Osloby

Dette er Oslos beste byggeprosjekter

Årvollskogen er et av byens 20 mest perfekte boligprosjekter, ifølge Oslo kommune. Se bildene - og les arkitektenes dom over skrytelisten.

Kjempekomplekset kloss opp til Lillomarka består av 300 leiligheter. Det er tegnet av arkitektfirmaet Jensen og Skodvin og sto ferdig i 2007. Årvollskogen har egen barnehage og et stort, grønt gårdsrom. Ingar Storfjell

  • Bjørn Egil Halvorsen

64 leiligheter, bygget i 2008. Ingar Storfjell/Aftenposten

Marienfryd høyhus, Hovinveien 39, Ensjø. 80 leiligheter, bygget 2011. Ingar Storfjell

Tiedemannsjordet, Bertrand Narvesens vei 1–53. 187 leiligheter + 16 townhouse, 2007. Ingar Storfjell

Kingos gate 15-21, Ila. Antall boenheter:125 leiligheter. Ferdigstilt: 2005 Ingar Storfjell

Quadraturen, Dronningens gate 15, sentrum. 211 leligheter fra 2007. Ingar Storfjell

Waldemars hage 1-6, sydkvartalet, Ila. 237 leiligheter fra 2006 Ingar Storfjell

Lille Bislett 2-4, Dalsbergstien 19. Antall boenheter: 224 leiligheter Ingar Storfjell

Parkveien 5 b-c. 9 boenheter fra 2011. Trygve Indrelid

For trangt, for mørkt, manglende utearealer.

Rett og slett for dårlig kvalitet. Det siste året har kritikken haglet mot nye boligprosjekter og Oslo kommunes fortettingsstrategi. Nå har byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) lei av kritikken.

I vår satte han Plan-­ og bygningsetaten i gang med å lage en eksempelsamling på det motsatte – boligprosjekter med god arkitektonisk, bruksmessig og estetisk kvalitet.

Nå er skrytelisten klar. Den består av 20 prosjekter.

Klikk på bildene over artikkelen for å bla deg gjennom noen av byggeprosjektene Oslo kommune er mest fornøyd med.

— Vi har bygget 35.000 nye boliger de siste ti årene. Ikke alle er blitt like bra, mens noe er blitt helt topp. Hensikten med denne rapporten er å ta lærdom av de gode eksemplene og skape debatt, sier byråden.

Fortsatt kritiske

Men ekspertene bifaller ikke nødvendigvis kommunens skryteliste. Vi har fått leder Ellen Haukaas i Oslo Arkitektforening (OAF) og sivilarkitekt Bård Isdahl i Byboligaksjonen til å vurdere et knippe av eksemplene byråd Bård Folke Fredriksen har trukket frem som de aller, aller beste (se nederst i saken).

Haukaas er enig i at Årvollskogen er et flott og spennende prosjekt. Men samtidig er det nokså atypisk, siden det er stor boltreplass både i gårdsrom og utenfor byggene. Nettopp dette mener hun politikerne må ta mer ansvar for fremover.

— Norske boliger holder høy standard. Men politikerne glemmer ofte det som er utenfor husveggen: fine lekeplasser og at det skal være koselig å gå mellom husene, sier Haukaas.

Isdahl tar hardere i. Han mener Årvollskogen med sin luftige beliggenhet egentlig ikke hører hjemme i en slik rapport. For hovedproblemet er at altfor mange boliger stappes inn på et begrenset område i indre by, mener han.

— Det er greit å bruke ledige tomter. Men man må unngå overutnyttelse. Det blir som å pisse i buksa for å holde seg varm: En kortsiktig løsning, sier Isdahl. Han mener politikere og planmyndigheter ignorerer et viktig virkemiddel i fortettingsdebatten: Begrensning av bilbruken.

— Det er viktigere enn tetthetsdiskusjonen. Med mindre trafikk kunne man sluppet barna ut i gaten for å leke. Sånn som på 50-tallet, sier han.

Kun 1 er vellykket

Av de 20 prosjektene som byrådet har omtalt i rapporten, er Isdahl hundre prosent enig i kun ett av dem: Pilestredet Park.

— Det ble så bra fordi reguleringsplanen ble godkjent for over ti år siden – på en tid da økonomien ikke presset tettheten opp i samme grad som nå, sier han.

