Osloby

Tysklærerne er i ferd med å dø ut, interessen for faget minimalt

Tyskfaget sliter. Lærerne pensjonerer seg, og tysk har et imageproblem blant studenter. Samtidig er behovet for tysk i næringslivet stort, og gode jobber venter unge med tyskkunnskaper.

Ludvig Sjåstad, Ragna Lønnå og Jasper Sagen Mosvoll i 8. klasse på Frydenberg studerer tysk grammatikk under veiledning av sin meget erfarne lærer Tove Lie (bak). Olav Olsen

  • Heidi Anne Johnsen

Tysk har tapt i konkurranse med engelsk, spansk, fransk og etter hvert språk som kinesisk, russisk og arabisk, viser tall fra Utdanningsetaten.

«An, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, zwischen» sitter som spikret når man først har pugget preposisjonene. Men lærerne som banker inn preposisjonsrekken, blir stadig eldre. 43 prosent av tysklærere i videregående skoler i Oslo er over 60 år. 63 prosent er over 50 år.

Utdanningsforbundet er på ballen for å erstatte tysklærerne som går av med pensjon.

– Vi ser at det er behov for økt rekruttering i årene fremover, og vi har satt i gang en rekke tiltak for å få flere til å velge tyskfaget, sier Line Andreassen i Utdanningsetaten. Forbundet samarbeider både med grunnskolelærerutdanningen og sommerskolen i Oslo mot universiteter og høyskoler.

Lærer Tove Lie har undervist i tysk i mange år. – Mange elever vet ikke forskjellen på subjekt og substantiv. Uten grammatikk i bunnen blir det bare rot, sier hun. Olav Olsen

  • Velg tysk! Å lære seg tysk er spennende, men også lurt og viktig for hver enkelt og for Norge.

Sikret jobb med tysk pluss økonomi eller tekniske fag

– Det er synd for næringslivet at så få velger tysk, for tysk er det klart mest etterspurte språket etter engelsk, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Tyskland rangeres som Norges viktigste handelspartner, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU), og en av syv NHO-bedrifter sier at de har behov for tysktalende medarbeidere.

Tidligere var det vanligere å studere økonomi og ingeniørfag i Tyskland.

– Flere av våre bedrifter sier at det nå er utfordrende å få tak i folk som har både språket og faget, sier Turmo.

Selv om de fleste tyskere kan engelsk, er det kulturelle forskjeller.

– Vi er generelt mer uformelle og har flatere strukturer. Det er viktig å kunne kommunisere på tysk, også utenom selve forhandlingene, sier Turmo.

NHO lokker med gode jobbmuligheter

NHO oppfordrer unge til å studere økonomi eller ingeniørfag ved tyske universiteter, eller ta et år i Tyskland og få med seg både tysk kultur og språk.

Næringslivsorganisasjonen samarbeider med blant andre ANSA, Universitetet i Oslo, Utdanningsetaten i Oslo og den tyske ambassaden for å få norske studenter til å velge studier i Tyskland.

Forrige torsdag troppet 20 tyske universiteter opp for å lokke til seg studenter i Oslo.

Tysk har et imageproblem

Her var Jannicke Eckhoff (21), som studerer statsvitenskap og vurderer å ta en master i Tyskland. Men hun er ikke imponert over rekrutteringsforsøket.

– Tysk har et imageproblem. Denne konferansen når frem til fornuften, men ikke til hjertet mitt, sier Eckhoff. Hun skjønner godt at ungdom heller velger for eksempel spansk, med sus av tango og tequila.

– Hvorfor klarer man ikke få frem noe av det spennende som Tyskland har å by på, annet enn fornuftige karrièreveier og billig øl? spør Ekchoff.

– Jeg er helt sikker på at det skjer mye spennende i Tyskland, som kan bygge et nytt image.

Fra venstre: Astrid Efskind, Ragna Lønnå og Rikke Barstad i åttende klasse på Frydenberg skole presenterer kakeoppskrift på tysk for klassen. Olav Olsen

På Frydenberg skole i Oslo har 20 elever i åttende klasse valgt tysk. Men det er ikke en fornuftig karrièrevei som har lokket Ludvig Brekke Sjøblom, Ragna Lønnå og Jesper Sagen Mosvold.

–Jeg vil se fotball i Tyskland. Da er det morsomt å kunne språket, sier Mosvoll, som heier på Bayern München. Han har også lyttet til gode råd fra mamma og pappa.

– Det er gøy å lære et språk som er litt mer uvanlig enn spansk og fransk, sier Ragna Lønnå.

Tysk var det viktigste fremmedspråket før 1945

Tysk var det viktigste fremmedspråket før annen verdenskrig. Etter krigen orienterte Norge seg mot Storbritannia og USA. Tyskkunnskaper ble mindre relevant, og det var ikke så kult å studere tysk.

Men det er lys i sikte. På Oslo Handelsgymnasium valgte 26 elever tysk i fjor, og det er en svak økning.

– Nå kan vi få til egne fordypningsgrupper for dem som valgte tysk 3 som programfag. Tidligere har vi slått oss sammen med andre skoler for å få stor nok gruppe, sier tysklærer Lena Ellinvold.

Fordobling av tysk bachelor på Universitetet

Også Christian Janss, utdanningsleder på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO, melder om øket interesse for tysk. 27 førstevalgssøkere er en fordobling til bachelorstudiet sammenlignet med året før.

– Det har ikke vært så bra på lenge, sier han.

Janss mener at vår holdning til Tyskland har endret seg etter murens fall i 1989.

– Berlin er en magnet, og ungdom synes at Tyskland er spennende, mener han.

– Og tysk er det eneste språket som du faktisk kan klare å snakke flytende, særlig med et opphold i landet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Velg tysk

  2. A-MAGASINET

    Et skred av norske bøker rammer Tyskland

  3. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  4. OSLOBY

    Vi skjerpe kommunens kontroll med utbyggere

  5. OSLOBY

    Mannen som ble skutt på Bjørndal, er død

  6. OSLOBY

    Snø dumpet nær Oslos drikkevannskilde hadde høye blyverdier