Osloby

Lange ventelister for kortreist økologisk mat

Det er ekstreme ventelister for å abonnere på kortreist mat i Oslo.

- Besteforeldrene mine hadde stor gård. Jeg savner det her i byen. Jeg synes det er fint å vite hvor maten kommer fra, sier Dragana Surkalovic (til venstre). Her pakker hun grønnkål på dugnad sammen med Sigrid Lunn. Ingar Storfjell

  • Sol Sigurjonsdottir

Samlebåndet går i Mathallen. Kasser på kasser med grønnkål, spisskål og hvitløk fra Hurum i Buskerud, te fra Lom og knutekål fra Eidsberg i Østfold skal pakkes og sendes. Oslo Kooperativ har 777 medlemmer som kan bestille ferdige grønnsaksposer — og godt over 1000 Oslo-borgere står på venteliste for å bli medlem.

- Vi merker at dette er noe folk vil ha, sier Mads Pålsrud, styremedlem og pakkeansvarlig for dagens matposer.

Les også:

Les også

Drømmen om det grønne

- Går rett inn i «tidsånden»

Siden oppstarten i fjor vår er ventelistene bare blitt lengre og lengre.

Samme mønster går igjen hos andre typer økologiske tilbydere: Både parsellhagene og andelsbrukene, hvor man bidrar til å høste inn egne grønnsaker, har lange ventelister.

- Moteriktig, sunt, bærekraftig, etisk riktig — kortreist mat er et positivt ladet tema på mange måter. Det går rett inn i «tidsånden». Jeg tror vi kommer til å se mer og mer av denne typen tilbud av kortreist mat, sier Annechen Bugge, som forsker på nordmenns spisevaner på SIFO.

Hun bekrefter at man ser en økende interesse i samfunnet for alle aktiviteter som er knyttet til mat, og særlig knyttet til det lokale og kortreiste.

- Vil ha mat med historie

- Det vi ser, er en økende opptatthet av sunnhet og helse. Stadig flere ønsker et råvarebasert kosthold, og forbrukerne legger vekt på å lage mat fra bunnen av. Folk ønsker mat med en historie. Mange vil gjerne kunne servere gulrøtter fra andelslandbruket eller fra en lokal gård, og vi produserer også maten i økende grad selv.

Ikke bare kål og poteter: Kortreist mat i Norge inkluderer også hvitløk fra Hurum.

Bugge peker på at mange av de mest populære bloggene handler om mat, og at man stadig ser bøker om kortreist mat som topper bestselgerlistene.- Temamat er blitt viktigere for folk. Det er en kritikk av den konvensjonelle industrien for matvareproduksjon. Man vil tilbake til noe friskt og naturlig, og vi ser at mange forbrukere ønsker å kjøpe norsk og kortreist.

— En selvfølge

Hanna Halpren, daglig leder på Restaurantakademien i Stockholm, sier at trenden er global. Hun tror at økologisk og kortreist mat etter hvert vil bli en selvfølge.

- Det vi ser, er at vi mennesker ikke kjenner oss helt trygge. Vi vil tilbake til den gamle, gode verden, men på en moderne måte. Vi vil at bonden skal komme til byen. Vi vil ikke tilbake til landet, men vi vil at landet skal komme til oss, sier hun.

Neste uke vil Kooperativet ta opp 500 nye medlemmer. Dermed halveres ventelisten. Mange har ventet i nesten ett år.

- Det er synd at vi ikke kan åpne opp for alle, det har med kapasiteten å gjøre, sier Helene Austevoll, styremedlem i Oslo Kooperativ. For henne var det ideen om at økologien blir satt ut i praksis, som gjorde henne interessert i å bidra til Kooperativet.

- Jeg har tidligere jobbet med økologi, og har et iboende engasjement for økologi og bærekraftig landbruk. Initiativ som gjør at vi kan komme nærmere bøndene, og engasjerer meg veldig. Man får et helt annet forhold til å spise maten når man vet hvor den kommer fra.

Trenger mer plass

Det finnes flere typer abonnementsordninger for frukt og grønt i Oslo. Kooperativet skiller seg ut ved at de er drevet på dugnad. Her må medlemmene selv bidra, enten ved å pakke poser eller med å drifte organisasjonen. De kaller seg et «arbeidsfellesskap».

