Osloby

Kampen om Oslo-elevene hardner til

Oslos videregående skoler gjør alt de kan for å sikre seg fulle klasser til høsten. For med elever følger penger.

Fyrstikkalleen er en av flere skoler Annika Wutzke (fra venstre), Rebekka Reed, Ashley De La Cruz Brink og May Vorarad skal sjekke ut denne uken. De har ikke bestemt seg, men tror det blir Medier og kommunikasjon. Adrian Paasche viser dem skolens lydstudio. Rolf Øhman, Rolf Øhman

  • Mari Lund Wictorsen

Kinoreklamer, glansede brosjyrer i postkassen, åpen dag med popstjerner og nettbrett. Biter elevene på?

- Stig på, stig på, sier Adrian Paasche, tredjeklassing på Medier og kommunikasjon ved Fyrstikk­alléen videregående skole.

Litt nølende trekker de fire klassevenninnene fra Nordberg ungdomsskole inn i lydstudioet og bort til miksebordet. Kanskje er det dette de skal jobbe med når de blir store?

Vent litt, en ting av gangen. Først skal de gjøre et av sine viktigste valg hittil.

  1. mars går fristen for å søke videregående ut. En hektisk periode for Oslos videregående skoler er i full gang, med åpne dager for potensielle nye elever denne uken og neste.

Sjelden har kampen om elevene vært hardere.

Kinoreklame og åpen dag

Før jul rullet reklame for Fyrstikkalleen over Oslos kinoskjermer, brosjyrer er sendt ut til potensielle nye elever og i dag er det åpen dag der skolens tilbud vises frem. Tre nettbrett loddes ut blant de fremmøtte, annonserer de på sosiale medier.

Skolen, som var ny i 2010, bruker 150.000-200. 000 kroner på disse markedsføringstiltakene. Det ser rektor Morten Olsen på som vel anvendte penger.

Ungdomsskoleelev Tania Walia (til høyre) vil vite hvilke muligheter Fyrstikkalleen har når det gjelder realfag. Sammen med tredjeklassing Hilde Tsui studerer hun elektroner i bevegelse. Rolf Øhman

I fjor måtte man ha nærmere 43 poeng for å komme inn på studiespesialisering på Fyrstikkalleen. Skolen har ikke sjekket om markedsføringen har ført til at flere har søkt, men vil ikke ta sjansen på å ligge på latsiden.- Å drive skole med ustabil elevmasse, er et lotteri. Det er viktig å være synlig, sier Olsen.

Elever betyr penger

Stykkprisfinansiering for de videregående skolene i Oslo ble innført i 2005. Det er antall elever som regulerer budsjettildelingen, det betyr en kamp om elevene for ikke å tape penger.

På Bjørnholt skole arrangeres åpen dag med både egne elever og popstjerner på scenen. Skolen har sendt postkort til alle avgangselever i nærområdet med invitasjon, men har ikke bestemt seg for om den også i år skal ha kinoreklame.

- En av artistene, Samsaya, har selv ringt til oss. Hun ønsker å stille opp for bydelen, sier rektor Petter Yttereng, som anslår at skolen bruker 20.000-30. 000 kroner på markedsføring.

Han presiserer at den åpne dagen vel så mye dreier seg om å bevisstgjøre egne elever om at Bjørnholt er en god skole å gå på.

- Søkeradferd er ferskvare

Elvebakken har hatt kinoreklame tidligere, men 300 .000 kroner som det kostet ble for dyrt. I år er det bare åpen dag.

- Mange satser stort på å profilere seg i disse dager. Jeg lurer på hva effekten blir. Det kan nok bli for mye av det gode, sier rektor Per Solli.

I fjor var Elvebakken mest populær blant elevene som søkte videregående i Oslo. Da er det kanskje ikke så rart at skolen kan holde igjen på markedsføringen?

Rektor Solli ler kort i andre enden av telefonen.

- Renommé og søkeradferd er ferskvare, vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt problemer med å fylle opp plassene tidligere, sier han.

Hva så med Stovner, som var blant skolene med lavest søkertall på studiespesialisering i fjor?

Skolen har ikke økonomi til å slå på stortrommen, men har åpen dag og sender brev til elever på ungdomsskoler.

- Vi merker sterk konkurranse fra de nye skolene i sentrum, mange skoler er mer attraktive enn oss. Vi håper og tror at jungeltelegrafen sprer de positive sidene ved skolen vår, sier rektor Roald Olsen på Stovner.

Han forteller at en elev på studiespesialisering er verdt 70 .000 kroner og at skolen pr. nå har ti ledige plasser.

Fag og jungeltelegraf

Under den åpne dagen på Fyrstikkalleen er Annika Wutzke, Rebekka Reed, Ashley De La Cruz Brink og May Vorarad imponert over hvor moderne skolen er.

De har ikke fått med seg kinoreklamen eller at det loddes ut nettbrett, men en mengde brosjyrer fra denne og andre skoler har de fått.

Jentene ser spørrende på oss når vi lurer på hva som er avgjørende når de skal velge skole -  for det er vel åpenbart?

- En skole med høyt snitt betyr gjerne at lærerne er flinke og at miljøet er bra, sier Annika.

- Hvilke fag den tilbyr, og hva andre forteller om den, er det aller viktigste, skyter Rebekka inn.

Elevorganisasjonen: — Bedrer ikke skolehverdagen

- Markedsføringen som Oslos videregående skoler driver med, kan være med på å øke skillene og skape A- og B-skoler, mener leder i Elevorganisasjonen i Oslo, Balder Bryn Morsund. Han viser til at skolene som har best økonomi kan ta i bruk mer aggressiv markedsføring for å tiltrekke seg elever.

Skolene med dårlig økonomi som fra før av sliter med å fylle opp plassene, får ikke vist seg frem på samme måte.

- Det blir en ond sirkel, som er problematisk.

Morsund synes det er bra at skolene prøver å tiltrekke seg flest mulig elever og positivt at de viser en skikkelig innsats, men:

- For oss er det viktig at elevene får et best mulig tilbud. Kinoreklame bedrer ikke skolehverdagen. Vi hadde foretrukket at skolene brukte penger på å bedre sitt utdanningstilbud.

En styrking av rådgivningstjenesten er mye viktigere enn markedsføring, mener Morsund.

- Å komme inn på riktig skole, på riktig linje, er alfa omega -  og elevene trenger informasjon som er tilpasset dem. På de fleste skoler har rådgivningstjenesten en altfor lav stillingsprosent. På mange skoler har rådgiveren bare fem minutter til å snakke med hver elev.

Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) har ingen innvendinger til at skolene markedsfører seg og mener det er positivt at elevene gjøres kjent med skolene på denne måten.

Opp til den enkelte skole

- Det er opp til den enkelte skole å markedsføre sine tilbud. Nye videregående skoler blir prioritert fra Utdanningsetatens side - ikke minst for å gjøre elevene og foreldrene oppmerksomme på at det er kommet en ny skole, som kanskje også tilbyr noe nytt eller annet enn andre skoler, skriver Hauglie i en e-post.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Disse skolene er vanskeligst å komme inn på i Oslo

  2. OSLOBY

    Dette er Oslos mest populære videregående skoler

  3. OSLOBY

    Årets søkertall: Han er rektor på Oslos mest populære skole

  4. OSLOBY

    Se den store oversikten: På denne skolen trenger du over 5 i snitt i for å komme inn

  5. OSLOBY

    Oslo får linje for superglupe elever

  6. OSLOBY

    Her er det lettest og vanskeligst å komme inn på videregående skole i Oslo