Osloby

Slik fikk familien arkitekttegnet bolig nær Oslo til fem millioner

Familien på fem bor i et hus tegnet til tomten og til dem. Det ligger ved Nordmarka og lukter av tre.

Mens Tallak (4) og mamma, Siri Aaneby, baker boller, kan de se både til besteforeldrenes tun (t.v.) og ut i Nordmarka. Foto: Stig B. Hansen

  • Edel Bakkemoen
    Journalist

Allrommet med kjøkken og stue er åpent og har full takhøyde, noe som får det til å virke stort. Foto: Stig B. Hansen

Fra stuen og opp til trappeavsats før trappen svinger. Hylleveggen fortsetter også. Foto: Stig B. Hansen

Veggene er av ferdig lasert furupanel, trappen av ask og hyllen av furu er tegnet av arkitektene og håndlaget av møbelsnekker. Foto: Stig B. Hansen

Foreldrenes soverom i annen etasje har tett vegg mot naboen i sør og terrasse vendt mot morgensolen og Romeriksåsen i øst. Foto: Stig B. Hansen

I terrasseveggen som skjermer mot naboen i sør, er det en åpning for solgløtt. Foto: Stig B. Hansen

Fra gangen ser man over nabohusets tak og rett ut i Marka, men byggmester Tallak (4) skal ikke bli oversett. Foto: Stig B. Hansen

Ett av tre barnerom, som ligger på rad i første etasje. Foto: Stig B. Hansen

De kom i hus til jul, og er glad de valgte en slik løsning. Hele prosessen tok halvannet år og kostet noe over fem millioner kroner, eksklusive tomt. Tomten kostet 1,8 millioner kroner.

De bor på Kruttverket i Nittedal, i et område hvor rekkehus, leilighetsblokker og ferdighus ligger tett i et nytt byggefelt.

Nabolaget består også av enkelte spesialtegnede eneboliger.

Varierende tomtepriser

Under snøen ligger et bunntekket sinktak. Det er holdbart og lønnsomt over tid, gir huset karakter og vakkert skinn. Alternativt foreslo arkitektene rimelig takpapp. Foto: Stig B. Hansen

Jobber du i Oslo, har gjennomsnittlig inntekt og ønsker å bygge selv, bør du gå på tomtejakt i nabokommunene. Det er svært få eneboligtomter i Oslo til salgs på finn.no.

I Akershus er det mer å velge blant. Prisene varierer kraftig med beliggenheten - både innad i en kommune og kommunene imellom. Noen av de rimeligste tomtene ligger sentralt i Hurdal, litt lenger nord enn Nittedal og 50 minutter fra Oslo S med tog.

– Her har kommunen en større utbyggingsplan og tillater boliggbygging i en hel åsside. En utbygger har kjøpt mye der, men det er også frie eneboligtomter. I Brustadfeltet har vi solgt 15 av 20 tomter. Et priseksempel er 650.000 kroner for en tomt på 1235 kvadratmeter. En tilsvarende utsiktstomt ville fort kostet to-tre millioner i nabokommunen, sier salgsleder Jannik Lindhoff Holm i Ihus.

Det finnes ingen statistikk over tomtepriser.

Drømmehus på vrien tomt

– Kontoret er mitt favorittrom, og her skal skrivebordet stå, sier Siri Aaneby. Rommet på vel fem kvadratmeter har terrasse, skrånende vegger og tak. Foto: Stig B. Hansen

– Vi hadde en vanskelig tomt på 830 kvadratmeter, på en liten topp med en bratt bakke under og mange naboer tett på. Tomten ligger rett ved mine foreldres hus i et skogholt, og vi ville gjerne lage et tun sammen med dem. Derfor måtte vi ha arkitekt. Øverst på ønskelisten sto ellers naturlige materialer og godt inneklima, sier Siri Aaneby.

Hun er lærer. – Både jeg og min mann har vanlige inntekter, og vi har tre barn. Vi vil ikke bo oss ihjel, men bo godt, forteller Siri Aaneby. I et blad hadde hun sett et hus hun likte. Det var tegnet av Cecilie Wille og Caroline Støvring i Morfeus Arkitekter. De tok oppdraget.

Les også

"Når vi setter døren litt på gløtt, blir det lettere å søke hjelp"

– Huset fikk et bruksareal på 215 kvadratmeter. Noen bygger unødvendig stort. Det går an å skape en raus romfølelse ved å åpne deler av arealet, ha store vinduer og god takhøyde i små rom, sier arkitektene.

Gjennomtenkte løsninger

I stuehjørnene er det skyvedører, som kan stå åpne mot to terrasser om sommeren. Foto: Stig B. Hansen

– Vi kom til arkitektene med et nøkternt budsjett. De lyttet til ønskedrømmene våre, og har ikke bare realisert dem, men gjort alt mye lekrere og smartere enn vi kunne forestille oss. Vi har fått den ene fine overraskelsen etter den andre mens vi har bygget og bodd her. Både ansvarlig snekker og andre håndverkere har vært løsningsorienterte og samarbeidsvillige, sier Siri Aaneby.

Hun vil imidlertid nevne at det har vært et skår i gleden i byggeprosessen; familien opplever kommunens saksbehandling som uforutsigbar, lite smidig og unødvendig fordyrende.

– Hva er dere generelt mest fornøyd med?

