Osloby

Lambertseter: Sovebyen som har våknet

Tårn på opptil 19 etasjer. Tusen nye leiligheter. Sovebyen Lambertseter skal våkne og få pulserende byliv. Alle jubler ikke over planene.

Her, langs T-banelinjen og CecilieThoresens vei mellom Lambertster senter og Karlsrud, skal et litt ruskete industristrøk erstattes av Nye Lambertseter, en by i drabantbyen. Foto: Hans O. Torgersen (dronefoto)

  • Stein Erik Kirkebøen

Lambertseter er ofte omtalt som landets første drabantby. Ekspertene strides om det er riktig, men uansett er det et boligområde fra en annen tid. En tid da man bygde blokker på tre, fire etasjer og spredte dem utover slik at alle fikk både lys og luft og var omgitt av store friområder.

Det er nok dekning for å si at «Lambertseter er ikonpreget, men litt glemt». Andre sier at området nok har sovet i noen tiår.

Men nå blir det andre boller på Lambertseter. Nå skal drabantbyen, sovebyen, bli en våken og levende by.

– Ja. Vi har tegnet et område med mye mer bypreg. En tettere by med høyere bygg og flere tilbud, sier Kurt Singstad i arkitektfirmaet Mad, som har tegnet store deler av et fremtidig utbyggingsområde på 45 mål mellom Lambertseter senter og Karlsrud T-banestasjon.

Slik tenker arkitektene at Cecilie Thoresens vei kan fremstå om noen år. Da skal gjennomfartsårene bli en gate hvor det gode byliv skal dyrkes. Foto: Mad arkitekter

Fra industriområde til by

Alle grunneierne er blitt enige, og ønsker å utvikle området. Det betyr at industriområdet skal bli et bymessig boligområde med handel og utadrettet virksomhet på gatenivå på den urbane siden av prosjektet. På den grønne siden, mot vest og T-banen, skal det være boliger, grøntområde og turvei.

– Området skal være inkluderende og bærekraftig, og det grønne skal være med – det tar vi med inn i kvartalene. Torshovkvartalene, med fasader ut mot gaten og et stort, inkluderende gårdsrom, er et slags forbilde. I første etasje, ut mot gaten, skal det være forretninger, servering og andre servicetilbud. Det skal være levende fortau og aktivitet på gateplan. Gjennomfartsåren Cecilie Thoresens vei skal bli en bygate og dagens industriområde skal bli et velfungerende byområde

  • Et sentrumsnært snev av villmark.

Høyder og trafikk

– Betyr det noe annet enn at flere skal stables høyere og tettere?

– Vi skal bygge mye og med høy utnyttelsesgrad, men området skal ha kvaliteter som folk nå etterspør. Det vil bli plasser og torg, forretninger og serveringslokaler og det vil bli turvei langs T-banen og gangvei gjennom området og alle dets gårdsrom. Totalt kan det bli drøyt 80.000 kvadratmeter boliger, rundt tusen leiligheter og 20.000 kvadratmeter med næringslokaler. Mye i lave blokker på fire til seks etasjer, men det vil også bli syv slanke tårn på opptil 19 etasjer, sier Singstad som forventer debatt om høyder og trafikkbelastning.

– Siden privatbilens plass i fremtiden neppe blir hva den var, behøver ikke trafikkbelastningen bli veldig stor i et område som er så sentralt. Vi planlegger også flere fotgjengerfelt og redusert hastighet i Cecilie Thoresens vei. Når det gjelder høyhus, så mener jeg de har ufortjent dårlig rykte, andre steder i verden har de høy status og populære. Det tror vi de kan bli her også, og de vil være til lite sjenanse for naboer.

På den grønne siden, der hvor undergangen binder sammen øst- og vestsiden av T-banelinjen, skal det bli en park med barnehage Foto: Mad arkitekter

Byggestart i 2020?

Planene er klare og prosessen med å få dem godkjent begynner i mai med et oppstartsmøte.

– Vi har lenge vært i dialog med Plan- og bygningsetaten, som for ti år siden utpekte området som et transformasjonsområde, og forventer en rask behandling, sier Dag Sanne.

