Osloby

Markagrensen mindre hellig

Stadig flere osloborgere vil flytte markagrensen for å sette opp tempoet i boligbyggingen.

– Det virker fornuftig å ta litt av Marka når man tenker på boligmangelen i Oslo, vi tenker jo på dem som ikke klarer å få seg bolig. Det er veldig populært å bo her, sier Anette Vold (28) og Lars Benjamin Vold (28) som har bodd like ved markagrensen siden januar. Rolf Øhman

  • Ida De Rosa

– Det er greit for meg at det bygges mer i Marka, men så klart, ikke hos oss, humrer Fred Ljone.

Fra stuen i toppleiligheten i sameiet "Maridalsporten" på Brekke skuer 65-åringen utover Marka og Maridalsvannet i høstens farger oransje, gult og rødt. I kjelleren finnes en smørebod for ski som er like stor som stuen hans. Sykkelstativet er ikke særlig mye mindre dimensjonert. Ljone har sikret seg plass i et av de sist oppførte leilighetskompleksene helt inntil Marka. Men han er ambivalent til om det bør tillates mer bygging i Marka.

Petter Andre (24) og Joachim (21) Sjulstad har gått på rulleski helt fra leiligheten på Torshov. – Et sted må man jo bygge, så det høres ikke urimelig å ta litt av Marka, så lenge det ikke bygges der folk ferdes, som i skiløypene, mener de to. Rolf Øhman

– Jeg har vært involvert i en del boligutbygging selv, og jeg har sett at det er behov for flere boliger. Samtidig er jeg todelt til om man bør røre mer ved Marka. Jeg er egentlig overrasket over at de tillot bygging av disse blokkene.

11 prosent færre vil bevare

Ljone er ikke alene. Flere osloborgere Aften har snakket med, synes det er greit å "ta litt av Marka", så lenge turområdene ikke forsvinner.

For seks år siden var 60 prosent av osloborgerne klare på at markagrensen måtte bevares. Nå mener kun 49 prosent av byens befolkning det samme. Samtidig har andelen av dem som vil åpne for å flytte grensen for å bygge flere boliger, steget fra 26 til 35 prosent. Det viser en ny undersøkelse Respons analyse har gjort på vegne av Aften. Hyggelige tall, men ikke overraskende, mener leder Øystein Sjøtveit (Frp) i byutviklingskomiteen i bystyret.

Les også

«Stang sier at han klarer seg med en blomsterkasse. Det gjør ikke Oslos barn»

— Mye har skjedd siden 2006. Markaloven har kommet, men den har tydeligvis ikke gjort så dypt inntrykk på folk. Samtidig har vi fått ytterligere press på boligmarkedet. Flere tar til seg argumentet om at hvis vi åpner for å bygge flere steder, får vi flere hyggelige steder å bo, og vi kan bidra til å presse boligprisene ned, og ikke opp, sier han.

Tror ikke fortetting er nok

Sjøtveit tror at utviklingen vil fortsette, og at stadig færre osloborgere vil ønske å beholde dagens markagrense så lenge trykket på boligmarkedet stiger. Byrådspartiene argumenterer for at befolkningsveksten best kan møtes gjennom fortetting rundt kollektivknutepunkter i indre by. Sjøtveit tror denne oppfatningen stemmer dårlig overens med boligsituasjonen slik den ser ut fra osloborgernes perspektiv.

— Folk ser at det bygges for få boliger. Og hvis boligbyggingen skal skje innenfor byggesonen, må det bygges tettere og høyere. Men kanskje folk ikke ønsker at det skal bygges tettere og høyere, sier han.

- Byens dyreste boliger

Nora (11) og Jenny (8) Sanaker Carlson har bodd i en enebolig like ved Marka i åtte år. Bestemor Bodil Carlson (69) mener markagrensen burde være hellig. – Det har mye å si for folk at de lett kan komme seg ut i Marka. Begynner man å spise seg innover, er det fort gjort at man bygger mer og mer, mener hun. Rolf Øhman

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) mener på sin side at hverken flytting eller overskridelse av markagrensen er løsningen på byens boligutfordringer. Han mener det er nok areal innenfor byggesonen til å møte den ventede befolkningsveksten. — For det første vil jeg konstatere at det fortsatt så å si er flertall for å bevare markagrensen. 50 prosent er et solid tall i en kommunalpolitisk enkeltsak. Når vi ser at det er færre som vil bevare markagrensen nå, er jeg ikke forundret på grunn av at boligprisene har økt kraftig. Når det er sagt, vil aldri boliger i Marka være prisdempende. Det ville blitt de mest kostbare boligene å bygge i hele byen, fordi det mangler infrastruktur som vei, vann, kloakk og ikke minst kollektivtilbud, sier han.

