Osloby

Kulturhusene i Oslo i voldsom vekst

I slutten april åpner det nye Kulturhuset rett rundt hjørnet for sin nåværende adresse på Youngstorget. Det blir en hel nyoppusset bygård som består av fire hus, og 1600 kvadratmeter.

I slutten av april åpner nye Kulturhuset i Youngs gate 6. Tre etasjer i den nyoppussede bygården skal fylles med aktiviteter. Rolf Øhman

  • Harald Fossberg
    journalist

Frode Jacobsen, Ivar Mykland og Runar Eggesvik startet Kulturhuset for tre år siden. Det eksisterte på lånt tid: To og et halvt år var utgangspunktet. Etter tre år er de i ferd med flytte inn i faste, større lokaler. Rolf Øhman

Du kan se en modell av nye Kulturhuset i det eksisterende lokalet. Rolf Øhman

Hvor finner du alt fra morgenkos med kaffe, hjemmekontor på byen, korsang, foredrag, barneaktiviteter og debatter til kveldsmoro med øl, mat, vin, danseforestillinger og konserter?

I Oslos kulturhus!

Kulturhuset: Skal fylle et stort tomrom

Kulturhuset ved Youngstorget hadde to og et halvt år på seg før det skulle være slutt. Drøyt tre år etter oppstart flytter de rundt hjørnet fra et nedlagt postkontor til nye, faste lokaler: En hel nyoppusset bygård som består av fire hus. Uten å holde stengt ett minutt.

– Vi får 1600 kvadratmeter, nesten dobbelt så stort som det vi har nå, sier Frode Jacobsen.

– I det gamle huset var alt på ett plan, men her har vi fire etasjer. Tre etasjer bruker vi til aktiviteter mens fjerdeetasjen blir kontorer, sier medeier Runar Eggesvik. De bygger også kjøkken i fjerde som skal gi mat fra tidlig morgen til sen kveld.

– 35 000 arbeidstimer har gått med på å ferdigstille Youngsgate 6, som blir et labyrintisk bygg med mange rom, trapper og scener. Det finnes ikke lignende kulturhus eller utested i Norge som er utformet på denne måten, sier Eggesvik.

Fem shuffleboards er allerede på plass i det nye bygget. Fra slutten av april er de klare til spill. Rolf Øhman

– Tidligere har vi måtte improvisere med det som har vært tilgjengelig når vi har flyttet inn. Nå har vi ingen unnskyldninger, sier Ivar Mykland, som jobber spesielt med produksjon og teknikk til arrangementene på Kulturhuset.

– Studio for lydopptak og video, strømming og podkast, her har vi full kontroll og lager en ny bransjestandard for arrangørene.

Frode Jacobsen, Ivar Mykland og Runar Eggesvik står midt i byggeplassen til sin nye, permanente adresse i Youngs gate 6. Fra slutten av april er det full aktivitet i de fire bygningene som utgjør nye Kulturhuset. Rolf Øhman

Fyller kulturkalenderen allerede før innflytting

I fjor hadde Kulturhuset 1100 arrangementer, det har blitt til sammen 5200 arrangementer siden åpningen.

– Vi satser på en 50 prosent økning på nye Kulturhuset, sier Runar Eggesvik. Han forteller at de allerede har flere hundre arrangementer på plass før de har begynte å booke til det nye huset.

– Kulturhuset skal være et «livsløpssted» der du tar en kaffe om morgenen, lunsjmøte, en pils og litt spilling etter jobben eller for å overvære en debatt, delta på laiv-kafé, musikkquiz, konsert, forestilling, date eller danse utover natten.

– Vi ser også at mange bruker Kulturhuset både som kontor og møteplass. Et åpent kontorlandskap for kulturnæringene – et åpent kulturlandskap om du vil. Det nye huset gir oss større fleksibilitet i flere etasjer og legger til rette for alle typer arrangementer for alle aldre og bakgrunner. Vi vil fylle huset med energi, fortsetter Eggesvik.

Her kommer det ene av de fire scenelokalene i Kulturhuset. Frode Jacobsen, Runar Eggesvik og Ivar Mykland har fjernet taket for å gjøre rommet større. Rolf Øhman

Bar, bibliotek, spillerom, konsertsaler

Frode Jacobsen har tatt føringen opp trappene og viser frem den ene baren, som skal ha 28 typer øl på fat. I ett rom står esker med shuffleboards som skal pakkes ut. I to rom har de åpnet mellom etasjene for å få ekstra takhøyde: Syv meter for å være nøyaktig. Tilsammen blir det fire scenerom for alt fra foredrag, debatter og konserter til performancer og dansegrupper.

En nyhet blir Biblioteket – et slags stillerom der man kan trekke seg tilbake – men som også kan gjøres om til arrangementsrom på noen minutter. Fleksibilitet er grunnlaget for et godt produksjonshus.

– Kall gjerne Biblioteket en stillesone, eller et sted for samtale. Eller for å lese en bok? Det var noen mørke kroker i gamle kulturhuset, men med 30 vinduer blir det mye lysere, sier Runar Eggesvik.

– Vi satser på gjenbruk og tar med stoler, bord, lamper og barhyller fra det gamle huset, sier Ivar Mykland.

– Norge har over hundre kommunale kulturhus ved siden av oss, men vi er landets mest aktive. Vi har valgt bort å søke støtte og driver kommersielt, men med en tydelig verdibasert virksomhet.

