Osloby

Her er Oslos tapte kinoperler

I år legger Eldorado inn årene etter mer enn 100 års kinodrift. Flere titall oslokinoer har forsvunnet i mellomtiden.

Eldorado kino. Den eldste kinoen som fortsatt er i drift i Oslo, og den eneste gjenværende som er eldre enn kinoloven fra 1913. Innen året er omme, forsvinner også denne. Slik så Eldorado ut før den ble ombygget om til flersals kinosenter. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

  • Øyvind Bosnes Engen

Scala kino i Stortingsgata. Åpnet dørene i 1937. Da hadde allerede flere av kinoene som preget Oslos «kinohovedgate» i de første tiårene på 1900-tallet lagt inn årene. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Jarlen kino i Gamlebyen. Den het «Jalla» på folkemunne, og viste Spencer Tracy-filmen «The Big City» til en billettpris på én krone og 25 øre på åpningskvelden i 1938. Stengt i 1988 og revet i 1998. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Parkteatret. Åpnet som kino i 1907 under navnet Grünerøkken Folketheater. Er ikke lenger dedikert kino, men brukes stadig til filmvisninger av filmklubber og -festivaler. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Ringen kino på Carl Berners plass. I 1988 ble den lagt ned etter dårlige besøkstall, og i dag er lokalene omgjort til matbutikk. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Soria Moria kino. Åpnet på Torshov i 1928, ble nedlagt i 2008 og lever videre som konsertscenen Cosmopolite. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Sentrum kino. Skulle opprinnelig åpne dørene 2. påskedag 1940. Så kom krigen, og heller ikke kinobygget gikk klar av de tyske okkupantene. Dermed ble premièredatoen skjøvet på i fem år, og ikke før i romjulen 1945 kunne osloborgerne se film på Sentrum kino. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Palassteatret på Karl Johan. Avisen Social-Demokraten skrev da kinoen åpnet i 1914: «Inde i salen straalte lysekronerne under det hvite, gipsede tak, og speilet seg i alt det fine polerte træverk på væggene, så det blinket høyt og lavt» Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Victoria Teater. Tre kinoer lå på rekke og rad i paradegaten Karl Johan. Én av dem var Victoria, som i ble åpnet som kino i 1915 og som i dag lever videre som jazzscene. På tross av gode besøkstall, forsvant alle de tre Karl Johan-kinoene, Victoria, Palassteatret og Carl Johan-teatret, på begynnelsen av 1980-tallet. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Kino-paleet på Majorstuen. Lå opprinnelig i Aker kommune. Oslo Kino kjøpte likevel aksjemajoritet i kinoen, slik at den ikke skulle konkurrere med selskapets egne kinoer lenger inn mot sentrum. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Ullevål kino på John Collets plass. I dag er det Universitetet i Oslo som eier lokalet. Kinosalen er nå oppkalt etter økonomiprofessor Ragnar Frisch og brukes til forelesninger. Her ble det lenge viste en barnefilm, en ungdomsfilm og en voksenfilm, henholdsvis klokken 17, 19 og 21 hver dag. Foto: L. Ørnelund/Oslo museum

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post!


Gjennom det siste drøye århundret har en rekke av Oslos kinoperler forsvunnet fra bybilde. En foreløpig sistemann i rekken blir Eldorado kino, Oslos eldste kino som fremdeles er i drift, og som i løpet av året forvandles til Nordens største bokhandel. — Trist, mener Tove Solbakken.

Les også

Oslo på premièretoppen i Skandinavia

— Da bryter man tradisjoner i stedet for å bevare byens identitet. Problemet er at vi har så lite igjen som er bevart. Derfor blir det ekstra viktig at man blir bevisst på det som er igjen, sier hun.

Solbakken er etnolog og antikvar, og har fordypet seg i byens kinohistorie. Hun mener denne historien er viktig fordi den forteller mye om den folkelige kulturen i Oslo i forrige århundre, samtidig som den er spekket av arkitektoniske perler.

Les også

Utepils anno 1925

De beste arkitektene

— Det var de beste arkitektene som tegnet kinoene, og lokalene fikk en arkitektur av veldig høy kvalitet. Også på østkanten, der man skulle tro slikt ikke var så viktig.

- Hvor godt er disse kulturminnene bevart?

— Nesten ikke i det hele tatt. Klingenberg er fredet, Sentrum kino, nå Sentrum scene, er til en viss grad bevart og Gimle er i full drift, kanskje fordi den ligger der den ligger og fordi den klarte å skape en egenartet profil. Ut over disse, klarte ikke de større kinosalene å konkurrere mot fjernsynet.

Les også

Folket vil beholde kinoene

De aller fleste kinoene som fremdeles er i drift ble bygget om til kinosentre bestående av flere saler for å ta opp kampen med TV-en. Dette gikk som regel hardt ut over arkitekturen som preget de opprinnelige salene. Blant de nedlagte kinoene brukes noen til sceneshow og konserter, deriblant Parkteatret, Soria Moria og Sentrum.

Funkisperle ble treningssenter

Andre er ikke til å kjenne igjen, og er omgjort til matbutikker eller treningssentre.

— Rosenborg kino er blitt til Sats, det synes jeg er spesielt sørgelig. Særlig fordi det var en kino som gikk godt, og som det ikke var noe ønske om å legge ned. Men husleien ble for høy, og det fantes ingen politisk vilje til å holde den i live.

Et annet skrekkeksempel er foajeen til Sentrum kino, ifølge Solbakken. Denne var dekorert med et veggmaleri av kunstnerne Inger Sitter og Carl Nesjar, inntil Olav Thon laget en diger døråpning midt i det som var ett av Norges aller første nonfigurative kunstverk. Men kinohistorien har også solskinnshistorier, ifølge Solbakken, som trekker frem Klingenberg, Symra på Lambertseter og ikke minst Gimle:

Les også

Parkliv med historisk sus

— Den har lykkes med å skape en egen profil, og med vinservering og satsing på kvalitetsfilm har den det lille ekstra. Flere av de små lokalkinoene, som Jarlen og gamle Ringen, kunne overlevd hvis de hadde fått til det samme, sier hun.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Ny jernbanetunnel: Store områder i Oslo sentrum må graves opp

  2. OSLOBY

    50 år siden Oslo fikk T-bane: – Hverdagslivet ville vært mye mer komplisert uten

  3. OSLOBY

    Slik revolusjonerte trendveteran Oslos natteliv

  4. A-MAGASINET

    Eiendomskongen Olav Thon: - Jeg kunne klart meg fint som minstepensjonist

  5. A-MAGASINET

    Godset hans er like stort som Bærum

  6. POLITIKK

    Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner?