Osloby

Politikerne vil ikke stille krav til skolemat

Politikerne vet lite om maten barna får på aktivitetsskolen.

Oslofrokosten var et fast innslag i skoledagen fra 1932 til 1963. Da skulle varme supper og vellinger erstattes med brødmat og melk. Disse skolejentene koser seg med brødskiver på 1950-tallet. Ragnar Johnsen/Oslo Museum

  • Kjersti Flugstad Eriksen

Lilleborg skole serverer varmmat hver dag. Brødmat og kornblandinger er gjengangere på aktivitetsskolenes menyer. På Disen aktivitetsskole må barna ha med matpakke selv. De får frukt tre ganger i uken.

Les også

Skolemat får slakt: Dårlig på smak og næringsinnhold

— For noen år tilbake vurderte vi behovet for matservering og valgte heller å bruke ressurser på varierte og læringsstøttende aktiviteter, sier assisterende rektor Terje Bergersen. Uansett hva barna spiser, betaler foreldrene 51 kroner i måneden for mat.

Les også

Null grønt for 2,50

I Aften sist onsdag kritiserte de tre kjente kokkene Wenche Andersen, Andreas Viestad og Lars Erik Underthun maten som serveres på aktivitetsskolen. For dårlig kvalitet, mente de, og etterlyste engasjement fra politikerne og krav til hva slags mat barna får.

Vil ikke endre

Men Øystein Sundelin (H), leder i kultur— og utdanningskomiteen, vil ikke endre status quo.

- Jeg tror det skal være opp til den enkelte skole hvordan man velger å gjøre det. Og tilgangen til tips og råd om hvordan man kan lage sunn mat, er ganske stor, sier Sundelin.

- Sunn mat til mange for lite penger er vel ikke så lett?

Les også

- Ihjelkokt og næringsfattig

— Dette skal ikke være et måltid som dekker dagsbehovet for proteiner og vitaminer, men et mellommåltid så man ikke går på tomgang. Vi kan forvente at skolene gjør det best mulig, sier Sundelin.Han vil ikke hjelpe skolene med det.

— Det får være grenser for hva man skal sende av direktiver fra Rådhuset. Man må stole på at folk kan tenke selv også.

Ønsker kartlegging

Gülay Kutal (SV), medlem av kultur- og utdanningskomiteen, hadde selv barn i aktivitetsskolen for noen år siden.

Les også

Best i byen på skolemat?

— Jeg vet hvor utrolig mye små barn setter pris på god mat og variasjon, og at måltidene blir servert på en god måte, for eksempel at det er laget et ansikt av agurk på brødskiven, sier Kutal. - Tenker du i retning hjerteformede egg?

— Jeg tror at den ekstra tiden det tar er en god investering i å få barn til å spise sunt, sier Kutal. Hun trenger mer kunnskap om nivået på maten før hun kan si om det er mer penger som skal til.

— Jeg ønsker meg en kartlegging av hva man egentlig får for pengene. Jeg er ganske overbevist om at det først og fremst handler om fokus, ikke om penger.

Nei til nivåkrav

Andreas Halse (Ap) er nestleder i utdanningskomiteen. Han innrømmer at han ikke vet så mye om ståa på maten som serveres på aktivitetsskolen, men han vil ikke stille noe krav til nivået.

Les også

Frykter matpakketrend kan skape klasseskille

— Min første reaksjon er at man må stole på kompetansen til de som er ute i aktivitetsskolene. Disse kokkene kan for eksempel informere om hva som er god og riktig mat, sier Halse. Han vil ikke øke beløpet for matpenger.- Nei. SFO er dyrt nok som det er i dag.

Det sentrale skolematkjøkkenet i Lakkegata tilberedte ofte suppe, og fikk dermed navnet "Slurpen". Bildet er fra rundt 1910–1915. Ukjent fotograf/Oslo Museum

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kan gratis skolemat utjevne sosiale helseforskjeller?

  2. NORGE

    Foreldre misfornøyd med barnehagematen

  3. SPREK

    Slik skal barnehager og SFO få sunnere mat

  4. DEBATT

    Ikke finnes det kjøkkener, og ikke finnes det kokker. Hvor er realismen i skolemat-debatten?

  5. SPREK

    Da koronakrisen kom, endret familien vaner. Her er elleve råd til en sunnere hverdag.

  6. OSLOBY

    Oslo Høyre vil kartlegge språket til barnehagebarn. «Testhysteri», mener skolebyråden.