Litteraturhuset: Sprek 10-åring med vokseproblemer

Daglig leder ved Litteraturhuset Andreas Wiese foran veggdekorasjonen der Steffen Kverneland har karikert kjente norske forfattere. Morten Uglum

– Det var en suksess fra dag én, og den ser ikke ut til å ta slutt – veggene buler, sier daglig leder Andreas Wiese ved Litteraturhuset, som åpnet i 2007. I fjor hadde huset på hjørnet mot Slottsparken 1690 arrangementer fordelt på seks saler og rom med plass til mellom 40 og 200 personer. Totalt er 250 000 besøkende innom Litteraturhuset i året.

– 25 prosent er vårt eget program, og i fjor satte vi publikumsrekord for egne arrangementer, sier Wiese. Han fremhever at Litteraturhuset også huser flere hundre leietagere som igjen står for mye av det som skjer på huset.

Setter nye rekorder

– Utenlandske forfattere sier «hvorfor har vi ikke noe slikt i London eller Montreal?». Litteraturhuset er stedet der litteraturen møter samfunnet. Her kan man høre diktopplesninger eller forfattere i samtale om for eksempel samfunnsspørsmål – vi tror på de langsomme samtalene, sier Wiese, og nevner bl.a. debutantdagene hver høst der 25–30 nye forfattere får presentert seg for publikum, forteller Wiese.

– Det er blitt nesten 300 debutanter i løpet av våre ti år, sier han.

Lav terskel, høy dør

Litteraturhuset består foruten de seks arrangementsrommene av en kafé/restaurant og bokhandel. Wiese vil også fremheve barneprogrammet.

Forfatter Bobbie Peers møter forventningsfulle skoleelever i Litteraturhuset, som har et eget program for barn og ungdom. Morten Uglum

– En stige

– Lørdager er det barneaktiviteter med foreldre, og fra tirsdag til torsdag har vi arrangementer for barnehager – ca. 90 prosent av byens barnehager har vært her. Vi har også skolebesøk der forfattere møter skolebarn. Dette er så populært at vi har måtte opprette en venteliste. Du kan kalle det en stige, fra de kommer inn som toåringer med foreldrene til de går ut videregående.

Daglig leder ved Litteraturhuset Andreas Wiese og forfatter Bobbie Peers foran Litteraturhuset, som har vært i drift siden 2007. Morten Uglum

Sentralen: Ettåring med bratt læringskurve

Sentralen har både kafé og restaurant ved siden av aktivitetsrommene. Dan P. Neegaard

1. mars fylte Sentralen i Kvadraturen ett år. Martin Eia-Revheim har vært med på prosessen siden starten.

– Det var full fart her fra dag én. Vi ante ikke hva som ventet, så seks uker etter oppstarten hadde vi en samling der vi gikk igjennom hva som hadde skjedd – vi måtte snu det fra å være reaktivt til å bli proaktivt, vi ville styre huset fremfor at det styrte oss.

– I løpet av det året vi har holdt åpent, har vi hatt drøyt 1500 arrangementer, som spenner fra aktiviteter for barn, danse- og teaterforestillinger og konserter med alt fra ungdomskor og kammermusikk til black metal. I tillegg kommer godt over 3000 møteromsbookinger. Kafeteria med barnemeny, vinterhage, restaurant også er med på å trekke folk til Sentralen.

Arrangementer for barn utgjør ca. en fjerdedel av Sentralens aktiviteter. Sverre Chr. Jarild

Barnas hus

– En fjerdedel av våre aktiviteter er for barn, i helgene kan de tegne og leke, og vi setter frem trehjulssykler så barna kan sykle rundt hvis de vil. Dette skal være et hus for alle, enten de er seks måneder eller 96 år.

Sentralen skal også fungere som et lavterskeltilbud for små organisasjoner eller grupper, og tjener som scene og møtested. Bygget rommer fem konsertsaler og tre øverom ved siden av 350 kontorplasser for 120 organisasjoner.

Støtter oppsetninger

– Vi har et toprissystem: Ett der eksterne aktører kan leie til markedspris, og ett for aktiviteter som faller innenfor formålet, som betaler halv pris. Sparebankstiftelsen DNB dekker mellomlegget mellom formålspris og basispris. Sentralen er ikke et sted som skal være avhengig hverken av subsidier eller kommunale eller statlige støtteordninger, takket være Sparebankstiftelsen. Sentralen går i balanse.

Eia-Revheim trekker frem både Kulturhuset og Litteraturhuset som inspiratorer for Sentralen.

– Vi har et åpent og flytende samarbeid: Litteraturhuset hjalp oss veldig i oppstarten, og måten folkene bak Kulturhuset har bygget det opp til å sømløst romme alle mulige kulturuttrykk, er imponerende. Et felles kjennetegn er at vi tilbyr publikum en åpen møteplass med bred profil.

Han mener også at alle tre stedene har en sterk dugnadsånd:

– Vi har en kultur for å hjelpe hverandre. Det er nok en del som ikke ser hvilken kollegialitet som binder mange av byens kulturelle institusjoner sammen, at vi prøver å utfylle hverandre fremfor å konkurrere.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Litteraturhuset

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Strid om Gimles fremtid

  2. OSLOBY

    Nordlendinger åpner havnepromenaden for kulturlivet

  3. OSLOBY

    Må nødsikre fasaden på Nationaltheatret

  4. OSLOBY

    Deichman med besøksrekord: - Blir stadig viktigere som møtested

  5. OSLOBY

    Nå får Oslo en egen turban

  6. OSLOBY

    Denne mannen har kjøpt sin egen kino og vil restaurere den tilbake til fordums prakt