Osloby

Kun 3 av 51 skoler velger å droppe frivillig Oslo-prøve

Denne uken gjennomfører hovedstadens 10. klassinger en egen Oslo-prøve i digitale ferdigheter. Til tross for at den ikke lenger er obligatorisk, velger kun noen få skoler å stå over.

Nordseter er én av tre skoler som velger å droppe Oslo-prøven i digitale ferdigheter i år. Her ved rektor Gjermund Jørgensen. Ingar Storfjell

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Mens Høyre skryter av Oslo-skolen, har spesielt SV gått til valg på en helt ny dreining i skolepolitikken.

«Vi vil ha slutt på puggeskolen og testregimet som er i dag», sa ordfører Marianne Borgentil Aftenposten da byrådserklæringen ble lagt frem.

De rødgrønne har blant annet valgt å gjøre Oslo-prøvene frivillige, med unntak av prøvene i naturfag.

Oslo-prøvene er utformet spesielt for Oslo-skolen, og kommer i tillegg til statlige kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Her kan du se Oslos prøveplan for skoleåret 2015/2016.

48 av 51 skoler gjennomfører prøven

Det er to Oslo-prøver i naturfag, én på 4. og én på 7. trinn. Disse er fortsatt obligatoriske.

Det betyr at grunnskolene kan velge å doppe totalt tre Oslo-prøver; lesing på 6. trinn og digitale ferdigheter på 7. og 10. trinn.

Denne uken får vi en første pekepinn på hvordan skolene velger å forholde seg til den nye valgfriheten, ettersom Oslo-prøven i digitale ferdigheter på 10. trinn gjennomføres torsdag, fredag og mandag.

En oversikt fra Utdanningsetaten viser at 48 av 51 skoler med ungdomstrinn gjennomfører prøven som planlagt.

Kun tre skoler går motsatt vei: Lofsrud, Nordseter og Ris.

Osloskolene har landets mest omfattende testeregime. Dette er barnas stemme i den kontroversielle debatten:

Har god informasjon om elevene

Nordseter-rektor Gjermund Jørgensen begrunner skolens valg slik:

— Grunnen til at vi har prioritert dette ned i år, er at vi bruker tid og ressurser på innføring av ny IKT-plattform i Osloskolen, samt andre satsingsområder hos oss.

Nordseter-rektor Gjermund Jørgensen. Ingar Storfjell

Rektor legger også vekt på at de kan vise til gode resultater. Han mener i tillegg at de har god informasjon om elevenes kunnskapsnivå.

— Tidligere har denne prøven vært gjennomført på 1. trinn på videregående. Vi har fått tilbakeført resultatene til våre elever, og opplever at vi sitter med et ganske godt bilde av den digitale kompetansen hos våre elever.

  • Har du fått med deg Aftenpostens serie om frafall i skolen? «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Fint å foreta denne vurderingen selv»

Ifølge Jørgensen tar ikke gjennomføringen av prøven spesielt mye tid. Det er analysebiten i etterkant, med iverksetting av tiltak, som er ressurskrevende.

Det er skolene som i hovedsak vet hvor skoen trykker, hvor man bør kartlegge mer og hvilke tiltak man bør sette inn.

— Dette er en nyttig prøve som måler viktig kompetanse, og jeg mener all kartlegging er til det gode så lenge man har tid til å analysere resultatene og iverksett tiltak, Men den biten har vi prioritert ned nå.

Det er ledelsen på skolen som har tatt beslutningen sammen med plangruppen og IKT-ansvarlig på skolen.

- Synes du det er fornuftig at enkelte Oslo-prøver er blitt frivillige?

— Jeg synes det er fint å foreta denne vurderingen selv. Det er skolene som i hovedsak vet hvor skoen trykker, hvor man bør kartlegge mer og hvilke tiltak man bør sette inn. Samtidig har jeg full forståelse for at det er viktig for skoeleier å få et helhetsbilde av Oslo-skolen.

- Prøven gir oss god oversikt

Ellingsrud skole tilhører det store flertallet, som altså velger å gjennomføre Oslo-prøven i digitale ferdigheter.

— Prøven gir oss god oversikt over om vi lykkes med å gi elevene den nødvendige kompetansen. Den gir oss faktabasert kunnskap om den enkelte elevs kompetanse og et grunnlag for å justere og forsterke undervisningen der det er nødvendig, sier rektor Nina Bordewich.

Hun forteller at avgjørelsen ble tatt av ledelsen i samråd med skolens plangruppe, og at saken ble drøftet med leder for matematikkseksjonen.

Forutsetter at lærerne tas med på råd

Utdanningsforbundet registrerer at de aller fleste ungdomsskolene gjennomfører prøven som planlagt, og mener det er greit hvis lærerne er tatt med på råd.

Det er trist hvis rektorer bruker styringsretten sin til å gjennomføre prøver dersom læreren har en faglig begrunnelse for at man ikke skal gjøre det.

— Byrådserklæringen er relativt ny og kun en erklæring. Den er ikke vedtatt politisk. Skolene har lagt inn årets prøver i sine planer, sånn sett er det ikke så rart at ikke flere skoler har endret praksis, sier leder Aina Skjefstad Andersen.

— Vi forutsetter at læreren, som har direkte kontakt med elevene, er med på å avgjøre dette og at vurderingen ikke ligger hos rektor alene.

Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo. Utdanningsforbundet Oslo/ Lars Sørlie

— Det kan bety at 10A skal ha prøven, men ikke 10B?

— Ja, i utgangspunktet mener jeg det. Det er trist hvis rektorer bruker styringsretten sin til å gjennomføre prøver dersom læreren har en faglig begrunnelse for at man ikke skal gjøre det.

