De hvite kokkeskjortene er nystrøkne, og i kjøkkenet skinner blanke panner og redskaper. Stemningen er avslappet og alle ser ut til å vite hva de skal gjøre. Den røde sitrusgravede laksen skal ligge i olje på 43 grader i nøyaktig ett kvarter før den legges opp på tallerkenen og prøvesmakes. Perfekt!
— Det er ikke noe stress, vi er på andre året i utdannelsen, og alt er godt planlagt, sier Sayom Sengtrakun.
Blant grytene på kjøkkenet finner vi nemlig 16 elever fra 11 forskjellige land. De har ulik bakgrunn, språk og livserfaring. Men matglede har de felles.
Elevene forbereder en tre retters festlunsj i forbindelse med lanseringen av en kokebok som de har laget. De har valgt ut retter fra hjemlandene, og boken inviterer til «en reise på kjøkkenet».
Fellesskap skapes rundt matbordet
Gearmaine Nulud Cabusao (29) kom fra Filippinene for ti år siden som au pair. Nå har hun familie og to barn.
— Jeg laget mat fra jeg var 12 år. Bestefar sa at han aldri hadde smakt så god blåskjellsuppe som min, sier hun. Hun tenker mye både på bestefar og det gode livet på Filippinene med familien rund middagsbordet.- Jeg fikk nok av jobber med skikkelig dårlig betaling, og gikk til NAV. Jeg har alltid likt å lage mat, så dette tilbudet tok jeg imot med en gang, sier hun.
Ny metode for å lære norsk
Språklærer Gøril Lunde-Bergersen har fulgt elevene, og språket brukes aktivt som en del av fagundervisningen. Modellen med å lære et språk parallelt med et yrke gir en veldig effektiv læring. Istedenfor å sitte i et klasserom og terpe på gloser og språkteori, så «tvinges» elevene til å kaste seg utpå. På kjøkkenet må elevene hele tiden samarbeide og kommunisere.
— Elevene lærer seg strategier for å unngå misforståelser og må forsikre seg om at de er blitt forstått. De spør: «Stemmer det at du ba meg om å - osv.» og gjentar beskjeden. Når setninger gjentas, blir de automatisert og etter hvert så har man lært et språk, forklarer Lunde-Bergesen.Norskundervisningen puttes inn på alle plan i fagutdanningen. Nå har eleven laget en kokebok hvor de skriver om seg selv og matretten de har valgt. Ved lunsjen er Li Tun fra Burma toastmaster, andre skal presentere rettene som serveres.
Språket er blitt bedre.
Elevene har lærlingplasser på forskjellige restauranter i byen. Cabusao stortrives på kjøkkenet. Språket er ikke like stor utfordring lenger. Men det er andre utfordringer på et norsk kjøkken for en som er 1,50 høy.
— Jeg må nesten hoppe opp på benken for å komme opp i de høye skapene. Men jeg henter en kasse og står på den, og de andre ler, smiler hun.
Utdanningstilbudet til voksne med migrasjonsbakgrunn
De som får dette utdanningstilbudet har kommet til Norge i voksen alder, og har vært her noen år uten å lære seg godt norsk. Årsakene til at de kom til Norge er svært forskjellige. Noen er flyktninger, andre har giftet seg her.
— Felles for dem er at de er voksne med migrasjonsbakgrunn som har problemer med å få en varig tilknytning til arbeidslivet, sier Torunn Thomassen, rektor for Oslo Voksenopplæring Helsfyr.
— De har falt mellom flere stoler når det gjelder tilbud om språkopplæring og andre tilbud, sier hun. Alderen spenner fra 23 til 50 år, og noen har utdannelse fra hjemlandet som ikke kan brukes i Norge.Da de begynte for halvannet år siden nakket alle det som klassifiseres som nybegynner-norsk. Uten å snakke norsk er det ikke lett å få en bra og sikker jobb, og det er i kontakten med NAV at de har fått tilbudet.
Finansieres av Oslo kommune
Elevene har i utgangspunktet ingen rettighet til denne type utdannelse.
- Vi håper at Oslo kommune vil finne muligheter til å finansiere flere slike klasser. For det viser seg at det er en effektiv måte å få dem ut i arbeidslivet, sier Thommassen.
To klasser har til nå fått fagbrev ved denne modellen, og kokkelærlingene på Etterstad er godt i gang.
— De er så motiverte at karakterene de oppnår ligger godt over de norske, sier Thommasen.Thommasen mener det vil være smart å gi flyktningene som kommer til Norge tilbudet.
— Det norske samfunnet er et utdanningssamfunn og fagbrev er den minste utdanningen man kan få. Så det å tilby fagopplæring samtidig språkopplæring må være noe av det mest samfunnsøkonomiske man kan gjøre, sier hun.