Osloby

Østkantungdom er snillest i klassen

De drikker mindre, skulker mindre, gjør mer lekser og er mer hjemme. Ungdommen i øst er ikke hva den var.

Prableen Kaur (19), Ap-politiker, oppvokst på Romsås: - Det er å gå tur i Marka eller spille basket i solnedgang. Det er å vite at mangfoldet tar vare på alle, og det gjør meg stolt, fordi man blir rik på erfaringer. Det er å kjenne at man likevel ikke er så sliten i kroppen etter en lang dag, fordi man skal hjem til dalen man er så glad i. Rolf Øhman/Aftenposten

  • Sofie Gran Aspunvik

Anne Lindmo (42), programleder, tilflyttet til Oppsal: - Østkant er et miljø som er sammensatt og raust, der det er lite rom for prangende forbruk og hoverende kjekkaseri. Østensjø bydel er helt fullstendig gjennomsnittlig med hensyn til inntekt, utdannelse, kriminalitet og kolesterol, og jeg elsker det. Jeg tror rett og slett veldig på gjennomsnitt som primærverdi i et oppvekstmiljø

Roy Jacobsen (58), forfatter, oppvokst på Årvoll: - Østkanten er definisjonen på begrepet hjemme. Den er alle tings vugge, springbrett og referanse. Modige tårer, dårlig samvittighet og bitre nederlag, klassekamp og arena for alle ideologiske slag, den er drømmenes dal, har vært det så lenge jeg kan huske, og vil antagelig være det så lenge jeg lever. Siv-Elin Nærø, Cappelen

Linn Skåber (42), skuespiller og komiker, oppvokst på Oppsal: - Hilsing på annerledes folk, banning, bra historier, nære naboer og pynt i oppgangen. Det er flotte, gamle damer med glimt i øyet og bra moral, og én kjeftekjerring pr. fjerde oppgang. A-endelser, røykelatter, lokale puber. Fine unger som ser forskjellige ut og leker sammen, og noen rampete som har lært å ta T-bane. Straube Jo/Aftenposten

Kjetil Try (54), eier av Try reklamebyrå, oppvokst på Manglerud: - Østkant for meg er drabantbyer, T-banen, masse unger, borettslag og Manglerud Star. Verden hadde blitt et bedre sted om alle hadde vokst opp i en hockeygarderobe. MAY SYNNØVE ROGNE/AFTENPOSTEN

«Gi noe som varer evig: gi faen»

De fete bokstavene sto skrevet med sort sprittusj på lokket til en lysebrun 70-tallsransel. En lærer husket slagordet fra sin egen ungdomstid i en av drabantbyene, det var som tatovert til hukommelsen hans, slik blekket hadde sivet inn i det myke skinnet.

Det var selve østkantsjela, mente han, oppsummert i to ord – representanter for hockeykølle og puck, hullete asfalt og høye blokker, buksevann og a-ending.

Det var da. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har kartlagt dagens hovedstadsungdom i alderen 14 til 17 år.

Les også

#minøstkant: Folk og by

Drikker og røyker minst

NOVA-rapporten Ung i Oslo 2012 slår fast at ungdom generelt, og østkantungdom spesielt, er noe ganske annet enn hva det tradisjonelle bildet tilsier:

  • Oslo-ungdommen trives bedre på skolen, skulker mindre og bruker mer tid på lekser enn før.
  • De er mer hjemme, røyker mindre og drikker seg sjeldnere fulle.
  • Færre begår kriminelle handlinger, og den seksuelle debuten lar vente på seg.
  • Og ungdom i øst? De drikker minst, bruker mindre hasj og marihuana og røyker og snuser minst.
    — Da jeg gjennomførte den samme undersøkelsen i 1996, var det et tydelig mønster av ulikheter mellom øst og vest. I dag finner vi ingen argumenter for at forskjellene er blitt mindre, men de har kanskje endret karakter, sier NOVA-forsker Tormod Øia.

Han mener at sentrumsbydelene i dag skiller seg ut som de mest problematiske, med alkoholkonsum på nivå med vestkanten og mer av det som tradisjonelt er blitt ansett som typiske østkantproblemer.

Blant bydelene for øvrig trekker Øia frem innvandrerandelen som særlig ujevn.

— Den mest markerte forskjellen i dag er hvordan innslaget av ungdom med innvandrerbakgrunn varierer mellom bydelene. Hvilke sosiale endringer det medfører, er det delte meninger om, men ett trekk er at de med store økonomiske muskler flytter vekk, sier Øia.

Les også

#minøstkant: Bydelene

«Se, så jævlig de har det»

«Hva som er østkant og vestkant forholder seg ikke bare til himmelretningen, men er også innvevd i historie og tradisjon», heter det i rapporten.

Og i kunst og kultur, skal vi tro samfunnsgeograf Aleksander Bern. Han har i en masteroppgave analysert filmer fra 1950 og frem til i dag, hvor drabantbyen er ramme for handlingen: Lasse og Geir , Himmelfall og Babycall , blant flere.

— Det som har slått meg, er at det er noe veldig vanlig og gjennomsnittlig over drabantbyen slik den fremstilles. Ingen er spesielt fattige og ingen særlig rike, det er ikke noen form for elite, og samholdet virker sterkere, sier Bern.

Han understreker at både medier og fagmiljø var tidligere ute med en kritisk fremstilling av østkanten enn filmbransjen var.

— Filmene fra 70-tallet og senere er mer problemorienterte enn tidligere produksjoner. Først da dukker ungdomstrøbbel som narkotika og lediggang opp, selv om avisene allerede hadde skrevet om drabantbyproblematikk i noen år.

- På hvilken måte endres fremstillingen over tid?