Også flere barneskoler vil gjennomføre prøvene

Oversikten til Utdanningsetaten gjelder skoler med ungdomstrinn. Aftenposten har i tillegg sendt e-post til et titalls tilfeldig utvalgte skoler med barnetrinn med spørsmål om de vil gjennomføre Oslo-prøvene eller ikke.

Leseprøven på 6. trinn skal etter planen avvikles i januar, mens prøven i digitale ferdigheter for 7. trinn er satt opp i mars.

Mange svarer at de ikke har tatt en avgjørelse ennå. Ingen svarer at de vil droppe prøvene. De som har bestemt seg, vil fortsette som før. Flere skriver at prøvene gir skolen nyttig kunnskap på individ- og gruppenivå.

Skjefstad Andersen mener det er naturlig at det er skolens Medbestemmelsesutvalg (MBU) som endelig skal vedta om prøvene skal gjennomføres eller ikke.

— Det har vært et ønske fra våre medlemmer at man skal få lov til å vurdere bruk av prøvene ut fra egen elevgruppe. Vi er glad for det som ligger i byrådserklæringen, men jeg tror det er behov for å utdype hva denne frivilligheten betyr.

- Det er kun snakk om tre frivillige prøver i løpet av hele grunnskolen. Har det så mye å si?

— Først og fremst er dette et signal fra byråden, og vi synes det er en bra start. Men vi ønsker å diskutere og se nærmere på dette med unødvendig rapportering og testing, sier Skjefstad Andersen.

Byråden: «Oslo-skolene er veldig ulike»

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) svarer slik på spørsmål om hun er overrasket over skolenes valg:

— Mitt mål er å få en dreining fra for mye administrativt lederskap til et sterkere pedagogisk lederskap. Oslo-skolene er veldig ulike, og det er ikke nødvendigvis slik at alle skal gå samme vei for å oppnå målet. Vi trenger en sterk rektor som tar aktivt stilling til om man skal delta på disse Oslo-prøvene eller ikke. Det å gjøre de frivillige, er et ledd i å fremme deres pedagogiske lederskap.

- De fleste velger å gjennomføre. Hvordan tolker du dette signalet?

— Poenget er at rektor har tatt et aktivt pedagogisk valg knyttet til elevene på den enkelte skole.

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). Ingar Storfjell

— Er det rektor eller lærerne som skal bestemme om skolen skal ha prøvene eller ikke?

— Rektor er øverste pedagogiske leder, men enhver god leder snakker godt med sine kolleger. Jeg regner med at ingen rektorer fatter beslutninger i et vakuum.

Unødvendige prøver i enkeltfag?

Den ferske skolebyråden sier at Oslo kan vise til mange gode resultater. Og at hun har overtatt styringen av en skole som er best i landet til å fange opp elever som sliter.

Den enkelte lærer står fritt til å velge hvor mange prøver og tester man har i det enkelte fag. Her kan det godt tenkes at noen er overivrige.

— Det er ingen tvil om at både de statlige prøvene og de lokale Oslo-prøvene er gode kartleggingsverktøy, men det Oslo ikke er så gode på, og som vi mener må bli bedre, er oppfølgingen av elever som ikke har forventet progresjon, sier Tellevik Dahl.

— Når en av fire ikke fullfører og består videregående i Oslo, er det ikke godt nok.

Tellevik Dahl mener kartlegging er nødvendig for å sjekke hvor elevene står.

— Det er ikke veldig mange obligatoriske prøver i Oslo-skolen i dag. Det vi kan stille spørsmål ved, er om det er unødvendige prøver i enkeltfag som ikke treffer formålet med den pedagogiske opplæringen.

- Hva mener du med det?

— Den enkelte lærer står fritt til å velge hvor mange prøver og tester man har i det enkelte fag. Her kan det godt tenkes at noen er overivrige.

Vil gi rektorene tydelig beskjed

I neste uke skal den nye byråden legge frem byrådserklæringen for rektorene i Oslo. Hun kommer da til å gi beskjed om at skolene ikke må finne på å øve til kartleggingsprøver, hvor formålet kun er å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging.

Klassekampen har skrevet at de siste års resultater tyder på at elevene i Oslo øver på forhånd.

— Vi har ulike prøver og hver type må brukers i tråd med formålet. Dette kommer jeg til å være tydelig på når jeg skal snakke med rektorene. De prøvene man ikke skal øve til på forhånd må man ikke øve til, sier byråden.

«En slik praksis kan være katastrofal for de svakeste elevene», mener universitetslektor Sture Nome.

Skal gjennomgå hele kartleggingssystemet

Den nye byråden varsler samtidig at hun vil igangsette et større forskningsprosjekt hvor man gjennomgår hele kartleggingssystemet i Oslo-skolen.

  1. Les også

    Skolebyråden: - Det blir fortsatt lekser i Oslo

  2. Les også

    Tidligere rektor siktet for å ha forfalsket vitnemål

  3. Les også

    Niåringen var utagerende. Skolens løsning: Isolasjon i nesten ett år.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Forskere skal finstudere osloskolen

  2. OSLOBY

    Det er forbudt å øve til kartleggingsprøver. Bryter denne skolen forbudet?

  3. OSLOBY

    Programmering blir skolefag

  4. NORGE

    Oslos skolebyråd lover flere lærere

  5. OSLOBY

    Les om hvem som får skylden for at det går tregt med digitaliseringen i Oslo-skolen

  6. OSLOBY

    De mest populære skolene har fått mest penger i Oslo. Nå vil byrådet vrake ordningen.