Osloby

Nå blir Norge høyere

Natt til 1. januar ble Norge flere centimeter høyere. Etter 125 år vraket Oslo kommune denne steinen – og steg hele 37 cm.

Normal Null var bare tull. Steinstøtten i hagen til Norges Geografiske Oppmåling i Oslo sentrum var på 1800-tallet og frem til midten av 1900-tallet utgangspunktet for høydemålinger i Norge. Fra nyttår vraket Oslo kommune og geodatadirektør Rolf Bekkhus det gamle nullpunktet. Jan Tomas Espedal

  • Stein Erik Kirkebøen
  • Thomas Olsen
    Journalist

Den ser ut som en bauta, men den 125 år gamle steinstøtten var alt annet enn et potent landemerke.

Steinen i bakgården til bygningen som huset Norges Geografiske oppmåling, var Norges nullpunkt. Dette var h-en i m. o. h. – utgangspunktet for all høyde over havet – basert på middelvannstanden i Oslofjorden.

Men 1. januar 2015 vraket den siste kommunen denne høydereferansen fra 1800-tallet. Og på et blunk steg Oslo 37 cm!

– Nå får vi et høydesystem som stemmer med terrenget. Vi får et felles og ensartet høydesystem for hele landet, med kjent kvalitet og uten høydesprang over kommunegrensene, sier Rolf Bekkhus, avdelingsdirektør for geodata i Oslo kommune.

Samles om nullpunkt

Oslo har hatt sitt eget nullnivå, basert på høydesystemet Normal Null av 1890. Det er blitt brukt i alle år, selv om andre kommuner gikk over til Normal Null av 1954. Men nå skal hele landet ha en «samling i bånn», med felles nullpunkt.

– Fra 2015 får alle høydebærende data i Norge nye høyder. Rundt 150 kommuner har allerede tatt løftet. Med et felles system for hele landet, får alle som jobber med høyder, de som driver med planarbeid eller prosjektering av veier og jernbane en lettere hverdag, forklarer seksjonssjef for geodetisk infrastruktur hos Kartverket, Per Christian Bratheim.

Omleggingen til et nytt felles høydesystem for hele Skandinavia, Normal Null 2000, betyr altså at Oslo fra årsskiftet blir cirka 37 cm høyere.

Andre kommuner blir på papiret justert opp mellom 10 og 20 cm.

Landet hever seg ulikt

Bakgrunnen for omleggingen er å ta igjen virkeligheten. Norge stiger nemlig frem – lenge etter siste istid.

Landhevingen skjer ikke likt over hele landet. De områdene som stiger mest, er der isen var tykkest under siste istid. Statens Kartverk

– Isen forsvant for 10000 år siden, men landhevingen pågår fortsatt, med 4–5 millimeter i året. Landhevingen er mindre ute ved kysten enn inne i landet. Størst er det ved Trysil og sentrale områder ved svenskegrensen innlandet. Årsaken er at vi hadde en iskappe av varierende tykkelse, og landet stiger mest der isen var tykkest, forklarer Bratheim.

Ingen merker høydehoppet

Geodata, landhevning og havnivå er ikke noe enkelt tema for de fleste av oss. Vi skjønner det ikke, men vi ser jo hvor havet ligger. Spiller det egentlig noen rolle om alt som ligger 100,00 meter over havet etter nyttår ligger 100,37 meter over akkurat det samme havet?

– Kanskje ikke i hverdagen for de fleste av oss, men ja, det spiller en rolle i mange praktiske sammenhenger.Det spiller en rolle for landmålere, og det spiller en stor rolle for planleggere og utbyggere av alle slag,svarer senioringeniør Rune Kjørmo i avdelingen for geodata hos Plan— og bygningsetaten i Oslo.

– Med det nye referansenivået kan du bygge litt høyere enn før. En gesimshøyde som i dagens referansenivå er på 100,00 meter vil med det nye systemet være 100,37 meter etter dagens målesystem. Og så er det jo viktig når man bygger veier eller legger kloakkrør at alle er enige om hvor høyt de skal ligge. Her kan 37 centimeter i høydeforskjell slå ut og bli en dramatisk dump.

– Men folk flest merker ingen ting, beroliger Bratheim i Statens kartverk.


Mobilen bommer på høyden

Hvis du forsøker å finne høyden din med mobilens GPS-app, kan svaret bomme med flere meter, forklarer Per Christian Bratheim i Statens kartverk

– Med mobil vil du få en upresis høyde. Hovedårsaken er at man bruker satellittmålinger som gir oss høyder i forhold til en matematisk modell av jordoverflaten. Men jordkloden er bulkete, og i tillegg varierer tyngdekraften.

En mobiltelefon med GPS-mottager vil for eksempel fortelle deg at høyden på Finse stasjon er 1265 meter over havet, mens stasjonsskiltet slår fast at høyden skal være 1222,2 meter.

GPS-data må korrigeres

For å få mer korrekt lokal høyde, må GPS-dataene korrigeres med gode gamle fastmerker, høydereferanser, lasermålinger og modeller for beregning av tyngdekraft.

– Tidligere konstruerte man høydekurver med analoge metoder, sikt til kjente punkter i terrenget, overlappet med flybilder. Man driver fortsatt med landmåling, men nå er dette automatisert med lasermålinger, som gir en digital modell av jorden. Med disse dataene og korreksjonene kan GPS-målinger og posisjonstjenester gi nøyaktighet på centimeteren, sier Bratheim.

Med vanlige håndholdte GPS-mottagere er det lagt inn slike korreksjoner, og man vil få en høydemåling som nærmer seg stasjonsskiltenes lokale høyde.

  • Les også:
  1. Les også

    Fra nyttår blir Oslo 37 centimeter høyere

Relevante artikler

  1. VITEN

    Slik kan det se ut hvis havet stiger langs norskekysten

  2. BOLIG

    Boligprisstatistikken for juli: Prisene sank i hele landet

  3. OSLOBY

    Grünerløkka: Ingen kom på visning

  4. A-MAGASINET

    Hva har Skam-manuset og Snorre Sturlasons kongesagaer til felles?

  5. NORGE

    Ny FHI-rapport: Nå stiger R-tallet for smittespredning i Norge igjen

  6. OSLOBY

    Nye boliger helt uten P-plasser? Det foreslår byrådet.