Osloby

- Når jeg er ute med etnisk norske venner, ser jeg meg alltid over skulderen

Siden tenårene har 19-åringen opplevd at familien kontrollerer en stadig større del av livet hans.

19-åringen ble etter ungdomskolen sendt til fjerne slektninger i Pakistan. - Mine foreldre var redde for at jeg skulle bli fornorsket. Jeg ble sendt til noe helt nytt og annet enn verdier jeg selv identifiserte meg med, sier han tre år senere. Ørn E. Borgen

  • Henrik Arneberg

«Amir» bor hos foreldrene og går siste året på videregående i Oslo. Etter skoletid liker han å være sammen med venner, drive med teater eller spille fotball. Det meste skjer i skjul.

— Jeg er norsk statsborger, født og oppvokst i Oslo og føler meg norsk identitetsmessig. Likevel lever jeg to liv. Foreldrene mine vet ikke hvordan jeg er utenfor husets fire vegger, mens vennene mine ikke vet hvordan jeg har det hjemme, sier 19-åringen som ønsker å være anonym.

Å snakke åpent om tvang og press kan føre skam over familien. I verste fall risikerer han å bli frosset ut.

— Jeg hadde en ganske normal oppvekst som norskpakistaner. Gikk i barnehagen og spilte fotball på fritiden. Men i tenårene begynte ting å forandre seg. Det startet da jeg som 13-åring ble nektet å være med på leirskole. Da jeg var 14 kom beskjeden om å slutte med fotball. Treningen gikk ut over tid som skulle brukes i moskeen. Året etterpå ble jeg sammen med en etnisk norsk jente. Det var ikke greit. Foreldrene mine sa det var flaut. Når vi var sammen ringte de meg hele tiden, til slutt endte forholdet, forteller «Amir».

Forlatt i Pakistan

Som 16-åring ble han forlatt hos ukjente slektninger i Pakistan etter endt ferie.

Les også

Tajik: Noen opplever det som et mareritt å bo med familien

— Vi dro hele familien, men i august fikk alle returbilletter unntatt meg. Jeg fikk penger og beskjed om at jeg skulle bo hos slektninger. Ingen sa noe om hvor lenge eller hvorfor jeg skulle være igjen, men jeg skjønte jo at de fryktet at sønnen skulle bli mer fornorsket enn ønskelig.Ekstrem mistrivsel førte imidlertid til at slektningene til slutt kontaktet familien i Norge. I oktober dro han hjem.

— Da jeg kom hjem hadde jeg mistet skoleplassen min, og måtte kjempe for å få den tilbake. I familien har vi aldri pratet åpent om episoden i ettertid.

Skjuler alt for alle

19-åringen er usikker på om han kommer til å ta noe oppgjør med slekt og familie.

— Det er vanskelig å vite hva jeg ender med å gjøre. Neste store valg er studier. Også her presser familien. Allerede på ungdomsskolen bestemte de at jeg ikke fikk velge emner selv. Nå vil de at jeg skal velge et statusyrke, og at jeg skal studere i Oslo slik at de har mest mulig kontroll.

«Amir» rives daglig mellom familie og venner.

— Jeg skjuler alt for alle. Det sliter meg ut innvendig. Når jeg er ute med etnisk norske venner, ser jeg meg alltid over skulderen. Flere ganger har folk sladret til foreldrene mine. Jeg aner ikke hvordan de får vite ting, men det gjør de, sier 19-åringen og legger til at han ikke tror egen oppvekst er unik.

— Men å snakke høyt om at man kontrolleres av familien er tabu. Se min situasjon: jeg er myndig og kan i teorien gjøre som jeg vil, men ikke praksis.

Tips til saker? Kontakt oss her!

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    «Alia» giftet seg av kjærlighet, men ble brukt som tjener av ektemannens familie

  2. SID

    Jeg har aldri vært på fest. Min pakistanske mor frykter jeg skal bli som nordmenn.

  3. NORGE

    Barn sendes til utlandet for å komme på rett kjøl. Men for flere unge blir alt bare verre av det.

  4. ØKONOMI

    Innvandrergrupper med lavest inntekt sender mest penger hjem

  5. A-MAGASINET

    Da Nadia Ansar og Abid Raja ble forelsket, måtte de ta et valg som kunne kostet dem familiene

  6. SID

    Hvordan kan man oppdage sosial kontroll? Her er tegnene - og hvordan du kan hjelpe