Osloby

Oslo som ulveby er gammelt nytt

Fra lenge før Christiania ble født har vi forholdt oss til vargen, skriver Leif Gjerland.

To svært så groteskt livaktige ulver står som forsteinet på grensen mellom Sagene og Ila, og har gjort det siden en gang på 30-tallet. Alle foto: Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Først dukket det en ulv opp på Nesodden, i fjor høst ble den observert i Østmarka og nå har han også fått seg dame.

Leif Gjerland Privat

Aviser forteller om markering av revir og kommende hvalper; Oslo holder på å få en ulveflokk. Samtidig viser en undersøkelse at oslofolk er langt over landsgjennomsnittet positive til en slik nyetablering; halvparten av oss ser det som en berikelse at Oslo får en flokk frittgående ulveri Østmarka.

Gråbeinsletta foran Sagene kirke virker fredelig, men var åstedet for et voldsomt ulveslag for ca. 350 år siden.

Men Oslo som ulveby er gammelt nytt, fra lenge før Christiania ble født har vi forholdt oss til vargen, kjempet mot gråbein og hatt nærkontakt med ulven. Og vi har fortsatt minner fra det midt i vår by. Det tydeligste er nok navnet på den lille parken Gråbeinsletta foran Sagene kirke. Her skal det ha stått et stort slag mellom hunder og ulver i 1671.

Les også

- Her er Oslo-ulven

Selv om Sagene allerede den gang hadde en koloni av fastboende sagbruksarbeidere, var strøket dominert av gårder. Oslohistorien kjenner ellers lite til selve slaget, men uten særlig mye fantasi kan vi gjerne se for oss ulveflokken komme gårdimellom på jakt etter mat for så å støte sammen med gårdshundene på stedet.I 1914 ble navnet vis-à-vis kirken for øvrig forsøkt byttet ut med det mer passende Luthers plass, men minnet om Gråbeinslaget vant navneslaget; i 1923 ble Gråbeinsletta igjen det offisielle.

Les også

«Først skjønte jeg ikke at det var Wendy»

Litt lenger nede i Uelands gate, rett ved Alexander Kiellands plass, ligger de store Ila-kompleksene. Her bor det gråbein; mot hovedgaten voktes nemlig en gedigen trapp av to groteske glefsende livaktige bronseulver.

Det store flotte boliganlegget ved Ulvetrappa markerer slutten på kommunal boligbygging i Oslo.

Laget av Dyre Vaa og avduket i 1930, gikk det ikke lang tid før den store trappen fikk navnet som har holdt seg siden: Ulvetrappa. (Hvorfor akkurat ulver ble valgt som motiv, sier historien imidlertid ikke noe om). I løpet av fem år fra 1926 sto hele 725 leiligheter ferdige, og ble det siste store byggeprosjektet kommunen selv sto for i mellomkrigstiden. Dette var en tid preget av omsorg for helse og boforhold. Tiårene frem til 1930 var nemlig en kommunal motvekt til 1800-tallets private slum— og profittbygging, en periode det storslåtte boligkomplekset ved Ulvetrappa satte punktum for.

  1. Les også

    Tommel opp for nasjonalpark i Østmarka

  2. Les også

    - Ulven i Østmarka er neppe farlig for hunder

Gråbeinsletta foran Sagene kirke virker fredelig, men var åstedet for et voldsomt ulveslag for ca. 350 år siden.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Sommerturer: I Uelands gate krysser vi den gamle grensen mellom Oslo og Aker – og mellom øst og vest

  2. OSLOBY

    Oslo før: Gråbeingårdene startet som slum, men i dag står de for kvalitet

  3. OSLOBY

    Dette er Oslo før-spalte nr. 400! Bli med på byvandring på Sagene i kveld

  4. OSLOBY

    Visste du at denne flotte kirken ble kalt «Nordkantkatedralen»?

  5. OSLOBY

    «Ulvetrappen» på Alexander Kiellands plass skal endelig rustes opp

  6. OSLOBY

    Gatelangs i Thorvald Meyers gate: Fra Sagene til Nybrua