Osloby

Protesterer mot å flytte skolemillioner fra vest til øst

Både rektorer, foreldre, Utdanningsforbundet og de borgerlige advarer. Men bystyreflertallet vil omfordele et millionbeløp allerede 1. januar 2018.

Gudrun Helsets sønn Axel begynner på Slemdal skole til høsten. Onsdag behandlet bystyret budsjettet for 2018, og de hadde de møtt frem for å protestere mot endringen i ressursfordelingsmodellen for Oslo-skolen, hvor blant annet Slemdal kommer dårlig ut. Skolen er fra før blant skolene med lavest budsjett pr. elev. Foto: Christian Sørgjerd

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Et 50-tall foreldre og barn, blant annet fra Slemdal og Tåsen skoler, hadde onsdag møtt frem for å fortelle politikerne hva de mener om de foreslåtte endringene i finansieringen av Oslo-skolen.

Av et hundretall barneskoler i hovedstaden er disse to skolene blant dem som får aller minst penger pr. elev. De må greie seg med litt over halvparten av summene som skolene med mest penger får. Til neste år blir skjevheten større. Midler flyttes blant annet fra disse skolene.

Det er cirka 46 millioner kroner som nå omfordeles. Enkelt forklart så flyttes penger fra skoler i ytre by i vest til skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Les også

BAKGRUNN: Mener vestkantskoler driver på kanten av det forsvarlige. Nå vil byrådet omfordele ytterligere 46 millioner.

– Et valg mellom to onder

Det var lenge usikkert om byrådspartiene ville få flertall for det, men i siste stund har de fått støtte fra Rødt. Allerede 1. januar 2018, om litt over to uker, trer endringer i kraft.

Eivor Evenrud (Rødt) Foto: Rolf Øhman

– Vi er i en situasjon hvor vi må velge mellom Høyres gamle modell eller byrådets nye. Vi synes ikke noen av dem er særlig gode, vi ønsker å avvikle stykkprisfinansieringen. Men vi gikk for den nye, siden den totalt sett treffer bedre, sier Eivor Evenrud, gruppeleder i Rødt.

Selv om intensjonen er å styrke skoler med de største utfordringene, vil også mange av skolene på østkanten i indre by komme tapende ut. Dette er skoler med en svært høy andel minoritetselever og store sosiale utfordringer.

Les også

SJEKK DIN SKOLE: Her er oversikten over hvor det er behov for flere lærere med ny, nasjonal norm for lærertetthet

Derfor taper byskolene

Det skyldes at stort gjennomtrekk av elever nå fjernes som et eget kriterium for å få penger. Det gjelder blant andre Vahl, Møllergata og Tøyen skoler, som likevel er blant dem som får aller mest penger pr. elev også til neste år.

– Noen av sentrumsskolene får en reduksjon, ja, sier Evenrud.

I bytte mot å støtte forslaget, har Rødt fått gjennomslag for at det våren 2018 skal kartlegges den reelle økonomiske situasjonen ved skolene. Målet er å identifisere den nedre økonomiske grensen for hva det faktisk koster å drive en skole.

– Vi får konkrete tall på hva situasjonen er og hva som trengs. Vi har også fått gjennom at man skal få oversikt over hvordan endringen i kompensasjon for gjennomtrekk av elever egentlig slår ut for skolene, som Tøyen og Vahl. Så skal Rødt sørge for at et eventuelt tap disse skolene har nå, vil bli kompensert senere, sier Evenrud.

Les også

KOMMENTAR: «Lærernorm kan bli vestkantskolenes redning», skriver Andreas Slettholm

Vil utsette saken

Mens byrådet har ønsket rask gjennomføring av endringene, vil Høyre sette hele saken på vent.

Saida Begum (H) Foto: Tom Kolstad

– Flere skoler driver allerede på kanten av det forsvarlige. De siste tre årene har Oslo hatt budsjetter med nettokutt til skolesektoren. Å legge opp til ytterligere skjevfordeling i en slik situasjon vil ha store konsekvenser for enkelte skoler, sier bystyrerepresentant Saida Begum (H).

På toppen kommer den nye, nasjonale lærernormen til neste år. Den vil gi Oslo-skolen flere hundre nye lærere, men detaljene er ikke klare. En samlet borgerlig opposisjon - både KrF, Frp og Venstre - støtter derfor Høyres utsettelsesforslag.

