Det er bitende kaldt, med et lett snødrev i luften. Like fullt stiller mer enn 20 trenere og godt over 100 barn i alderen 5 til 8 år opp på skitrening på Kringsjå i Oslo. De yngste går fortsatt i barnehagen.

Til vanlig er faktisk oppmøtet enda større – men denne dagen var det ufremkommelig for enkelte foreldre med bil grunn av all snøen som lavet ned. Selv om de fleste kommer fra området rundt, er det barn fra så langt unna som Ila og Bygdøy som stiller på trening.

Og det er ikke tvil, de små har sett OL-sendingene på TV og kjenner ekstra godt på klubbstoltheten denne dagen. De vet godt at to av klubbens egne tok medalje på 30 kilometer (med skibytte) i Pyeongchang. Gullet gikk til Simen Hegstad Krüger (24). Bronsemedaljen sørget Hans Christer Holund (28) for.

Bare to ganger før har klubben fra Oslo vest hentet hjem OL-medaljer: Ivar Formo ble olympisk mester i langrenn i 1976. Alf Andersen tok gull i hopp i 1928.

Tidligere på dagen var det kake for de voksne. På kvelden er det tre ganger tre «hurra» for medalistene før treningen starter. Men det er også en gjennomgang av reglene: Nr. 1: Hør på treneren. Nr. 2: Det skal være gøy.

Men går det an se på de minste allerede nå hvem som er potensielle fremtidige OL-mestere? Nei, slår Annik Bjørndal fast. Hun er daglig leder i Lyn Ski.

– Det er ikke mulig. Men du kan se allerede nå hvem av dem som er mest ivrig.

Lyns skikultur

Klubben er stolte av at de har greid å dyrke frem en super skikultur, et mangfoldig miljø med god bredde i hovedstaden. 1100 barn og unge deltar aktivt på langrennstrening hver uke. De yngste er bare tre år gamle.

Så hva er det med Lyn? Annik Bjørndal sier at klubben satser på gode, lønnede trenere, også for de minste. Men:

– Det viktigste er at vi tar oss selv lite høytidelig. Vi har stor takhøyde og åpne armer. Vi er gode på informasjon, sier hun.

– Man trenger ikke å kunne smøre ski for å gå på ski hos oss, vi hjelper til og ordner. Folk skal føle seg velkommen, oppleve at de hører til, legger Bjørndal til.

Han vant! Gullmedaljevinner Simen Hegstad Krüger fra Lyn.
Anders Wiklund/, TT

Godfølelsen

– Vi leter alltid etter skigleden. Simen (Hegstad Krüger red.anm.) er et fantastisk eksempel på det. Det skal være morsomt å gå på ski, det er ikke så farlig om du ikke er god som liten. Når barna har gått renn, spør vi ikke alltid hvordan det gikk, men om de kjente godfølelsen.

Bjørndal understreker at langrenn er en utholdenhetsidrett; den som orker å trene mest, når lengst.

De norske supergutta fra medaljeseremonien i Pyeongchang. Gullmedaljevinner Simen Hegstad Krüger fra Lyn flankert av sølvmedaljevinner Martin Johnsrud Sundby (t.v.) fra Røa og bronsemedaljevinner Hans Christer Holund som er fra Nittedal, men går for Lyn.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

Breddeidrett og OL-vinnere. Jo da, det henger sammen. Bjørndal sier at det er kjedelig å være på toppen alene.

– Å være del av et mangfold gjør det morsommere å vinne. Det er ekstrem stats med store medaljer, men det største målet vårt er å få folk i alle aldre til å være glad i å være ute.

Moralsk fiber

Thor Gotaas kan mer om norsk langrenn enn mange i dette landet. Når skriver han bok om skihelten Oddvar Brå.
Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Thor Gotaas, folkeminnegransker og forfatter av en rekke bøker om skisport, sier at Lyns enorme skimiljø har noe med nærheten til marka å gjøre.

– Hvis man bor i nærheten av Marka, gir man ungene en fin motvekt mot å sitte inne og fingertrykke og se på skjerm. Langrenn bygger moralsk fiber.

Han konstaterer at det er mye folkehelse i langrenn og påpeker at man bruker minst 90 prosent av kroppens 660 muskler når man går langrenn.

– Før, da jeg var liten, var det straff å måtte sitte inne, det var husarrest. Nå er det omvendt. Mange er lite ute om vinteren. Men langrenn er en fin måte å overleve vinteren på. Bjørn Dæhlie sa at alle problemer forsvant etter en skitur, da svarte den svenske langrennsløperen Torgny Mogren at de kom tilbake så fort man var ferdig dusjet. Bra sagt!

Skadelig for barn?

Gotaas som nå skriver bok om skihelten Oddvar Brå, forteller at langrenn som konkurransegren for barn ble populært fra 1960-tallet. Før 1962/63 fikk ikke barn lov til å gå langrenn fordi man mente det kunne skade lungene.

Han sier at den gode bredde-rekrutteringen til langrenn i Oslo – i klubber som Lyn, Heming, Fossum, Rustad, Kjelsås, Røa – blant annet skyldes ressurssterke foreldre som har tid og lyst til å smøre ski og kjøre til treninger og renn.

Lyns satsing på bredden kan ha bidratt til å bygge opp OL-vinnere, men Gotaas mener at det ikke minst handler om enkeltpersoner som orker å satse.

– Mange forbilder i dag er rike og dekadente, bor i utlandet og lever annerledes enn oss. Men Simen er jo en helt vanlig gutt fra Lyn. Du blir ikke olympisk mester i langrenn uten å være hel ved.