmålet er uheldig.

— Det finnes ingen måte å kontrollere hva de diskuterer, hvilke fordommer de har og hvilken kunnskap de har om hva som er relevant for saken, sier Salomon.

Hun påpeker at sakene som er til behandling i lagmannsretten allerede har passert en rekke instanser på vei i straffesakskjeden.

— De har passert et trangt nåløye hos påtalemyndigheten, og bevisene har holdt til fellelse i tingretten, sier Salomon.

Statsadvokat kritisk til juryen

Olav Helge Thue ved Oslo Statsadvokatembeter legger ikke skjul på at den høye frifinnelsesprosenten i ankesaker er problematisk for dem.

— Sakene er vanskelige å etterforske, og vanskelige å føre bevis i. Men når de først kommer til lagmannsretten har tingretten altså kommet frem til en begrunnet dom. Når juryen ikke begrunner sin beslutning, vet vi ikke hvorfor de valgte å avgjøre som de gjorde. Det er et problem for oss, sier statsadvokaten.

Han mener påtalemyndigheten relativt ofte får fellende dommer i tingretten.

— Frifinnelsesprosenten i tingretten er ikke på langt nær så høy som i lagmannsretten, selv om den er høyere enn på mange andre kriminalitetsområder. Når vi kommer opp et hakk ser bildet annerledes ut, og vi klarer heller ikke å se noen systematikk i hvilke saker som ender i frifinnelse, sier Thue, som mener dagens ordning med en ubegrunnet vurdering av skyldspørsmålet er uheldig, også i disse sakene.

— Jeg kjenner svært få som ikke er skeptiske til hvordan juryordningen fungerer, sier Thue.

At fire av de ti frifunnede samtidig har måttet betale oppreisning til offeret, kommenterer han slik:

— Jeg kan forstå at det høres rart ut for dem som ikke vet hvordan systemet fungerer. Men oppreisningsspørsmålet er det fagdommerne som vurderer, i motsetning til skyldspørsmålet, som avgjøres av en jury. I realiteten er det nesten to forskjellige instanser. I tillegg er beviskravene forskjellige, sier Thue.

- Frykter du også at juryen legger vekt på utenforliggende hensyn i bevisvurderingen?

— Dilemmaet er at vi ikke vet noen ting om hva de legger vekt på. Juryen sitter med mye makt, men utsettes for liten kontroll, sier Thue.

  1. Les også

    Etterforsker politiet for ikke å ha tatt voldtektsanmeldelse på alvor

  2. Les også

    Rystet over politiets behandling av voldtatt kvinne

Hege Salomon er sterkt kritisk til hvordan juryordningen fungerer i voldtektssaker. - Disse tallene signaliserer en systemsvikt, sier Salomon. Foto: Skibstad, Kent

Les mer om

  1. Voldtekt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Derfor kunne voldtektssaken i Hemsedal ende med frifinnelse

  2. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  3. LEDER

    Lett avskjed med juryordningen

  4. NORGE

    Juryordningen avvikles - slik blir den nye rettshverdagen

  5. KOMMENTAR

    Nå er det to fagdommere og fem meddommere som skal avgjøre. Det er nettopp her Eirik Jensen kan ha sin sjanse.

  6. KOMMENTAR

    Bevisførselen i saken mot Eirik Jensen er ferdig. Nå gjenstår eksamen.