— I de første filmene preges drabantbyen av fremtidstro og optimisme. Karakterene er som regel i stand til å håndtere problemene de møter. På 70-tallet blir utfordringene større og større, og det fremstilles som at det er slik alle har det der. På den måten blir det en slags kritikk av hele drabantbyen. Den negative måten å bruke drabantbyen på blir nesten stereotyp – "se, så jævlig de har det", forklarer Bern.

Les også

#minøstkant: Vinter

Mindre kriminalitet enn før

_når var det det slutta

når var det egentlig det slutta

hvor er det blitt av alle gutta?_ , spør Lars Saabye Christensen i diktet Gutta . Ironisk nok er vestkantforfatteren blant dem som best har satt ord på oppmykningen av Oslo-rampen. Og han har selv svaret på hvor «gutta» kan ha tatt veien:

_gutta sover nå

de sover nå

med lyset på._

Politioverbetjent Dag Harald Drevsjø bekrefter at Christensens konklusjon ser ut til å ha en slags rot i virkeligheten. Drevsjø leder forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon, og har vært tett på ungdomsmiljøet i bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand siden 2003. Selv om det fortsatt utøves mer vold og begås flere lovbrudd blant ungdom i øst enn i vest, har det de siste årene vært en nedgang i registrert kriminalitet ved Manglerud politistasjon.

— Da jeg kom hit i 2003, startet utendørsdrikkingen gjerne på vårparten, når solen ble varmere og snøen forsvant. Natt til 1. og 17. mai var spesielt travle kvelder. I dag treffer vi færre unge ute på kveldstid, det er fint lite beruset ungdom å se, og veldig få av dem vi møter har alkohol på seg, sier Drevsjø.

Politimannen tror deler av forklaringen kan ligge i sosiale medier.

— Før måtte ungene ut for å være sosiale, men nå kan de oppnå det samme mens de sitter hjemme bak dataskjermen, sier han.

I østkantbydelene Alna og Stovner har henholdsvis 62 og 57 prosent av ungdommen foreldre som er født i et annet land enn Norge. I Vestre Aker og Nordre Aker er de tilsvarende tallene 6 og 7 prosent. Både ungdom og foreldre i vest og sentrum drikker klart mer alkohol enn de i øst, ifølge undersøkelsen.

Selv om det er langt flere avholdende muslimer i øst, understreker NOVAs Tormod Øia at det lave alkoholkonsumet også gjelder etniske nordmenn på østkanten. Dag Harald Drevsjø bekrefter imidlertid at politiet opplever konsumet som lavere i områder hvor flere har innvandrerbakgrunn.

— Vi ser blant annet at det er mindre alkohol i bydel Søndre Nordstrand, hvor andelen med innvandrerbakgrunn er større, sier Drevsjø.

Historier fra hele verden

Vi kom fra alle kanter av landet, fra myggviddene i nord og svaberga i sør, fra de regnpiska fergekaiene i vest og de mørke granskauene i øst. Vi bar med oss måkeskrik og maskinlarm, fjøslukt og kontorstøv, elvesang og gatebråk.

0001073410.jpg Olsen Olav

Slik begynner Tove Nilsens roman Skyskraperengler , om livet i en høyblokk i drabantbyen Bøler på slutten av 50-tallet. Et raskt blikk bakover i populærkulturens historie levner liten tvil om verdien den mangfoldige østkanten har hatt som inspirasjon for film, musikk og litteratur. Men hva nå? Kunne Skyskraperengler vært skrevet i dag?— Da ville den i alle fall begynt med at vi kom fra «alle kanter av verden» – og ikke "alle kanter av landet", sier Nilsen, som fortsatt bor et steinkast fra Bøler. Selv om hun er trygg på at hun uansett ville blitt forfatter, har hun mye å takke østkanten for. Oppveksten i en blokk som rommet 72 familier beskriver hun som et skattkammer.

Skyskraperengler skrev jeg nesten på trass, som et svar til måten folk reagerte på når jeg sa hvor jeg kom fra. Hvis man ønsker å fortelle og lever i miljø med så mange historier rundt seg, så blir det til et skattkammer. Jeg tenker med gru på å skulle vokse opp i et helt stille miljø. Sulten etter å erobre er kanskje sterkere hos folk som ikke har den svære, kulturelle ballasten – som har vært overalt, opplevd alt.

For Tove Nilsen er østkanten først og fremst ujålete. Full av humor, rask i replikken, ærlig.

— Jeg forsøker å være på vakt mot romantisering, men jeg tror at jo mer fasade man har rent materielt, jo viktigere blir det å holde fasaden også på et mentalt plan. På den måten er østkanten ujålete, sier hun.

- Hva skal østkantforfattere skrive om hvis østkantfolk blir for streite?

— Det er ikke færre østkanthistorier å skrive nå enn før, tvert imot. Men historiene som finnes er blitt mer komplekse, de har røtter i hele verden.


Del dine østkantbilder på Instagram! Bruk hashtag #minøstkant . Du kan også se et utvalg av lesernes bilder på ap.no

Groruddalen nordøst i Oslo - høyt elsket og høylytt utskjelt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Oslo-ungdommens rusdelte by | Willy Pedersen og Anders Bakken

  2. OSLOBY

    Best å være ung i vest

  3. OSLOBY

    Oslo-ungdommene er ikke så skikkelige lenger: Her er syv ting som bekymrer forskerne

  4. NORGE

    Ikke helt fargeblinde

  5. POLITIKK

    Hva har politikerne gjort for deg i det siste?

  6. A-MAGASINET

    For første gang siden han var liten gutt, blir Robert Steen stanset på gaten. Det vekker vonde minner.