– Vi mener det er naturlig å vente til vi ser hvordan lærernormen påvirker Oslo, sier bystyrerepresentant Erik Lunde (KrF).

Også Utdanningsforbundet (UDF), som organiserer hoveddelen av lærerne, har protestert mot endringene.

– Evalueringen som ble gjort av dagens modell, viste to ting: for det første at det ikke er nok penger i potten totalt, for det andre at endel skoler drives ned mot et minimum av det forsvarlige. Nå flyttes bare penger innenfor en for trang ramme, sier Aina Skjefstad Andersen, leder av Oslo UDF.

Også hun trekker frem spørsmålet om den nye lærernormen som et argument for at saken burde vært utsatt.

Les også

LES OGSÅ: Norske 10-åringer leser stadig bedre, men kjønnsforskjellen øker. Her er funnene oppsummert i ni grafer.

Byrådet: – Alle kommer bra ut

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) erkjenner at det at det er flere store saker på gang som vil påvirke Osloskolenes økonomi, har ført til usikkerhet. Hun innrømmer også at det har vært en dragkamp for å få Rødt med på at endringene skal tre i kraft allerede 1. januar.

Tone Tellevik Dahl (Ap) Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

– Men med den planen byrådet har, vil skolene komme ut veldig bra uansett hvor i byen de ligger, sier Dahl.

– Er det ikke fornuftig å vente på lærernormen før man endrer ressursfordelingsmodellen?

– Lærernormen kom kastende på oss for noen uker siden. Modellen bestilte bystyret for to år siden. Jeg ser på lærernormen som en styrking av grunnfinansieringen, men mener det er viktig og riktig at vi på toppen skjevfordeler mer fordi skolene våre har ulik elevsammensetning.

Slik forsvarer hun endringene

Nylig skrev 22 rektorer ved vestkantskoler er svært kritisk leserinnlegg i Aftenposten, hvor de advarte mot endringene.

Byrådet har laget et regnestykke med utgangspunkt i budsjettene for Oslos skoler i 2015, det siste året med borgerlig styre. Sammenliknet med dette vil over 90 prosent av skolene få mer penger pr. elev i 2018 (justert for kostnadsvekst), ifølge byrådet.

Samtidig er det slik at en del skoler, primært på vestkanten og i sentrum, nå vil få mindre penger til neste år enn de ellers ville ha fått.

Skolebyråden mener det ikke er grunn til å frykte at skoler vil måtte kutte i antall lærere på nyåret, for deretter å få økte midler og nye lærere allerede til høsten på grunn av lærernormen.

– Men noen skoler vil vel måtte kutte?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Modellen vi har regnet ut fra baserer seg på 2015-tall og Oslo-skolen er et helt annet sted i 2018. Den lille summen som omfordeles når vi nå justerer kriteriene, er mindre enn veksten i skolebudsjettet, svarer Dahl.

– Så ingen skoler vil måtte kutte neste år?

– Det er i tilfelle basert på andre forhold vi ikke kan styre eller hvordan de har disponert sine budsjetter.


Her er regnestykket

Dette er det rødgrønn byrådets regnestykke for den økonomiske situasjonen ved Oslos barne- og ungdomsskoler. De sammenlikner her budsjettsituasjonen pr. elev i 2018 med situasjonen i 2015 - det siste året med borgelig flertall i bystyret.

Leser du saken på mobil? Klikk på plusstegnet foran skolenavnet for å få opp mer informasjon.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Oslo
  3. Høyre (H)
  4. Bystyret
  5. Oslopolitikken
  6. Rødt (R)

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Omstridt skolevedtak må utsettes etter tabbe av Byrådet

  2. OSLOBY

    Lærere advarer: I Oslo kan få elever i klassen gi problemer for skolen

  3. OSLOBY

    Oslo-skolen ber rektorer se bort fra Stortingets lærerkrav

  4. OSLOBY

    Vil stanse sak om ny omfordeling av penger i Oslo-skolen

  5. OSLOBY

    Mener vestkantskoler driver på kanten av det forsvarlige. Nå vil byrådet omfordele ytterligere 46 millioner.

  6. OSLOBY

    Foreldrene måtte spleise på skoleutstyr. Slik blir det også fremover.