Fikk mer plass

Egil Smalberget og lille Hero nyter solskinnet på plenen i Årvollskogen. Smalberget synes området er flott, men miljøet kan bli noe homogent. - Det er stort sett barnefamilier eller seniorer som bor her, sier han. Ingar Storfjell

Magnus Utne Gulbrandsen (29) og kona bodde tidligere i ett av prosjektene som er blitt offentlig kritisert; Carl Berner Terrasser. Men det var ikke derfor de flyttet til den nå kvalitetserklærte Årvollskogen i 2010.— Vi ventet William på den tiden og ville ha det litt roligere og bo litt nærmere Marka. Utearealene her er kjempefine. Det er mye bedre å kunne være rett utenfor døren enn å måtte gå ti minutter til en park i byen, sier Gulbrandsen.

Bra eller bånn?

Fra tommelen opp til trist og leit. Her er vurderingene fra leder Ellen Haukaas i Oslo Arkitektforening og sivilarkitekt Baard Isdahl i Byboligaksjonen.

<b>Røa Have, Vækerøveien 191–193 </b><b>Antall boenheter:</b> 64 leiligheter<b>Utbygger:</b> Røa Centrum AS<b>Arkitekt:</b> LPO Arkitekter<b>Ferdigstilt:</b> 2008<b>EH: </b>Veldig fint prosjekt! Det er bra at de fortetter med leiligheter i området – det er et knutepunkt med god infrastruktur, men hittil dominert av småhus med lav tetthet. Boligene ligger ved en trafikkert vei. Det er imponerende hvordan utbygger/arkitekt har klart å kombinere det offentlige med det halvprivate/intime. Fine og holdbare materialer både på bygningen og på bakken. Det er omtenksomt plantet, lagt forskjellig type belegning på bakken, benker og belysning. <b>BI:</b> Kjenner ikke prosjektet godt nok til å kommentere. Ingar Storfjell

Røa Have Vækerøveien 191–193 Antall boenheter : 64 leiligheter Utbygger : Røa Centrum AS Arkitekt: LPO Arkitekter Ferdigstilt : 2008

EH : Veldig fint prosjekt! Det er bra at de fortetter med leiligheter i området – det er et knutepunkt med god infrastruktur, men hittil dominert av småhus med lav tetthet. Boligene ligger ved en trafikkert vei. Det er imponerende hvordan utbygger/arkitekt har klart å kombinere det offentlige med det halvprivate/intime. Fine og holdbare materialer både på bygningen og på bakken. Det er omtenksomt plantet, lagt forskjellig type belegning på bakken, benker og belysning.

BI : Kjenner ikke prosjektet godt nok til å kommentere.


<b>Lille Bislett 2-4, Dalsbergstien 19</b><b>Antall boenheter:</b> 224 leiligheter <b>Utbygger:</b> Olav Thon Gruppen<b>Arkitekt:</b> Dyvik Arkitekter AS<b>EH:</b> Jeg kunne godt tenkt meg å bo her selv. Det virker veldig barnevennlig, men blir de grønne fellesområdene faktisk brukt, eller er de mest til pynt? Samtidig er nok også dette et eksempel på avstengt fellesskap. Bra at det er butikker, store vinduer og mye som skjer i første etasje!<b>BI:</b> Et fint prosjekt med mange kvaliteter. Det positive er at tettheten er lav, og bygningsmassen er fordelt slik at det slippes mye lys inn i gårdsrommet. Litt trist i gårdsrommet, men det er bare detaljer. Ingar Storfjell

Lille Bislett 2-4 Dalsbergstien 19 Antall boenheter: 224 leiligheter Utbygger : Olav Thon Gruppen Arkitekt: Dyvik Arkitekter AS

EH: Jeg kunne godt tenkt meg å bo her selv. Det virker veldig barnevennlig, men blir de grønne fellesområdene faktisk brukt, eller er de mest til pynt? Samtidig er nok også dette et eksempel på avstengt fellesskap. Bra at det er butikker, store vinduer og mye som skjer i første etasje!

BI :Et fint prosjekt med mange kvaliteter. Det positive er at tettheten er lav, og bygningsmassen er fordelt slik at det slippes mye lys inn i gårdsrommet. Litt trist i gårdsrommet, men det er bare detaljer.

