Osloby

Oslos nye byplansjef: – Jeg er avventende til hvordan det blir å leve med fasaden på det nye Munchmuseet

Siri Gauthun Kielland (57) ønsker seg mer farger og flere sosiale møteplasser.

Siri Gauthun Kielland (57) er ikke sikker på hvordan effekten av det nye Munchmuseet blir på sikt. Det får vi først vite om noen år, mener hun. Signe Dons

  • Arve Henriksen
    Journalist

Det sier Siri Gauthun Kielland. I dag starter hun i jobben som ny direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo, en stilling som i 2008 førte forgjengeren hennes, arkitekt Ellen de Vibe, inn på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner. Hun er bevisst på at stillingen er en uriaspost.

Les også

Å rive Y-blokken er et historisk feilgrep, advarer Ellen de Vibe

– Jeg har ikke vært i kommunal toppledelse i 17 år uten å ha stått i en storm før. Så det er jeg forberedt på. Jeg var for eksempel utbyggingssjef i Lørenskog kommune da vi bygget postens østlandsterminal. Det var ei stri tørn, så det å vite at jeg kan stå støtt i en storm og samtidig stå for et faglig standpunkt er viktig, sier hun.

Pendler fra Kløfta

57-åringen er bosatt på Kløfta på Romerike og blir dagpendler inn til byen hun skal styre de neste seks årene. Fire ting opptar den nye byplansjefen særlig: det grønne skiftet, innbyggerinvolvering, fargebruk i arkitekturen og det å skape gode møteplasser i fremtidens boligarkitektur. Og da spesielt det siste.

Siri Gauthun Kielland er opptatt av at Oslo trenger farger i arkitekturen og mener man burde ha våget mer på dette punktet i Bjørvika. Signe Dons

– Det ligger et stort potensial i å tenke nytt innenfor boligbygging. Vi får en stadig eldre befolkning, som skal bo stadig lenger hjemme. En stor utfordring er ensomheten. Velferdsteknologi kan ikke løse alt. Derfor må vi legge til rette for fellesskapet og skape gode sosiale møteplasser. Her har vi mye å gå på i måten vi skal bygge fremtidens byer, sier hun.

Kielland er opptatt av å skape det gode liv for byens innbyggere.

– Det gode liv skapes ikke med ensomhet i en blokkleilighet. Vi må derfor se på nye modeller for hvordan vi skal vi bo i fremtiden. Å legge til rette for et fellesskap blir stadig viktigere. Vi skal helt sikkert bygge mer og kanskje tettere, men det må være rikelig med rekreasjonsområder i tillegg, sier hun.

Les også

Fargedesigner: – Bjørvika er som å se inn et evig regnvær

Her kommer også hennes engasjement for å få mer farger inn i arkitekturen i Oslo.

– Fargebruk er veldig viktig, farger gjør noe med oss. Det påvirker oss ikke bare rent psykisk, det skaper også gjenkjennelighet og tilhørighet i en by.

– Bjørvika er blitt kritisert for å være grå og trist, deler du denne oppfatningen?

– Vi kunne med fordel ha våget litt mer her, fargesettingen er ganske safe. Hvis vi ser på arkitektur fra tidligere tidsepoker, var man mye flinkere til å bruke farger. Det er endel bygg oppover i Groruddalen som er ganske spreke, men det skal heller ikke være for mye farger, sier hun.

En pågående prosess

Siri Gauthun Kielland vet at hun tiltrer en uriaspost når hun blir direktør i Plan- og bygningsetaten, det er hun forberedt på. Signe Dons

Eplehagedebatten, transformasjon av gamle bygg og fortetting er andre ting som opptar henne.

– Hva er det du gjerne ville hatt en omkamp på?

En lang pause.

– … Jeg er avventende til hvordan det blir å leve med fasaden på det nye Munchmuseet. Det blir spennende å se hvordan vi tenker om dette i fremtiden. Én ting er hvordan dette ble presentert på de opprinnelige skissen, men det er når vi har levd med dette over litt tid, og tatt det i bruk, at vi egentlig sitter med svaret om dette ble bra eller ikke.

– Hvordan kan man unngå slike ting i fremtiden?

– Man lar seg ofte besnære av lekre skisser, men så blir det kanskje ikke slik likevel. Kanskje burde vi vært flinkere til å kommunisere endringene underveis, sier hun.

Midt i den pågående diskusjonen rundt at stadig nye prangende kulturbygg bygges langs fjordbyen, så mener den nye plan- og bygningssjefen at Oslo trenger signalbygg.

– Det er viktig med signalbygg, bygg som er gitt en spesiell utforming, enten med farger eller materialbruk. De gir en gjenkjennelighet og tilhørighet for dem som bor i byen. Oslo er samtidig mer enn bare sentrum. Det å skape en identitet i de mer perifere områdene av byen er viktig, og her tror jeg signalbygg kan ha en god effekt.

Trenger markagrensen

– På hvilken side står du i debatten om Sukkerbiten?

– Jeg ser frem til å diskutere dette med min egen etat, denne debatten har flere dimensjoner. Men jeg kommer ikke med noen løsning her og nå.

– Bør Y-blokken rives?

– Det har jeg ikke tenkt å svare deg på, det er en tematikk jeg vil gå dypere inn på fra mandag av.

– Når ryker markagrensen?

– Da jeg forlot Plan- og bygningsetaten for 17 år siden, var dette også oppe til debatt. Det er en diskusjonen som kommer og går. Så lenge vi kan finne god løsninger innenfor Oslos grenser, så er det viktigst. Byens befolkning trenger Marka.

Les også

Foreslår kontroversielt grep: Vil løfte Oslo Konserthus i høyden

– Hva med forslaget om å bygge på Oslo Konserthus i høyden?

– Det er en spennende tanke. Generelt ser jeg ingenting i veien for å tenke påbygg av eksisterende bygningsmasse. Den type gjenbruk mener jeg er viktig. Du tar vare på den bygningen som ligger der, og det kan skje i høyden. Men når vi skal jobbe med transformasjon, så skal vi også jobbe med reparasjon. Det kan bety at vi må fjerne noen ting. Det er ikke slik at vi ikke lenger skal bygge noe nytt her i denne byen, sier hun.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den viktigste oppgaven er å regulere nok boliger

  2. NORGE

    300 ansatte i Oslo kommune pålagt hjemmekontor uten at de hadde utstyr til det

  3. OSLOBY

    Arkitekter vil ha omkamp, mener Oslo kommunes plan er for dårlig

  4. OSLOBY

    Oslo kommune må granske 252 byggevedtak etter at byråd var inhabil

  5. OSLOBY

    Nå skal Oslo blir mer fargerik

  6. OSLOBY

    Foreslår 76 meters høyhus i Oslo. Normalt tillates bare 30 meter i området.