Osloby

Oslo får «Mathall» for de sultne

Et tomt lager skal fylles med prima mat som ellers ville gått i søppelbøtten. Den nye Matsentralen blir et gigantisk spiskammer for hovedstadens vanskeligstilte.

Styrt av behovet til byens veldedige organisasjoner vil disse lagerhyllene bli fylt med kvalitetssikret overskuddsmat fra dagligvarebutikker og matvareprodusenter. Vanskeligstilte mennesker får mat og butikkene må kaste mindre. MONICA STRØMDAHL

  • Hilde Solheim

Vi kaster avsindige mengder mat. Samtidig er hovedstaden full av sultne sjeler. Men også av gode hjelpere som i samarbeid med matvarebransjen går inn for å redusere begge problemene.

Foreløpig er det bare noen få esker litt sjampo, en kasse brus og ekkoet fra oppussingsarbeidene som fyller det 700 kvadratmeter store lagerlokalet nordøst i Oslo.

Men fra 2. september vil det rulle inn kjøtt, og fisk, frukt og grønt, smør og ost, brød og kaker – alt innenfor mattilsynets kvalitetskrav, men oppunder utløpsgrensen. For så å rulles ut igjen – til dem som av ulike grunner trenger maten, men ikke har råd til å kjøpe den i butikken.

— Ikke noe nytt

– La det være sagt, sier Gjermund Stormoen som leder prosjektet, - Å dele ut mat til de trengende er ikke noe nytt. Frelsesarmeen, som vi leier disse lagerlokalene av, har i 125 år delt ut suppe sammen med frelsen. Men med Mathallen formaliserer vi dette arbeidet i et større og mer forutsigbart system.

Sammensetningen av overskuddsmaten fra butikker består hovedsakelig av bakevarer, frukt, grønnsaker, ferdigmat og kjøtt. Kilde: ForMat Svein Eide

Gjermund Stormoen (62) er prosjektleder og daglig leder for Norges første matsentral. MONICA STRØMDAHL

De store, veldedige organisasjonene er med som eiere: Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blåkors. Alle øvrige kan bli medlemmer. Samarbeidet med matbransjen bidrar dessuten til å avhjelpe et annet problem; det enorme matsvinnet.

— En milepæl og unikt i norsk sammenheng, sier mannen som etter åpningen neste måned vil være daglig leder for det som blir Norges første matsentral, men som organiseres etter mønster fra andre land, først og fremst København.

Profesjonelt

Stormoen har et flott skjegg, men er ingen julenisse. Matsentralen vil bli drevet profesjonelt, som et samvirkeforetak, med et par fast ansatte og noe bistand fra Fretex-systemet vegg-i-vegg.

Menneskene som i siste ledd mottar maten i form av ferdiglagede retter eller utdeling av varer, vil antagelig ikke merke stort til prosjektet. For dette vil ikke bli «de fattiges mathall» hvor folk kan komme og plukke fra hyllene etter behov. Prinsippet er at matvareprodusenter og dagligvarebutikker leverer overskuddsvarer av alle slag – sentralen er også utstyrt med kjøle- og fryserom – og at de veldedige organisasjonene henter maten de trenger til sine kjøkkener og allerede godt etablerte hjelpetiltak.

— Organisasjonene behov, skal styre virksomheten sier Stormoen som presiserer at Matsentralen ikke skal være noen «dumpingplass» for næringslivet. Han understreker også at organisasjonene allerede har et utstrakt samarbeid, men oppsummerer fordelene ved Matsentralen slik:

  • Økt mottakskapasitet
  • Økt utdelingskapasitet
  • Bredere sortiment
  • Større forutsigbarhet
  • Mer effektiv innsamling
    Og altså: Mindre mat på søppeldynga.

Nyttig dråpe i havet

I første omgang er Matsentralen dimensjonert for å ta imot ca. tusen tonn overskuddsmat årlig. NorgesGruppen er blant initiativtagerne og den største sponsoren, men også Ica er med for fullt.

Coop og Reitangruppen stiller seg positive til prosjektet og vil sannsynligvis melde seg på. Matprodusentene, TINE, Nortura, Bama, Mills og Stabburet med flere, bidrar med finansiering og store mengder mat. Kavlifondet har lovet et betydelig beløp i tre år, og det er bevilget oppstartsmidler fra Landbruks- og Matdepartementet.

Les også

Miljøvernministeren innrømmer: - kaster for mye grønnsaker

Sett i forhold til den samlede, svimlende mengden matsvinn på rundt en halv million tonn årlig, vil Matsentralen i Oslo kun utgjøre en dråpe i havet. Men problemet er så komplekst at bransjen selv, slik Aftenposten skrev før sommeren, mener at en reduksjon på 25 prosent innen 2015 i samarbeid med myndighetene, er et ambisiøst mål.

Og i denne sammenhengen vil erfaringene fra Matsentralen være viktige. Også for å kunne opprette tilsvarende sentraler i andre norske byer.

  1. Les også

    Mindre Oslo-søppel

  2. Les også

    - Småbarnsforeldrene er verstingene

  3. Les også

    «Brød-tagger» vil få folk til å tenke

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Matsentralen åpnet i Oslo

  2. OSLOBY

    Matsentralen er usikre på neste års drift

  3. NORGE

    Lukt og smak før du kaster!

  4. OSLOBY

    Matsentralen vant mot Mattilsynet i Oslo

  5. NORGE

    Et liten, men viktig sak

  6. OSLOBY

    Vardøen lager veldedighetsapp for matdeling