— Hvis utviklingen fortsetter og flertallet snur: Er dette en sak der man bør lytte til folket?

— Høyre har en lang tradisjon for å ville bevare markagrensen. Jeg tror det blir argumentenes kraft og tyngde som vil avgjøre den saken i fremtiden, sier Fredriksen.

- Tåler å bygge høyere

Les også

Hus uten hage

Også miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) tror det vil gå mange år før man må ty til Marka for å få plass til flere boliger.— Det er helt feil at vi trenger å bygge ned Marka for å ta unna boligbyggingen i Oslo i tiårene som kommer. Fortetting i Oslo by alene kan gi boliger til 150000 mennesker. Hvis vi tar med Akershus blir tallet 400000, sier han.

Statsråden mener Oslomarka blir stadig mer verdifull ettersom byen vokser, og viser til at tur i skog og mark er den viktigste fritidsaktiviteten i den norske befolkningen. Han mener dessuten fortetting rundt kollektivknutepunktene er den mest klimavennlige løsningen.

Kjersti Okstad (34) med Kristian (1) og Madeleine Tressett (29) med Mathea (1) er ambivalente til om det bør bygges ut. – Man kunne sikkert tatt litt, for Marka er stor. Samtidig må det ligge en helhetlig plan bak, og andre områder bør utforskes først. Det kan bli veldig tett i sentrum hvis man skal bygge alt der, sier de to. Rolf Øhman

— Vi tåler å bygge høyere i Oslo og nabokommunene hvis vi bygger med kvalitet. Det er også veldig stor interesse blant utbyggerne om å bygge i sentrum, mens det er mindre interesse i andre deler av byen – særlig i øst. Vi må påvirke utbyggerne til å bygge ut de tomtene som er regulert til boliger. Oslo kommune har en betydelig jobb å gjøre med å sørge for at arealene blir brukt.

Jobber for å overbevise om at Marka må bevares

Gode Marka-opplevelser er viktigst for å dempe byggeiveren, mener Friluftsrådet.

— Vi tar dette på alvor, og skulle gjerne ønske at det var 100 prosent av befolkningen som vil bevare markagrensen som den er i dag, sier leder Hans-Petter Aas i Oslo og omlands friluftsråd.

Friluftsrådet har siden 1930-tallet jobbet for å overbevise utbyggere om at Marka bør forbli et friluftsområde.

— Arbeidet for å ta vare på Marka er vedvarende. Vi møter stadig nye generasjoner som vi må gi informasjon og kunnskap om hva det vil si å oppleve dette unike turområdet. Slik blir de selv de beste forsvarerne av Marka, sier Aas.

Bjørn Faafeng i Naturvernforbundet Oslo og Akershus er på sin side ikke bekymret.

— Det store bildet er at folk flest støtter opp om å bevare markagrensen. Jeg tror resultatet i denne undersøkelsen henger sammen med den debatten som har vært oppe, om at Oslo mangler boliger. Det er en debatt som inntil nylig gjorde folk engstelige, sier han.

Han leder forbundets markagruppe, som jobber spesielt med vern av Marka.

— I løpet av våren har det vært en opphetet diskusjon om prognoser som sier at Oslo skal vokse så og så mye i løpet av noen år. I det senere er det svært mange politikere og folk i forvaltningen som har gitt signaler om at vi kan øke befolkningen uten å røre Marka. Da må vi se på Oslo som region ut over kommunens grenser, sier Faafeng.

Hva mener du? Bør vi tillate bygging i Marka? Si din mening i kommentarfeltet under!

Hver gang Fred Ljone (65) har hjemmekontor, tar han seg en lang tur i Marka, som bokstavelig talt ligger rett utenfor dørstokken hans. Han kan nesten kaste stein i Maridalsvannet fra terrassen, men er usikker på om mer bygging bør tillates. Rolf Øhman

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi vil bygge byen innenfra – ikke ute i Marka | Raymond Johansen

  2. DEBATT

    Kort sagt 22. august

  3. OSLOBY

    Oslos nye byplansjef: – Jeg er avventende til hvordan det blir å leve med fasaden på det nye Munchmuseet

  4. OSLOBY

    Oslo før: Slik gikk det sist kommunen bygde selv

  5. OSLOBY

    Nå åpnes det for boligbygging i støyområder i Oslo. Det kan innebære 120.000 nye boliger til 2030.

  6. DEBATT

    Førerløs byutvikling i de dype skoger