Osloby

Oslo mangler idrettsanlegg. I fjor ble halvparten av midlene til bygging av anlegg ikke brukt.

Oslo har landets dårligste dekning av idrettsanlegg. Hvorfor er det sånn? Hva trenger vi? Hvor er det plass til anleggene vi mangler?

Er dette et idrettsanlegg? Skolegården på Ila skaper kanskje ikke olympiske mestre, men den innbyr til at barna er i fysisk aktivitet. Foto: Stein Erik Kirkebøen

  • Stein Erik Kirkebøen

– Vi har en kraftig underdekning av idrettsanlegg. Det er ikke unaturlig at vi har dårligere anleggsdekning per innbygger enn småbyer og distriktene. Men det er ikke naturlig at vi mangler flere titalls kunstgressbaner på å ha samme dekning som Bergen, sier byråd for kultur, frivillighet og idrett, Rina Mariann Hansen.

Hun mener det forrige byrået har skylden:

– I 2015 brukte Oslo opp mindre enn halvparten av midlene som var bevilget til idrettsanlegg, 284 av 577 millioner. Det skyldes blant annet at det var bevilget midler til anlegg som ikke var utredet og kvalitetssikret, de var ikke klare til å bygges. Sånn kan vi ikke ha det.

- Vi tok grep for å få mer fart

Erik Lae Solberg (H) var finansbyråd i forrige byråd, og mener det tok grep for å løse problemet med investeringsmidler som ikke ble benyttet.

  • Oslo er ikke bare dårligst i landet når det gjelder idrettsanlegg. Byen er også dårligst til å søke om penger.

– Noe skyldes at penger ble utbetalt på et senere tidspunkt uten at byggingen av anlegg, ble forsinket. Det er greit. Men det er også eksempler på at prosjekter ble forsinket. Det er uheldig. For å gjøre noe
med dette, opprettet vi foretaket Kultur- og idrettsbygg. Det skal nettopp ha ansvar for å få prosjekter gjennomført etter planen.

Og så understreker han: - Svaret på sen framdrift må ikke bli reduserte ambisjoner, men bedre prosjektgjennomføring. Det skal Kultur- og idrettsbygg bidra til. Det Ap-ledede byrådet har dessverre så langt vist at det reduserer idrettsambisjonene på blant annet Jordal Amfi og Åsland.

Full fart i skolegården

Det er ingen som bekymrer seg for mangelen på idrettsanlegg i skolegården på Ila. Der er det et yrende liv. En haug med unger boltrer seg før starten på dagens sommerskole.

Og de har litt av et område å boltre seg i! Et eventyr av klatretårn, sklier, husker – og en kunstgressbane med basketkurver. Det er en blanding av skolegård, idrettsanlegg og en aktivitetspark full av sunne dingser.

En liten klatrejungel midt i byen. Det inviterer til aktivitet selv om det er en skolegård og ikke et «idrettsanlegg». Foto: Stein Erik Kirkebøen

Populær skolegård

– Og sunne dingser er vi for! slår byråd Hansen, fast.
– Skolegården sto ferdig ved skolestart i fjor, og anlegget, som kostet fire millioner, er fantastisk fint, sier en stolt rektor, Nina Solbakken. – Og så blir det enormt mye brukt. Så mye at noen av de nærmeste naboene til tider synes det blir i meste laget, det er liv og aktivitet her langt etter skoletid.

– Dette er rett og slett et anlegg for fysisk aktivitet. Og et eksempel på hvordan vi må tenke fremover, sier byråden.

Plassmangel krever nye ideer

I Oslo må det tenkes nytt og smart. For samtidig som byen har landets dårligste dekning av idrettsanlegg, er den full. Det er ikke plass til en idrettshall her og en fotballbane der. I hvert fall ikke i sentrale områder. I hvert fall ikke hvis en tenker tradisjonelt.

Nye tanker er underveis. Til høsten skal det, etter mønster av skole- og sykehusplanene, legges frem en behovsplan for idrettsanlegg.

– Vi har hatt planer tidligere også, men gjennomføringen har vært veldig lav. Nå går vi grundig gjennom og vurderer behovene. Vi ser både på
hvor det er behov for flere anlegg, og vi ser på hvilke idretter som har størst behov. Entusiastiske ildsjeler er helt avgjørende, men vi kan ikke la anleggsutbyggingen styres av dem. Områder må ikke havne i bakleksa bare fordi de ikke har sterke pressgrupper i form av driftige idrettslag. Behovene må styre.

Noe er kanskje klart allerede?

– Ja, vi får ikke OL og dermed trenger vi ikke digre og gedigne
OL-anlegg. Men vi trenger nedskalerte anlegg, og anlegg vi kan bygge ut etappevis, sier Hansen.

Yrende liv på en bitte liten kunstgressflate midt i byen.Det gleder Rina Mariann Hansen som er byråd for både kultur, frivillighet og idrett. Foto: Stein Erik Kirkebøen

Nytenkning i sentrum

Og så er det klart at anleggsdeknigen er spesielt dårlig i sentrum.

– I St. Hanshaugen bydel bor det 35.000, de har ingen idrettshall. I Hamar bor det 30.000 og de har fem idrettshaller. Blant annet, sier Hansen.

Det er opplagt hvor det bør satse, men det er ikke så opplagt hvordan det kan satses, sentrum er fullt og mangler plass til tradisjonelle idrettsanlegg.

– Det betyr at vi må tenke smart og nytt. Det er lettere i nye utbyggingsområder, men kanskje vi kan finne ledige arealer på tak, i parker og på områder som ligger brakk også i sentrum? Kanskje kan vi bli flinkere til å utnytte eksisterende områder? sier ahnsen og viser til eksemplet Ila.

– Her, og på et par andre byskoler, har vi fått plass til en liten kunstgressbane i skolegården. Det er ikke en arena for fotballkamper, men det er en arena hvor barn kan leke og være i aktivitet. Og det er det som er viktig. Men gjør ikke noe om vi også får frem norske fotballspillere som er gode på små flater som en bonus!

Les mer om

  1. Rina Mariann Hansen
  2. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo krever mer støtte for rådyre idrettshaller

  2. OSLOBY

    Oslo: Fra 18 til 100 millioner i spillemidler på fire år

  3. OSLOBY

    5500 tilskuere må dele 38 parkeringsplasser

  4. OSLOBY

    Eks-byrådslederen hastebehandlet kunstgressbane på Ullern

  5. OSLOBY

    – Når Oslo betaler 650 mill. fra overskuddet til å nedbetale gjeld, så har man 22 mill. til idrettsanlegg

  6. OSLOBY

    2017: Oslos største byggegrop. 2018: Internasjonalt klimafyrtårn.