– Måten naturen er brukt på. Sett utenfra er dette er en liten enebolig med et dempet uttrykk, men inne virker den stor og utrolig lys. Når vi sitter i stuen, er det nesten som å sitte i toppen av et tre. Vinduer er plassert slik at vi får naturen inn som i et velkomponert bilde. Vi ser over tak og forbi vegger i nabolaget, og samtidig følger vinduer og verandaer solens gang. De har laget gløtt i levegger for å få inn sol, og vi kan kikke ut uten at noen ser inn. Vi kan se barna leke utenfor og holde kontakt uten å måtte løpe ned trapper, sier Siri Aaneby.

Nyter følelsen av tre

Trevegger puster og gir en lunere stemning enn gipsplater. Uplights med god lysspredning sørger for grunnbelysning. Foto: Stig B. Hansen

– Inne nyter vi den gode følelsen av tre rundt oss. Vegger, gulv og tak er dekket med ferdig lasert furu. Tre er fuktregulerende og avgir ikke gass. Boligen er lettstelt og behagelig å oppholde seg i, med vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning.

– Flere smarte grep dere har glede av i hverdagen?

– Man ser tvers gjennom huset og rett ut i Marka når man åpner inngangsdøren, det skaper ro i kropp og sjel. En nedfelt kokosmatte innenfor døren og lekerom med to åpninger samt bad rett inn til høyre derfra, gjør det lett for barna å ha besøk og løpe rundt der. Med tre barnerom på rad i samme gang blir dette en barnesone, mens det er voksensone i øverste etasje. I tillegg er det praktisk med en kjøkkeninngang med kombinert garderobe og vaskerom med lure løsninger.

Arkitektene planla belysning

Sobert baderom med badekar langs skrånende vegg med fin utsikt. Foto: Stig B. Hansen

– Det er viktig å kunne variere belysning i et land hvor dagslyset skifter kraftig med årstidene, og lurt å legge en belysningsplan fra start når man skal bygge nytt. Vi pleier å diskutere planen med en belysningsleverandør, og sammen gir vi beboerne råd om lysstyrke og armaturer. Dimmere kan brukes til å skape ønsket stemning. Her er det er en jevn grunnbelysning i huset, som suppleres med punktbelysning hvor det trengs. Vi fraråder generelt utstrakt bruk av downlights, sier arkitektene.

Rimeligere alternativer

Huset ligger i skrånende terreng mot vest, og har halv kjeller med et stort rom og opplegg for kjøkken og bad til en separat boenhet senere. Foto: Stig B. Hansen

– Vi har prøvd å være tro mot arkitektenes forslag, men gjort noen endringer av økonomiske grunner. Hadde vi derimot hatt større budsjett, ville vi bedt dem foreslå flere fine detaljer, forteller huseierne.

– Hvilke besparende endringer har dere gjort?

Trappen med rekkverk og trapp i ask og hyllevegg i furu er tegnet av arkitekten og håndlaget av møbelsnekker. Vinduer er snedig plassert i forhold til nabohus og lysinnlipp. Foto: Stig B. Hansen

– Slikt som går på materialbruk og arbeidstid. For eksempel skulle det ikke være listverk innendørs, noe som krever nøyaktighetsarbeid. Vi sparte mye i timebetaling ved å bruke lister, og har gjort endel selv. Langs verandaen foran stuen skulle det kun være rekkverk av glass – og fri sikt. Da må man ha dyrt glass. Vi har brukt en rimelig variant. Da må glasset stabiliseres med en håndløper i metall – som dessverre kommer på tvers av utsikten.

– Ta vare på naturen!

Huset har fått lune uteplasser tilpasset sol- og værforhold. – I tillegg til terrassene, vil vi ha en naturhage. Stein som måtte sprenges bort, skal brukes som fyllmasse Det var et vakkert skogsbunnterreng her. Vi har tatt vare på opprinnelig jordsmonn med frø i, og dette skal harves på plass, sier nybyggerne.

- Dette er en røff og robust bolig, ikke feinschmeckerdesign. Her har vi jobbet mye med utsyn og luftighet, sier arkitektene Caroline Støvring og Cecilie Wille. Foto: Stig B. Hansen

Arkitektene er opptatt av å vise varsomhet overfor naturen: – Vi behøver ikke transformere mer enn nødvendig. På fine naturtomter er det ofte en god idé å ta vare på litt stedlig vegetasjon og toppjord, og la den vokse seg til igjen.

Tips fra boligbyggerne:

– La arkitektene ordne med søknader og saksbehandling.

– Ha i utgangspunktet et budsjett du tåler; knip inn på slikt som kan endres til det bedre senere.

– Velg miljøvennlige naturmaterialer; det skaper også godt inneklima.

– Ha belysningsplan med fra starten av.

– For en barnefamilie er det smart å tenke at man skal kunne vokse i huset og endre bruken etterhvert.

Les mer om

  1. Bolig
  2. Arkitektur
  3. Nordmarka

Relevante artikler

  1. BOLIG

    De bor fire generasjoner på samme tomt

  2. BOLIG

    Bygde hus med huler, tårn og innelukkede uterom: - Dette er et hus du kanskje elsker eller hater.

  3. BOLIG

    Arkitektparet ville at tomten og huset skulle bli billigere enn en ny leilighet i samme størrelse. Det klarte de.

  4. BOLIG

    En oase på deling: Kjøpte bygård sammen og gjorde den om til kollektiv

  5. BOLIG

    Nesten så det svever

  6. KULTUR

    – Bruk klageretten i fortettingsprosjekter!