Osloby

Oseberg-skatter kan bli reddet av nanoteknologi

Forskere har i flere år forsøkt å finne oppskriften på hvordan gjenstander fra Oseberg-funnet kan bevares for fremtiden. Løsningen har aldri vært nærmere.

Denne vognen står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy. Nå risikerer den å bli ødelagt dersom ikke det gjøres noe med treverket. Årsaken er behandlingen den fikk av konservatorer på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Tom Kolstad

  • Arnfinn Mauren

– Vi kan ikke utsette dette lenger. Hvis vi ikke gjør noe, vil gjenstandene gå i stykker og til slutt bli bare pulver, forteller Louis Boumans.

Han leder prosjektet «Saving Oseberg», som forsker på konserveringsmetoder som vil berge og styrke treverket i gjenstandene fra Norges største vikingfunn.

Louis Boumans leder «Saving Oseberg»-prosjektet. Foto: Kulturhistorisk museum

Den unike gravhaugen Oseberghaugen fra vikingtiden inneholdt ikke bare Osebergskipet, men blant annet også sleder, en vogn og flere dyrehodestolper.

Mange av disse gjenstandene, men ikke selve Osebergskipet, ble etter funnet behandlet med alun. Det er et middel som på den tiden ble brukt i den tro at det bevarte vanntrukket tre, men effekten viste seg etter hvert å være stikk motsatt.

Alun medførte at det ble dannet svovelsyre, som resulterer i at trecellene gradvis blir «spist opp». Trestrukturen er delvis borte.

– Men det gikk lang tid før dette ble oppdaget. Det så lenge greit ut på utsiden, men så begynte vi å oppdage sprekker i treverket, sier Boumans.

  • LES OGSÅ: Når et vikingskip skal flyttes, overlates ingenting til tilfeldighetene

Osebergskipet er hovedattraksjonen i Vikingskipshuset på Bygdøy. Det ble funnet i Vestfold i 1903 og gravd ut året etter. Men skipet ble ikke behandlet med alun, slik mange av gjenstandene ble. Derfor er det også i bedre stand enn gjenstandene som ble behandlet med alun. Foto: Tom Kolstad

Svakere i dag enn da de ble konservert

Konsekvensen av nedbrytningen er at gjenstandene er svært mye svakere i dag enn da de ble konservert for over 100 år siden. For å hindre at de rett og slett faller fra hverandre har det vært et akutt behov for å stanse nedbrytningen.

Forskerne har derfor ingen tid å miste. Det første prosjektet ble etablert i 2007. Målet den gangen var å finne fremtidige konserveringsmetoder for Osebergfunnet.

De siste årene har oppfølgingsprosjektet «Saving Oseberg» vurdert alternative metoder for å behandle gjenstandene. Det er blitt bevilget 30 millioner kroner over statsbudsjettet til arbeidet.

Pengene ga forskerne for første gang ressurser til å forske på og forstå nedbrytningsprosessen i treet. Nå begynner dette arbeidet å gi resultater.

– Blant annet har vi utviklet en metode for å få alkaliske nanopartikler inn i treverket. Dette fører til at pH-verdien økes, slik at svovelsyren ikke lenger vil bryte ned treverket, forteller prosjektleder Louis Boumans

De to kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet, hadde i tillegg til vognen fått med seg flere sleder. Dette er en av dem. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum

Et stort gjennombrudd

Flere hundre gjenstander av tre ble behandlet med alun etter utgravingene i 1904. Blant disse gjenstandene er store deler av Osebergvognen, som står utstilt i en glassmonter i Vikingskipshuset. Det samme gjelder flere sleder som også er utstilt.

Museumsdirektør Håkon Glørstad håper Regjeringen nå sier ja til nytt museumsbygg på Bygdøy. Foto: Kulturhistorisk museum

Museumsledelsen legger ikke skjul på at nedbrytningen av tregjenstandene har skapt stor bekymring. Museumsdirektør Håkon Glørstad beskriver derfor forskernes funn som et stort gjennombrudd.

– Vi var veldig usikre og forsto ikke hva som skjedde med gjenstandene. At vi nå forstår årsaken og har utviklet en metode som kan bremse nedbrytningen, er veldig oppløftende.

Resultatet av forskernes funn kom bare få dager før museet får vite om Regjeringen sier ja til et nytt museumsbygg på Bygdøy til rundt én milliard kroner. De to tingene henger ifølge museumsdirektøren sammen.

– Det gjør de. Skal vi lykkes i å bevare vikingarven, trenger vi en ny bygning. Dagens bygning er ikke god nok. Men vi er veldig spente på hva som vil stå i statsbudsjettet. Vi har ikke fått noen signaler, og det gjør oss litt urolige, sier Glørstad.

Dette er årsaken til utfordringene som Kulturhistorisk museum og forskerne står overfor i dag. På begynnelsen av 1900-tallen ble Oseberg-gjenstander alunbehandlet. Her er konservator Paul Johannessen avbildet under dette arbeidet. Foto: Kulturhistorisk museum/UiO

Komplisert prosess med mye prøving og feiling

Når det gjelder «Saving Oseberg», gjenstår det fortsatt mye arbeid før forskerne har funnet den endelige løsningen på utfordringen. Tester som er gjort på fragmenter av tre fra Oseberg-graven, har imidlertid vært så positive at forskerne er overbevist om at de er på rett spor.

– Det er mye eksperimentering som gjenstår, men vi har nå en bedre forståelse av materialet og metoder som vi jobber ut fra, sier prosjektlederen.

Det ble funnet flere dyrehodestolper i tre under Oseberg-utgravingen. I ettertid ble disse behandlet med alun. Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistoristorisk museum

Han vedgår at tiden jobber mot dem. Men Louis Boumans understreker samtidig at det er viktig å skynde seg langsomt. Det er en komplisert kjemisk prosess, og mye prøving og feiling ligger bak den endelige oppskriften.

– Det er en type forskning som tar tid, og vi trenger fortsatt litt tid til å justere behandlingen, sier Boumans.

Nytt museum på vei

Vikingskipshuset på Bygdøy er en del av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Det er et av Norges best besøkte museer med cirka 400.000 årlige besøk.

I Vikingskipshuset finnes gravfunnene fra Tune, Gokstad, Oseberg og Borre.

Bygningen er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg etter en konkurranse i 1913. Fløyen for Osebergskipet sto ferdig i 1926. I 1931 sto fløyene for Gokstadskipet og Tuneskipet ferdig. Den siste fløyen med gravfunnene fra Oseberg ble ferdigstilt i 1957.

Slik så vinnerutkastet til nytt museum ut. Konkurransen ble avholdt i 2016. Foto: AART architects

Vikingskipshuset ble fredet som del av Bygdøy kulturmiljø i 2012. Planene for et nytt og utvidet museum har vært arbeidet med i flere år.

I en arkitektkonkurranse i 2016 ble «Naust» av AART architects kåret til vinner. De integrerer et nybygg med det eksisterende fredede museet, som kraftig vil øke både utstillings- og arbeidsarealet.

Les mer om

  1. Museum
  2. Historisk museum
  3. Nanoteknologi
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vikingskipene på Bygdøy har overlevd over 1000 år med røff behandling. Kan de overleve dagens politikere?

  2. KULTUR

    Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

  3. NORGE

    I dag ble skip nummer ni presentert. Her er Norges vikingskipsgraver.

  4. KULTUR

    Flere tilløp til brann på norske museer de siste årene

  5. OSLOBY

    Seks tenåringer tatt av politiet etter personran i Oslo

  6. OSLOBY

    Kjørte med sommerdekk på nyttårsaften – mister lappen i syv måneder