Osloby

Stjernearkitekt: - Barcode er feilslått byutvikling

  • Arve Henriksen
    Journalist
  • At det først nå er laget en hovedgate utenfor Barcodebyggene overrasker meg veldig. Utviklerne burde i stedet ha startet med denne først, for å skape aktivitet, før byggene kom.

Det sier David Gianotten, arkitekt og partner i det anerkjente arkitektkontoret OMA, som ledes av nederlenderen Rem Koolhaas. Sistnevnte var kurator for den storearkitekturbiennalen i Venezia sist sommer.

Gianotten har fulgt norsk arkitektur i en årrekke og har samarbeidet med flere norske arkitekter, deriblant Kjetil Thorsen i Snøhetta. Nå leder han noen av selskapets største prosjekter i Asia.

Nederlenderen mener Oslo fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder urban arkitektur. Barcoderekken ikke er blitt vellykket sett i et urbant perspektiv, mener han.

Barcoderekken er ennå ikke ferdig, men det nærmer seg. Ørn E. Borgen

— Selve byggene i Barcode er ikke ille, men jeg synes ikke de passer inn i konteksten. Jeg ser kun arkitektur, men ikke arkitektur satt inn en sammenheng, og som gjenspeiler Oslo. I stedet er dette arkitektur som kunne stått hvor som helst. Og det er synd, for stedet er helt unik, sier han.

Spøkelsesområde

Fortsatt fremstår Barcode-området som litt spøkelsesaktig på kveldstid. Kun 2 av de 19 serveringstilbudene som er planlagt, er foreløpig åpnet. Det til tross for at brorparten av byggene forlengst er tatt i bruk. Manglende kundegrunnlag skremmer restaurantdrivere fra Oslos nye høyhusstrøk. Så lenge området er fritt for folk på kveldstid, tør ingen drive restaurant. Og folk drar ikke til området ettersom det ikke finnes åpne restauranter der. Og der ligger mye av problemet, mener den nederlandske arkitekten.

— Her har noen hatt en god idé, så ble ideen iverksatt og gjennomført. I stedet for å kjøre en prosess hvor publikum ble tatt med inn i prosessen helt fra starten av for å få innspill til hvordan området kunne vært utviklet, så ble det i stedet et prosjekt preget av mye kritikk, sier han.

Forrige uke holdt Gianotten et foredrag ved Arkitektenes hus i Oslo med fokus på urban arkitektur. Her viste han til flere av egne prosjekter i Asia, hvor fokuset på aktivitet har vært stort.

Se video:- PWC passer ikke for ansatte med høydeskrekk

Bygget over marked

I byen Taipei i Taiwan ønsket myndighetene et nytt konserthus. Problemet var at der politikerne ville at bygget skulle ligge, lå byens mest populære marked hvor folk hver kveld kom for å spise mat.

Gianotten og hans team fra OMA mente dette markedet var av så stor betydning for å trekke folk til området, at de valgte å beholde markedet på bakkeplan under det nye konserthuset, til tross for at oppdragsgiverne foreslo det motsatte.

— Hvis et område ikke genererer aktivitet, står du bare igjen med flotte bygg, som ingen har et forhold til, sier han.

Nylig var han i en diskusjon med noen norske arkitekter om fjordbyen i Oslo. Mange av dem jakter på den neste urbane byutviklingsplanen.

— Målet må i stedet være å skape aktivitet og arbeidsplasser. Derfor er det så viktig å få generert aktivitet i et område, før du lager rammeverket. Hvis du starter med rammeverket og tror at dette vil føre til aktivitet, vil du ofte bomme. Gjør du det motsatte kan du ikke mislykkes, sier han.

Barcodebyggene i Bjørvika reiser seg sakte, men sikkert. Men fortsatt er det lite liv i område på ettermiddag og kveldstid. Ørn E. Borgen

Til tross for at operahuset er en publikumssuksess, gir ikke det avkastning i form av økt ferdsel til Barcodeområde.

— Start med gaten

— Nettopp derfor mener jeg de har startet i feil ende. De burde kanskje laget denne hovedgaten først, slik at folk kunne gått der og fått et forhold til området. Det kan bli hardt å endre folks oppfatning av dette området, sier han.

Gianotten mener derfor at Operaen i Bjørvika ville blitt om mulig en enda større suksess som publikumsområde hvis Barcoderekken hadde fungert som en attraksjon.