Han er blant annet styreleder i Ilas AS (tidligere Industri Lambertseter AS), en bedrift som i 50 år har hjulpet folk tilbake i arbeidslivet. Bedriften holder til i to av byggene i området, og har vært en pådriver i prosjektet.

– Ett av våre motiver er at vi har endret karakter fra å drive med enklere monteringsjobber til å drive mer i servicebransjen. Vi tar sikte på fortsatt å holde til her, men har nå større behov for omstillingspenger enn å eie egne lokaler, sier Sanne.

Blåser det medvind hele veien gjennom planprosessen, kan gravemaskinene rykke inn om to, tre år.

– Et par år senere kan de første innbyggerne rykke inn. Når vi er ferdige er umulig å si, det avhenger også av markedet og salget, men kanskje en gang rundt midten av 20-tallet, håper Singstad.

19 etasjer?

19 etasjer er utvilsomt kontroversielt på Lambertseter.

- Det er et utspill fra utbyggerne. Forslaget skal gjennom en planprosess med medvirkning. Den er helt i startfasen, sier avd. dir. Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten. – Området er definert som et utviklingsområde i kommuneplanen, og vi er veldig fornøyd med at utbyggerne har gått sammen om en plan i stedet for at de sitter med planer på hver sin teig.

Lambertseter 1.0 ble bygget på 1950 og −60-tallet. Da var det lavblokker med lys og luft og ikke snakk om 19 etasjer og bymessig utforming. Nå er 2.0-versjonen under bygging. Den ser annerledes ut. Foto: Aftenposten

Planforslaget skal gjennom mange runder. Det har allerede vært innom bydelsutvalget (BU) i Nordstrand. BU er positivt til «at det settes i gang planarbeid for området mellom Lambertseter og Karlsrud T-banestasjoner. Området har behov for bymessig utvikling og fortetting».

– Men vi er i en veldig tidlig fase. Det vi har sett på, er utbyggernes forslag til reguleringsplan. Vi har ikke kommet til en bygningsplan, da må vi først få et mye mer konkret forslag, presiserer leder av bydelsutvalget, Arve Edvardsen (H).

– Men dere er i utgangspunktet positive til en utbygging?

– Ja. Dette området er det eneste i bydelen som er utpekt som utviklingsområde i gjeldende kommuneplan. Og vi ser at det er godt egnet til bymessig utbygging med sentral plassering og gode offentlige kommunikasjoner, sier Edvardsen.

Arve Edvardsen (H) Foto: Bydel Nordstrand

... nei takk!

Men han og bydelsutvalget er opptatt av at retningslinjene fra kommuneplanen overholdes.

– Der er det åpnet for en områdeutnyttelse (boligflatens andel av tomteareal) på inntil 100 prosent, mens den i de foreliggende planene er på godt over 200 prosent, og en gesimshøyde på maksimalt 30 meter.

– Dere vil ha mindre volum og sier nei til 19 etasjer?

– Ja, vi vil forholde oss til gjeldende kommuneplan. Den gir rom for en utnyttelse på snaut halvparten av det som nå foreslås. En gesimshøyde på 30 meter er omtrent halvparten av de 19 etasjene som foreslås, og som det er sterk, lokal motstand mot. Bare Venstres ene representant stemte for 19 etasjer, resten av bydelsutvalget var imot, sier Edvardsen.

I morgen: Drabantbyen er blitt populær igjen.

Les mer om

  1. Lambertseter senter
  2. Byutvikling

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Drabantbyene vokser igjen, men arkitektprofessor advarer

  2. OSLOBY

    Rødt på vippen i småhus-strid

  3. OSLOBY

    Flertall for å skjerme småhusområder – men det kan likevel bli nedstemt

  4. OSLOBY

    Villaeiere føler seg presset til å selge huset til hageutbyggere - advares om mulig «negativ prisutvikling»

  5. OSLOBY

    Se hvor det kan komme: Minst 40 nye høyhus i Oslo og tårn på over 100 meter

  6. OSLOBY

    Riksantikvaren tar grep: Nå blir det færre skjemmende murbygninger med flatt tak blant gamle trehus