Osloby

Ulven finner seg til rette i Marka

Den ene av ulvene i Østmarka har litt uryddig ganglag, det kan se ut som om den drar på den ene foten også. Det er utrolig hva en erfaren ulveforsker kan lese ut av sporene.

Ikke en gang eksperter synes det er lett å se forskjell på ulvespor og store hunder, sier Petter Wabakken. Men her er han sikker. Gunnar Kagge

  • Gunnar Kagge

Sannsynligvis er det hannen som ikke alltid holder rett linje over vannene nordøst i Østmarka. Petter Wabakken fra Høyskolen i Hedmark ser ikke bort fra at den har vært opptatt av lukt fra alle rådyrsporene i nærheten.

Han snakker som en Sherlock Holmes, små tegn kan fortelle mye om hvordan ulven tenkte da den trasket her for ikke så lenge siden. Så har da også Wabakken fulgt ulvespor i norske skoger de siste 35 årene, fra lenge før øvrigheten godtok at det faktisk fantes ulv her i landet.

Skepsisen var så stor at han ikke fikk ta hovedfagsoppgaven sin om norsk ulv.

Gul grensesetting

— Se tua her, vanligvis ville han skvettet litt på den, for å markere revir. Mye kan tyde på at han var i jaktmodus, sier forskeren.

Les også

Rovdyrforsker: Ulv er ikke ufarlig

Tidligere så vi noen litt eldre spor i den grove snøen, der hadde ulven skvettet gult flere steder.

— Sånn vet vi at de slår seg til her. En streifer bare tømmer blæra helt og går videre. Når et par etablerer seg, skvetter de over alt for å fortelle andre at de skal holde seg unna.

Når solen går ned i vest og fullmånen kommer opp i øst, trenger man ikke være ulv for å kjenne at det er godt å være midt i Østmarka. Plutselig stanser forskerens strøm av kunnskapsformidling, han lytter.

Det er magisk. Fra sør stiger det opp et ul, så et til.

— Akkurat nå, sånn rett før solen går ned, er det ofte at de uler, sier han.

- Så stemmer det at de uler mot månen?

— Det sies ofte, men det kan vel like gjerne være at flere går ute når det er flott måne. Hør nå, dette kan være ulv, men det kan også være et hundespann.

Dessverre, ulingen avsluttes med noe som hører veldig ut som bjeffing, og forskeren er langt fra overbevist om at det var ulvene.

Forskning og politikk

Etter et liv på jakt etter ulvespor er han fortsatt ivrig. Denne helgen har han fire grupper med entusiaster som leter etter spor og tegn rundt i landet. Han skal hjem og få rapporter.

Det er sesong for å kartlegge bestanden. Sannsynligvis er det rundt 50 ulv her i landet, men det er usikre tall.

Wabakken er forbauset over at så få dyr kan holde politikerne travle i nattmøter for å finne kompromisser, journalister til å skrive om regjeringskrise og bygdekrangler til å bli så helt uforsonlige.

Selv vil han ikke si hva han mener i rovdyrpolitikken.

— Jeg er forsker, jeg vil at alle skal få vite hva vi kan fastslå vitenskapelig, så får andre bestemme.

Denne holdningen har gitt ham uvenner i begge leirer. Aktivister liker best forskere som sier det de vil høre.

På parkeringsplassen ble han stanset av to menn fra Østmarkas venner, som lurte på hvor forskeren skulle. De vil også gjerne se spor.

— Inn her, retning Lørenskog, svarte forskeren med svak vitenskapelig presisjon.

I stedet ville han gjerne komme på medlemsmøte og svare på spørsmål.

Hvalper til sommeren

Han tror ikke at mange turgjengere kommer til å få øye på de to ulvene i vinter. Men til sommeren og høsten, når eventuelle hvalper begynner å bevege på seg, kan det bli flere observasjoner.

Les også

Ulv! Ulv? Ja takk!

— En hvalp er ikke like sky. De unge er mer nysgjerrige.

Han snakker om ulv litt som andre beskriver en god, gammel og respektert venn. Han legger vekt på at den er intelligent og slu. Her er det ikke snakk om et dyr med enkle instinkter. Wabakken er overbevist om at ulven kan lære og resonnere.

Ufarlig

Forskeren kan ikke se at folk som bruker skogen har noe å frykte. Ulven vet at de nærmer seg god tid i forveien, og har vett til å holde seg unna. Han tror heller ikke at hundeeiere flest trenger å være redde.

— Det er sjelden ulv får smaken på hund. Hadde disse hatt det, ville de trukket mer ned mot hus der det er hunder, sier han.

Foreløpig er det mye han vil finne ut om de to innvandrerne. Han synes det er rart at ingen har meldt om elgskrotter, for eksempel.

— Ulv som streifer alene tar ofte rådyr. Men når de slår seg sammen virker det som om de bytter diett, da er det plutselig elg på menyen.

Vi får aldri vite sikkert om det var ulv eller hund vi hørte ule. Men så lenge vi ikke fant noen hunder heller, kan det leve videre som et spennende minne om osloborgernes nye naboer.

  1. Les også

    - Her er det første bildet av Oslo-ulven

  2. Les også

    Slik vil Østmarksulven oppføre seg

Ulvene skvetter gult, for å fortelle andre at denne skogen er opptatt. Gunnar Kagge

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Ulven lever som dyr: Flyttet sammen med halvsøsteren som også er hans tante

  2. NORGE

    Ekspert: Denne ulven er det viktig å følge med på

  3. A-MAGASINET

    – Ulven er religion, som en gud, mens vi blir fremstilt som blodtørstige

  4. OSLOBY

    Ti tips til deg som skal kjøpe hvalp

  5. KULTUR

    Reidar Müller: – Jeg vil så gjerne at flere skal bli bedre kjent med det som vokser og rører seg i Marka

  6. OSLOBY

    Se hvordan Østmarka-ulvene jager mus