— Dessverre ligger operaen litt isolert. Mitt håp er at det nye biblioteket i Bjørvika vil danse bedre sammen med Operaen enn det Barcode makter, sier han.

- Meningsløst

— Det er meningsløst å si at Barcode er feilslått for bylivet når mindre enn halve Bjørvika er ferdigstilt. I området skal det bygges et nytt bibliotek, 5000 boliger, flere tusen nye arbeidsplasser, trikkerute og ikke minst Munchmuseum, sier Bård Folke Fredriksen, Oslos byråd for byutvikling.

- Jeg inviterer gjerne arkitekten tilbake om ti år for å se om han står ved sitt utsagn.

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H)

— For få år siden var området avsperret av motorveier, containerhavn og Oslos befolkning hadde ikke tilgang til sjøen. Nå er kontakten mellom byen og sjøen gjenvunnet og havnepromenaden bygges, noe som vil gjøre området attraktivt, sier byråden.Oslo Byes Vel var lite begeistret for Barcode, først og fremst på grunn av høydene som skygger for bakenforliggende områder.

— I dag ligger husrekken som et premiss for den videre utviklingen i området, og det er viktigere enn noen gang å vektlegge plass til gode byrom i den gjenstående utbyggingen, som med Deichman og Lambda, sier Ole Rikard Høisæther, generalsekretær i Oslo Byes vel.

Våkner til liv i 2015

I løpet av året vil 11 nye serveringstilbud åpnes i Barcode-rekken.

— I løpet av det kommende året vil situasjonen på bygulvet endre seg i betydelig grad. Publikum vil gradvis oppleve området som mer levende. I løpet av året vil 11 nye leietakere åpne sine dører på bygulvet i Barcode.

Det sier Maria Louise Rognerud, bygulvsleder i Oslo S Utvikling. OSU står ansvarlig for utbyggingen av Barcode-området.

Rognerud vedgår at det tar tid før området vil sette seg som attraktivt for befolkningen i Oslo. I løpet av året kommer det blomsterbutikk, dagligvare, kaffebarer, kiosk, renseri, frisør, gastropuber og restauranter i området.

Barcode har blitt Oslos nye skyline Poppe, Cornelius

Det tror hun vil gjøre det attraktivt å ferdes til Barcode.

— Det som er bygget så langt i Bjørvika, står for cirka 30 prosent av den planlagte, nye bebyggelsen. Vi er således fortsatt i en tidlig fase av den totale utviklingen av området. Det har hittil vært mest fokus på å få kontorleietakerne på plass. Bygulvet åpner gradvis etter hvert som nye leiekontrakter inngås. Den siste tiden har vi hatt god frekvens på kontraktsignering. Dette genererer et betydelig antall nyåpninger i løpet av året og vil igjen gi publikum en større grunn til å oppsøke området, sier hun.

Rundt 9000 mennesker arbeider i dag i Baroderekken, mens 400 bor der. Så langt har to restauranter, et treningssenter, Klinikk for Alle, apotek frisør og Kunsthall Oslo åpnet sine dører for publikum.

— Det er mye folk i området fra tidlig morgen og utover dagen. På kveldstid er det ikke like mange. Men etter hvert som de nye leietakerne flytter inn, det nye sjøbadet, havnepromenaden, Munch-museet og ikke minst Deichmanske Bibliotek, som anslås å ha 2,5 millioner besøkende årlig åpner, vil dette området sakte men sikkert endre karakter, sier hun.

  1. Les også

    Plaza kan få en høyreist søster

  2. Les også

    Det stormer rundt bygningene i Barcode

  3. Les også

    Syklistene kan få egen trasé på Akershusstranda likevel

  4. Les også

    Papirhallen på Filipstad kan bli aktivitetshall

David Giagnotten jobber med store urbane arkitektprosjekter i Asia og USA. Han mener det fortsatt er mye å gå på når det gjelder urban norsk arkitektur. Arve Henriksen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Barcode var i ferd med å bli et ikon. Nå er det borte.

  2. OSLOBY

    Utbygger har ombestemt seg - skal skape mer liv i Bjørvika

  3. DEBATT

    Oslo er rammet av samlingssyke

  4. OSLOBY

    Bygger boliger i Bjørvika spesielt for «kultureliten»

  5. A-MAGASINET

    Barcode bak fasaden

  6. OSLOBY

    Disse skal forme gatelivet i Bjørvika