Osloby

Kjemper mot høyhus i Oslo øst: – Fortettingen i vest er småtteri

Naboer i Oslo øst rister på hodet av fortettingsklagene fra villahager på vestkanten.

Ensjø-entusiasten Per Øivind Eriksen syns fortettingen i Oslo rammer østkanten hardest: – For oss som kjemper mot høyhus på 17 etasjer, oppleves det litt rart å høre at man kaller småblokker på Smestad for «Mini-Manhattan» Foto: Stenersen, Tor

  • Thomas Olsen
    Journalist

– Her hos oss har vi kjempet mot høyhus på 17 etasjer, og vi har enkelte boligprosjekter som har så høy utnyttelse at man må regne balkonger som uteareal, sier engasjert Ensjø-beboer og byutviklingsblogger, Per Øivind Eriksen fra Oslo øst.

Han har forståelse for frykten hos naboer i de nye boligutviklingsområdene som byrådet lanserte denne uken.

Men han synes fortettingen av villastrøk blekner mot boligutviklernes forsøk på å bygge høyt og tett på Oslos østkant.

– Litt rart å kalle Smestad «Mini-Manhattan»

– En by endrer seg og er hele tiden i bevegelse. Alle må gi og ta. Men jeg synes det er litt rart med all den oppmerksomheten det får når noen protesterer over at de mister ett mål eplehage i nabolaget på vestkanten, sier Eriksen, som har bodd og fulgt utviklingen rundt Ensjø siden 1999.

– For oss som kjemper mot høyhus på 17 etasjer, oppleves det litt rart å høre at man kaller småblokker på Smestad for «Mini-Manhattan». Hva skal vi da kalle Ensjø Torg? Det virker litt mindre utfordrende å kjempe mot lavblokker på tre-fire etasjer.

Det er vedtatt at Ensjø-området skal bygges høyt akkurat rundt T-banestasjonen og det som har fått navnet Ensjø Torg. Nå er en bolig med takterrasse i 16 etasje til salgs for 16,2 millioner kroner. Foto: Skanska/Mir

Balkonger regnet som uteareal

I den såkalte Ensjøbyen, som innen 2030 skal ha inntil 7000 boliger, har det skutt i været den ene boligblokken etter den andre de siste årene.

Noen prosjekter har høy bokvalitet med egne parkområder. Mens andre steder har utviklerne fått bygge svært tett – Eriksen peker på ekstremeksempelet i Gladengveien 15, der balkonger og takterrasse regnes som uteareal for beboerne.

Slik ville beboerne i Gladengveien glasse inn balkongene. De fikk nei begrunnet med hensyn til estetikk og bomiljø. Bygningens balkonger og terrasser er nemlig regnet for uteareal for beboerne. Innglassing ville gjøre balkongene til boareal. Foto: Fotomontasje: Lumon/Plan- og bygningsetaten

– Utbygger har fått fylt opp så mye i boligareal at man har måttet legge uteareal på balkonger og tak. Da borettslaget søkte om å få innglasset balkongene, fikk man avslag fordi det ville gi for lite uteareal. Da er man inne på en uheldig utvikling i boligbyggingen, mener Eriksen.

– Er naboer og beboere i Oslo vest flinkere til å gjøre seg hørt hos politikere?

– Det er nok mindre klager på østkanten, og det kan virke som politikerne tar mindre hensyn der. Men det kan også være fordi man i vest er flinkere til å klage og at de har bedre forutsetninger for å ta opp sakene sine. Jeg har inntrykk av at politikerne er mer redd for de innspillene som kommer vestfra, svarer Eriksen, som støtter politikken med en fornuftig fortetting rundt Oslos kollektivknutepunkter.

– I fremtiden tror jeg politikerne vil måtte forsvare seg fordi de har gått på akkord med bomiljøet i mange utbygginger. Man kommer til å lure på hvorfor man bygget så «dårlige» boliger, sier Eriksen. Foto: Stenersen, Tor

– På vei tilbake til dårlige og trange boliger

Men han er bekymret for at politikerne gir utbyggere friere tøyler for å skaffe byen flere boliger. Særlig frykter han for områder som utvikles fra næring og industri til boliger. Der mangler det naboer som kan styre utbyggingen i riktig retning.

– Det vil vi oppleve i for eksempel Hovinbyen, at man aldri får et eneste innspill fra beboere fordi det ikke er mange naboer. Det er en utfordring for både Oslo kommune, politikere og utviklere. Men det skal bo folk i disse områdene når det er ferdig.

