Else Kåss Furuseth er komikeren som åpent fortalte om morens og brorens selvmord i forestillingene Kondolerer og Gratulerer. 10. september åpnet hun hjemmet sitt for hele Oslo på verdensdagen for selvmordsforebygging. Omtrent 850 mennesker var innom.

– Jeg så at det kom folk som sto stille langs veggen. Jeg håper de som var innom fikk en opplevelse av at det går an å komme hjem til folk. At det går an å være mange sammen, og å snakke om ting som er vanskelig, sier hun.

På markeringen stekte Vaffelgutta vafler, en rekke band spilte frivillig, og det var panelsamtaler med psykologer og fagfolk. I forkant lurte Furuseth på om hun kunne kalle det en «festival». Var det greit å ha det litt gøy selv om temaet var selvmord?

– Jeg tror vi ikke alltid trenger å være alvorlige selv om vi snakker om alvorlige ting. Depresjon er jo ikke smittsomt. Tristhet er ikke som klamydia, sier hun og ler.

– Hva skal man bruke slike verdensdager til? Ofte stopper det med ballonger og brosjyrer. Jeg hadde lyst til å gjøre noe mer ut av det, sier Else Kåss Furuseth, som åpnet hjemmet sitt for 850 mennesker på verdensdagen for selvmordsforebygging i september.
Signe Dons

Drømte om leilighet over Saga kino

Under oppveksten på Jessheim handlet turer til Oslo om kino og bading for Furuseth. Lenge drømte hun om å bo over Saga kino, så hun kunne ta heisen ned til kinosalen. Hun flyttet hit i 1998, og de siste årene har hun bodd på Bislett.

– Det fineste stedet i Oslo er på toppen av Stensparken, der man kan se utover alle takene, som om man var i Paris, sier Furuseth.

Men aller best liker hun menneskene i hovedstaden.

– Før jobbet det en som het Jonna på Jokern på Adamstuen. Hun kjente alle i nabolaget. Og så er det Tante B – tanten til en venninne av meg. Møter jeg henne, vet jeg at jeg må forskyve alle planene for dagen med en time, for hun er så skravlete.

Les om andre nominerte til Årets osloborger her:

Det hun liker minst, er at Oslo kan være en ensom by.

– Da jeg gikk på Blindern, føltes det som jeg møtte 33.000 nye mennesker hver dag, men likevel hadde jeg ikke noen å si ha det til.

Selv om det er stort kulturtilbud og mye som skjer, er det mange som sitter alene i leilighetene sine. Det er ikke lenger vanlig å bli kjent med naboene sine eller stikke på spontanbesøk.

– Det er kanskje fordi alle er så travle, meg selv inkludert. Jeg skulle ønske vi var flinkere til å invitere hverandre hjem, sier hun.

– Da jeg intervjuet personer som hadde overlevd selvmordsforsøk, trodde jeg de ville være mer kritiske til hjelpeapparatet. I stedet snakket de først og fremst om den ene personen som hadde vært viktig for dem, sier Else Kåss Furuseth.
Signe Dons

– Selv ett menneske kan bety noe

Etter forestillingene Kondolerer og Gratulerer, har Furuseth engasjert seg i psykisk helse. I høst var hun programleder i miniserien Else om: selvmord, der hun snakket med mennesker som hadde overlevd selvmordsforsøk.

– Det viktigste jeg lærte fra de samtalene var at nesten alle fortalte om ett annet menneske som hadde betydd noe for dem. Jeg tror man ofte undervurderer hvor mye man kan bety for andre, sier Furuseth.

Hun understreker at det ikke handler om å dele ut skyld, men om at det er lov å bry seg, og å være til bry.

– Åpenhet handler ikke først og fremst om å si fra hvordan man har det på Facebook, men å være ærlig face-to-face, sier Furuseth, og legger til at det er mange man kan snakke med som har taushetsplikt, som fastlegen eller døgnåpne hjelpetelefoner.

– Det triste i livet mitt lever jeg godt med. Men det er mange som snakker til meg om hvordan de har det, på 37-bussen eller på butikken. Det har lært meg noe om at vi trenger hverandre, sier hun.