Osloby

Tre nye måter å bli gravlagt på

Oslo kan få skogskirkegård, egne urnehus og faste punkter for askespredning.

Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for byens gravlunder. Selv om primærformålet er gitt, påpeker hun hvor viktige lundene er som stille rom midt i byen. Foto: Rolf Øhman

  • Christian Sørgjerd

Tiden står ikke stille på Oslos gravplasser. Raskt går den likevel ikke, og det er kanskje til det beste.

Men når byrådet nå skal legge frem en gravferdsmelding for bystyret, altså en gjennomgang av dagens situasjon, utfordringer og planer fremover, så kan innholdet kanskje karakteriseres som en stille revolusjon.

Byrådet ønsker å gi byens befolkning tre nye måter å bli stedt til hvile på, forteller Rina Mariann Hansen (Ap).

– Dette er ikke et område hvor vi får mange henvendelser eller opprop for det ene eller andre, men det er likevel utrolig viktig for folk, sier Hansen.

Dette er løsningene de vil se nærmere på:

  • Askespredning: I dag må man søke Fylkesmannen om tillatelse til å spre den avdødes aske for vinden. I fremtiden kan Oslo få ett eller flere faste punkter for askespredning, slik at etterlatte skal slippe søknadsprosessen.
  • Skogskirkegård: Oslo ser til Stockholm for inspirasjon. Den store skogskirkegården der, med plass til 100.000 graver, er fra 1920 og står på Unescos verdensarvliste. Flere norske kommuner har de siste årene anlagt mindre naturkirkegårder hvor trær og vegetasjon får stå uberørt, og det er dette som er aktuelt i Oslo.
  • Kolumbarium: Enkelt forklart er dette et urnehus, altså et rom hvor veggene har nisjer for urner. Dette er i dag vanlig i flere katolske land, og denne formen for gravlegging har røtter tilbake til Romerriket.

– Jeg tror ikke det finnes et kolumbarium noe sted i Norge. Men vi ser at når vi tidligere har åpnet for nye måter å gravlegges på, så har folk tatt dem i bruk, sier Hansen.

En skogskirkegård ligger lenger frem i tid. Foreløpig har de ikke sett seg ut en konkret beliggenhet.

Oppsøker stillhet og ro

37-bussen, en av Oslos mest trafikkerte linjer, går få meter unna stedet der Aftenposten møter byråden. Men blant de gamle gravstøttene og monumentene på Vår frelsers gravlund hersker likevel en egen ro.

– Gravlundene er et av få steder i byen hvor det er stillhet, og hvor man kan trekke seg litt tilbake. Å legge til rette for den bruken er viktig, sier Hansen.

I 62 år var det ikke mulig å bli gravlagt på Vår frelsers gravlund. I 2014 åpnet kommunen igjen for det, men på vilkår. Bare urner er lov, og moderne gravstøtter tillates ikke. I stedet kan man få overta en eksisterende støtte, og gammel inskripsjon fjernes. Ingen tildeles gravplass her, man må spesifikt ønske det.

Kommunen regner med å ha kapasitet her i 30 år fremover. Det samme er tilfelle ved de fleste andre gravlundene. Syv av dem er over 100 mål store, og disse gjør at behovet vil være dekket i lang tid fremover.

Besøker dem av andre grunner

Forskere ved NMBU i Ås har kartlagt bruken av Gamlebyen gravlund. Bare 5 prosent av de besøkende er der for å besøke en grav. 66 prosent går gjennom den. 29 prosent bruker den til ulike former for rekreasjon.

– Den aller viktigste oppgaven er selvsagt å gravlegge folk og la lunden være et sted som sørgende og etterlatte kan besøke. Men mange bruker gravlundene til noe annet enn primærformålet, sier Hansen.

I fremtiden vil kommunen i større grad planlegge for ulike typer bruk. Hvordan er beplantingen og belysningen? Hvordan er gravsteder adskilt fra gangveiene?

I tillegg skal grøntområdene forvaltes med tanke på biologisk mangfold. Blant annet står mange av Oslos eldste trær på gravlunder, og de huser utrydningstruede innsektarter og flora.

Askespredning var lenge forbudt

I senere år er askespredning blitt vanligere. Frem til 1997 var dette helt forbudt. I 1998, det første året etter lovendringen, kom det inn 21 søknader om dette til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. År for år er muligheten blitt mer kjent og populær.

I fjor kom det inn 198 søknader. Totalt sett er antallet likevel lavt. 7906 personer avgikk ved døden i Oslo og Akershus samme år.

Det er også skjedd andre nyskapinger. Etter at Bærum i 1997 etablerte den første minnelunden med navn, har andre kommuner tatt etter. Også Oslo har fått flere slike. Man stedes til hvile på et felles gravsted, hvor kommunen har alt ansvar for stell og vedlikehold. Det eneste minnet over den døde er et lite navneskilt blant mange andre.

Les mer om

  1. Bystyret
  2. Rina Mariann Hansen
  3. Oslopolitikken
  4. Byutvikling

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    På Ekeberg ødela de utsikten - i dag ligger 3000 tyske soldater gravlagt bak et busskur på Oslo øst

  2. OSLOBY

    Alle vet hvem Wergeland var – men hva med de andre vi legger ned krans på graven til 17. mai?

  3. VERDEN

    Disse gravsteinene ble til brostein. Hvordan i all verden skjedde det?

  4. OSLOBY

    Nå skal det bli lettere å arrangere utendørskonserter i Oslo

  5. REISE

    London for gjerrigknarker

  6. OSLOBY

    Oslo vil ha statlig hjelp til dette pengesluket