Nå ønsker de å starte lokale kooperativer rundt omkring i Oslo, og er allerede på utkikk etter passende lokaler på Tøyen. Flere andre byer er interessert i å følge etter.

- Vi håper at vi kan få på plass nye lokaler i Gamle Oslo i løpet av høsten, sier Austevoll.

Tilbake på Mathallen pakker de poser for rundt 150 personer. Litt færre enn normalt, nå som det er sommerferie.

- Jeg tror det er mange forskjellige inngangsvinkler til hvorfor folk ønsker dette. Det kan være helse, miljø eller politisk. Det er hakket lettere enn et andelslandbruk, men samtidig skaper det bevissthet rundt økologi og bærekraft.

Det er en direkte link mellom bonden og forbruker som jeg tror mange setter pris på, sier pakkeansvarlig Pålsrud.

Ventelister for hageflekk

I år er det ventelister ved samtlige av Oslos parsellhager.

I år er det for første gang venteliste på samtlige av Oslos parsellhager. De som står i kø nå, må regne med å vente i flere år.- Det har alltid vært noen få parseller ledige hvert år, men nå registrerer vi for første gang ventelister alle steder, sier Siri Haavie, samfunnsviter og redaktør for Osloparsellhager.no. Hun har fulgt utviklingen tett de siste ti årene, og har merket den stadig økende interessen.

Mer enn doblet ventelisten

Ventelisten har mer enn doblet seg siden 2010, da færre enn 400 personer sto på venteliste. Nå venter over 1000 personer eller familier på å få tildelt sin egen, grønne flekk.

- Det har virkelig tatt seg opp de siste årene. Det er helt klart at det er i vinden. Det er en økt bevissthet i samfunnet om hva man spiser, og mange ønsker å dyrke egne grønnsaker. Det er også mange småbarnsfamilier som vil ha en hageflekk. Det å leve urbant og samtidig ha en hage er ikke lenger noen motsetning, sier Haavie.

- Å være parselldyrker har stor betydning for både fysisk og psykisk helse. I tillegg fungerer det som en møteplass i byen mellom ulike mennesker, så det er mange fordeler ved å ha en parsellhage, sier hun.

Må vente i opptil ti år

De mest populære parsellhagene i Oslo er også byens eldste. Egebergløkka parsellhage ble etablert i 1917 som «potetparsellen». I dag er det mer enn 200 personer som står på venteliste for en av de 60 parsellene. Geitmyra ble etablert som skolehage i 1909.

I dag er det både skolehager og parsellhage her, med over 400 personer på venteliste. Ventelisten her er nå så lang at man må regne med opptil ti års ventetid. For en hageflekk på Ola Narr må de drøye 200 personene på ventelisten regne med å smøre seg med tålmodighet i fem år.

Jana Veitunhansl har fått oppfylt drømmen om egen parsellhage i Oslo. Ingar Storfjell

Jana Veitunhansl er en av dem som har parsell i Oslos mest populære parsellhage, Geitmyra. Hageflekken deler hun med to andre, på den måten blir det mindre jobb å vedlikeholde kjøkkenhagen. - Jeg ser at det er blitt veldig populært. Det er mange innom her, og miljøet er blitt mer blandet enn det var. Her er det familier og eldre, og folk fra alle land, sier hun.

Hun fikk fast plass for tre år siden, og har siden den gang dyrket diverse grønnsaker, salater, bønner, rødbeter og mer.

- Besteforeldrene mine hadde stor hage. Jeg har også jobbet på økologisk bondegård i Lom tidligere, og ville gjerne ha min egen hageflekk i Oslo også. Det smaker veldig mye bedre enn det man får kjøpt i butikken.

  1. Les også

    Under kniven

  2. Les også

    «Både yoga og musikk handler om disiplin»

  3. Les også

    «Jeg klarer ikke å si noe pent om engangsgriller»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Drømmen om det grønne

  2. OSLOBY

    Dyrker grønnsaker i asfaltjungelen

  3. OSLOBY

    I høst kommer den første jordbruksmeldingen for Oslo

  4. KULTUR

    Bymarkens grøde

  5. ØKONOMI

    Jordbruksopprøret

  6. KOMMENTAR

    By og land, hand i hand!