– I fremtiden tror jeg politikerne vil måtte forsvare seg fordi de har gått på akkord med bomiljøet i mange utbygginger. Man kommer til å lure på hvorfor man bygget så «dårlige» boliger. Jeg bodde tidligere i en arbeiderbolig på Grünerløkka fra en tid der man bygget trangt og smått. Nå er vi på vei tilbake til å bygge trange boliger, med lite lys og små utearealer. Dette er et feilgrep som både er lite fremtidsrettet og dårlig for de som ønsker et godt nærmiljø.

  • Mange kan allerede bo i et fortettingsområde, uten å vite det selv: Her er fortettingsområdene i Oslo som allerede er vedtatt

– Jeg har inntrykk av at politikerne er mer redd for de innspillene som kommer vestfra, mener Eriksen, som bor i høybygde omgivelser på Ensjø. Foto: Stenersen, Tor

– For mange kyniske prosjekter på Ensjø

Debatten om fortetting i Oslo har nylig blusset opp igjen på grunn av den nye kommuneplanen, som nå er ute på høring. Ikke alle er positive til kommunens arbeid med byutvikling.

– Jeg syns planen kommunen lagde for Ensjø har store mangler. Det finnes mange dårlige boligprosjekter der, med lav arkitektonisk kvalitet. Potensialet i området blir ikke tatt ut, sier Erling Dokk Holm.

Holm har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen, og forsker på offentlige, kommersielle og urbane rom ved Høyskolen Kristiania. Han kaller Ensjø «et veldig rart område», og tror det kunne vært et bedre sted å bo hvis eiendomsutviklerne og kommunen hadde tenkt mer på helheten under utbyggingen.

– Man kunne fått mye bedre offentlige rom. Man kunne fått minst like høy tetthet, kanskje mer, uten at det føltes sånn. Ikke minst: Det kunne vært mye penere, mener Holm.

– Det finnes altfor mange prosjekter på Ensjø som er for kyniske, der de private eiendomsutviklerne har tenkt mer på profitt enn på å skape gode bomiljøer.

Holm skulle gjerne sett at Oslo kommune hadde tvunget alle grunneierne på Ensjø til å slå seg sammen, og laget en helhetlig løsning for hele området. I stedet mener han at Ensjø er blitt et eksempel på oppstykket og delt byutvikling.

Erling Dokk Holm mener eiendomsutviklerne og kommunen burde tenkt mer på helheten under utbyggingen av Ensjø. Foto: R�neid

Mener sentrumsnær fortetting gir størst effekt

Men Holm mener allikevel at det er bedre for byen å fortette sentrumsnære områder som Ensjø, sammenlignet med villastrøk som Smestad.

– Man kan si at alle monner drar, men alle monner drar ikke like mye. Det er ingen grunn til å ta villastrøkene hvis byen vokser – da burde vi heller fortette de områdene som ligger nærmest sentrum, fordi det er der det vil gi størst effekt.

Holm bor riktignok på østkanten, men mener at øst mot vest-mentaliteten en forkjært problemstilling.

– Fortetting blir sett på som et onde – en byrde man må fordele mellom øst og vest. Men noen ganger er fortetting en berikelse, sier Holm, som mener at flere områder i Oslo ville blitt bedre av å bygges tettere og høyere.

Når det er sagt, mener ikke Holm at fortetting alltid er den riktige løsningen.

– Hvis du må rive for bygge nytt, ødelegger du jo eksisterende bomiljøer. Det kan være riktig, hvis man får igjen noe bedre. Men det eneste vi vet at vi får mer av når vi bygger tett, er mer tetthet.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo
  3. Boligpolitikk
  4. Oslo kommune

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Aksjonsgruppen på Montebello vil kjempe med nebb og klør mot høyhus

  2. OSLOBY

    Fem ting du bør vite om planen som er så viktig at kommunen sendte ut en halv million SMSer

  3. OSLOBY

    I seks nye områder skal det bygges høyere og tettere. Se om ditt nabolag står på listen.

  4. OSLOBY

    – Området er allerede ødelagt

  5. KOMMENTAR

    Fortetting i villaområder: Intet er nytt under skyggen av blokkene | Andreas Slettholm

  6. OSLOBY

    Byplansjefen etter 20 års boligbygging: – Noe har ikke vært bra nok