<b>Parkveien 5 b-c, </b><b>Antall boenheter: </b>9 leiligheter<b>Utbygger:</b> Infill AS<b>Arkitekt: </b>KIMA arkitektur AS<b>Ferdigstilt:</b> 2011<b>EH: </b>En designperle som alle arkitekter sikler på, men det representerer noe helt marginalt på boligmarkedet. Et prosjekt få har råd til å bo i, til tross for de mikroskopiske leilighetene. <b>BI:</b> Prosjektet er så lite at det egentlig går under radaren – det blir marginalt. Men det er greit på sitt vis, og flinke arkitekter står bak. Det er OK at det bygges endel slike serier i byen, så lenge de ikke blir for mange og dominerende. Indrelid Trygve

Parkveien 5 b-c Antall boenheter: 9 leiligheter Utbygger: Infill AS Arkitekt: KIMA arkitektur AS Ferdigstilt: 2011

EH : En designperle som alle arkitekter sikler på, men det representerer noe helt marginalt på boligmarkedet. Et prosjekt få har råd til å bo i, til tross for de mikroskopiske leilighetene.

BI: Prosjektet er så lite at det egentlig går under radaren – det blir marginalt. Men det er greit på sitt vis, og flinke arkitekter står bak. Det er OK at det bygges endel slike serier i byen, så lenge de ikke blir for mange og dominerende.

<b>Marienfryd høyhus, Hovinveien 39, Ensjø</b><b>Antall boenheter:</b> 80 leiligheter<b>Utbygger:</b> Veidekke<b>Arkitekt:</b> LPO Arkitekter<b>Ferdigstilt:</b> 2011<b>EH: </b>Bra med gjenbruk, og fint med høyhus i luftige omgivelser! Forbedringene i fasadene har både gitt bygningen en ny, tiltrengt funksjon (bolig) og gledet nabolaget. Ensjø har fått et vakrere landemerke å forholde seg til enn før. <b>BI:</b> Så høye boligbygg er tvilsomme. I alle fall hvis det skal bo barn der – da bør det helst være maks fem til seks etasjer. Det spørs også hvor gode uteforhold de får når hele fortettingsprosjektet er gjennomført. Jeg er skeptisk til at man stapper det så tett på Ensjø. Ingar Storfjell

Marienfryd høyhus

Hovinveien 39, Ensjø Antall boenheter : 80 leiligheter Utbygger : Veidekke Arkitekt : LPO Arkitekter Ferdigstilt: 2011

EH: Bra med gjenbruk, og fint med høyhus i luftige omgivelser! Forbedringene i fasadene har både gitt bygningen en ny, tiltrengt funksjon (bolig) og gledet nabolaget. Ensjø har fått et vakrere landemerke å forholde seg til enn før.

BI: Så høye boligbygg er tvilsomme. I alle fall hvis det skal bo barn der – da bør det helst være maks fem til seks etasjer. Det spørs også hvor gode uteforhold de får når hele fortettingsprosjektet er gjennomført. Jeg er skeptisk til at man stapper det så tett på Ensjø.

<b>Kingos gate 15-21, Ila</b><b>Antall boenheter:</b> 125 leiligheter<b>Utbygger:</b> Viken Eiendomsutvikling AS<b>Arkitekt:</b> Spor Arkitekter AS <b>Ferdigstilt:</b> 2005<b>EH:</b> Her virker det fint å bo, takket være nærheten til Iladalen. I en annen setting tror jeg ikke man ville sett to ganger på dette prosjektet. Bebyggelsen sperrer mellom Vøyensvingen og parken, den er avstengt fra nabolaget og tillater ikke gjennomgang for offentligheten. Et prosjekt jeg ville foretrukket å bo i selv fremfor å være nabo til.<b>BI: </b>Kan man kalle dette et fortettingsprosjekt? Det er jo bygget inn mot et parkområde og erstatter et kommunalt bygg som sto her før. Prosjektet har absolutt kvaliteter, men gårdsrommene er triste. Ingar Storfjell

Kingos gate 15-21 Ila Antall boenheter: 125 leiligheter Utbygger: Viken Eiendomsutvikling AS Arkitekt: Spor Arkitekter AS Ferdigstilt: 2005

EH: Her virker det fint å bo, takket være nærheten til Iladalen. I en annen setting tror jeg ikke man ville sett to ganger på dette prosjektet. Bebyggelsen sperrer mellom Vøyensvingen og parken, den er avstengt fra nabolaget og tillater ikke gjennomgang for offentligheten. Et prosjekt jeg ville foretrukket å bo i selv fremfor å være nabo til.

BI: Kan man kalle dette et fortettingsprosjekt? Det er jo bygget inn mot et parkområde og erstatter et kommunalt bygg som sto her før. Prosjektet har absolutt kvaliteter, men gårdsrommene er triste.

FS00043489.jpg Ingar Storfjell

Quadraturen Dronningens gate 15, sentrum Antall boenheter: 211 leiligheter Utbygger: Linstow Eiendom AS Arkitekt: Kritt Arkitekter Ferdigstilt: 2007

EH: Veldig fint. Oslo har mange flotte, gamle bygninger som kan/bør gjenbrukes. Bra når antikvariske myndigheter får til et så konstruktivt samarbeid med utbygger/arkitekt. Prosjektet inspirerer, men er ikke typisk. Et stort pluss for Kvadraturen å få flere boliger til området. Veldig sterk demonstrasjon av at private uterom ikke behøver å skje på bekostning av det offentlige.

BI: Prosjektet har egentlig ikke et gårdsrom – det er okkupert av kafeer og butikker. Hvis det kommer barn hit, er de henvist til å leke på taket. Men det kommer neppe så mange barn, leilighetene er knøttsmå. Jeg håper ikke dette prosjektet er retningsgivende for nye boliger i Kvadraturen. Men isolert sett er det akseptabelt.

Waldemars hage. Ingar Storfjell

Waldemars hage 1-6

Sydkvartalet, Ila Antall boenheter: 237 leiligheter Utbygger: Armada Eiendom AS Arkitekt: Dark Arkitekter Ferdigstilt: 2006

EH: Et skoleeksempel på "avstengte fellesskap". Det vil si at omgivelsene tilfører boligene mye fint, mens boligene ikke tilfører noe tilbake. De er seg selv nok. Men samtidig ser man hva gjennomføring og vilje til å yte det "lille ekstra" har å si. Dette byggetrinnet er blitt veldig fint og populært, mens byggetrinn 2, som kom senere, ser billig og trist ut.

BI: Svært knappe utearealer på bakken som langt på vei er spist opp av store sykkelskur. Prosjekterte, og så vidt jeg vet byggemeldte, felles takterrasser er i praksis nesten helt privatisert, det vil si solgt som terrasser for enkeltleiligheter. Prosjektet ruver uforholdsmessig i nabolaget og har mørklagt boligene i gatene bak.

<b>Tiedemannsjordet, Bertrand Narvesens vei 1–53. </b><b>Antall boenheter:</b> 187 leiligheter + 16 townhouse<b>Utbygger:</b> Ferd Eiendom<b>Arkitekt:</b> Scala Arkitekter AS<b>Ferdigstilt:</b> 2007<b>EH: </b>Høy tetthet, gode utearealer. Krevende, men godt gjennomført i en del av byen der utbyggerne ikke får mest tilbake pr. kvadratmeter og derfor gjerne sparer litt på budsjettene. Et stort, nesten ruvende kvartal som likevel gir noe til omgivelsene. Kjedelige/lukkede fasader mot sidegatene, men nabolaget inviteres inn til et felles parkrom. Virker barnevennlig. <b>BI:</b> Et sympatisk anlegg – ikke så høyt, og spennende arkitektur. Problemet her er tettheten – det er for mange kvadratmeter på tomten. Prosjektet hadde vært fin, hvis de ikke hadde tettet igjen med rekkehus. Gårdsrommet blir på en måte privatisert og for lite. Hele Ensjøbyen kommer i dette området, og jeg tviler på om jeg ville sendt ungene ut for å leke. Ingar Storfjell

Tiedemannsjordet Bertrand Narvesens vei 1–53. Antall boenheter: 187 leiligheter + 16 townhouse Utbygger: Ferd Eiendom Arkitekt: Scala Arkitekter AS Ferdigstilt: 2007

EH : Høy tetthet, gode utearealer. Krevende, men godt gjennomført i en del av byen der utbyggerne ikke får mest tilbake pr. kvadratmeter og derfor gjerne sparer litt på budsjettene. Et stort, nesten ruvende kvartal som likevel gir noe til omgivelsene. Kjedelige/lukkede fasader mot sidegatene, men nabolaget inviteres inn til et felles parkrom. Virker barnevennlig.

BI: Et sympatisk anlegg – ikke så høyt, og spennende arkitektur. Problemet her er tettheten – det er for mange kvadratmeter på tomten. Prosjektet hadde vært fin, hvis de ikke hadde tettet igjen med rekkehus. Gårdsrommet blir på en måte privatisert og for lite. Hele Ensjøbyen kommer i dette området, og jeg tviler på om jeg ville sendt ungene ut for å leke.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Eksperter om nye boliganlegg: Avvisende arkitektur, for dårlige materialer

  2. OSLOBY

    Her endte Fabian Stangs hoppkarrière

  3. OSLOBY

    Metamfetamin øker i Oslo

  4. OSLOBY

    Førstehjelp på to hjul

  5. OSLOBY

    Bystyret vedtok skole med mini-skolegård

  6. OSLOBY

    Regn med kaos her i tre år