Osloby

Oslo bruker 233 millioner på ekstra norskkurs i skolen

På en rekke skoler må mer enn halvparten av elevmassen ha ekstra språkhjelp.

90 prosent av elevmassen til Vahl-rektor Ragnhild Palm Andersen må ha såkalt særskilt norskopplæring. Kun en håndfull av elevene med minoritetsspråklig bakgrunn behersker norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. OLAV OLSEN,Kam:1

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

På Vahl skole er 9 av 10 elever til rektor Ragnhild Palm Andersen så svake i norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning.

14 209 elever i Oslo-skolen har det som kalles særskilt norskopplæring. Det betyr at hver fjerde elev ikke klarer å følge undervisningen uten ekstra norskhjelp. Andelen spriker enormt (se tabell), fra null elever på enkelte skoler til Vahl skoles 90 prosent.

Trenger norskspråklige venner

— Vi opplever at elevene har et relativt adekvat lekespråk, men når du begynner å snakke om det akademiske språket de møter i tekstene, så mangler selv flere av elevene på 5. og 6. trinn de nyansene i språket, sier rektor Ragnhild Palm Andersen.

Hun er bekymret for sine elever. Svært få har norsk som morsmål. Få har også venner med norsk som førstespråk. Dermed utvikler de heller ikke hverandre gjennom lekespråket.

Les også

Det handler om boliger

Selv om skolen får tilført ekstra ressurser, tror hun flere norskspråklige lekekamerater ville hatt større effekt.— Jeg tror det å ha 50 prosent tospråklige og 50 prosent norskspråklige ville vært et sterkere virkemiddel. Foreldregruppen ønsker også at det skal være mer blandet. De er bekymret for språkutviklingen til sine barn.

Stabil andel som trenger norskhjelp

Utdanningsetaten gir skolene penger til særskilt norskopplæring basert på antall vedtak. Hvor mye den enkelte skole får pr. vedtak, er avhengig av det totale antall vedtak ved skolen, opplyser kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten, Trine Melgård.

I år har skolene samlet fått ca. 233 millioner. I tillegg er det delt ut ca. 56 millioner til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolealder i Oslo har økt fra 18 704 i 2009 til 20 592 i 2012. Utdanningsetatens statistikk forteller at andelen som får særskilt norskopplæring har vært stabil på rundt 25 prosent de siste fire årene.

Tallene viser også at i overkant av 60 prosent av elevene med et annet morsmål enn norsk og samisk trenger ekstra språkhjelp, men også her er det store forskjeller mellom skolene. På Furuset skole har en høy andel, 84,5 prosent, et annet morsmål enn norsk. Men under halvparten trenger spesiell norskoppfølging.

Noe av det samme ser man på Tøyen. Her har 250 av 254 elever et annet morsmål enn norsk, mens 182 må ha ekstra språkhjelp. Særlig på 7. trinn var det i år mange som ikke lenger trengte ekstra språkstøtte.

Les også:

Les også

Minoriteter i flertall ved 54 Oslo-skoler

— Vi har mange skolestartere som er født i Norge, men som ikke snakker norsk. Da er det vår jobb å intensivere norskopplæringen, sier Tøyen-rektor Geir Erik Moen.

Den særskilte norskopplæringen blir den vanlige opplæringen. Det betyr at lærerne driver norskopplæring også når elevene har andre fag, som naturfag. Rektor mener dette stiller enda høyere krav til metodikk på hans skole, og legger ikke skjul på at det er en utfordrende situasjon.

— Norskspråklige modeller skulle vi gjerne hatt flere av, sier Moen.

Ser ikke på norsk TV

Tilbake på Vahl vet rektor at elevsammensetningen krever mye av skolen. Som lærer må du være veldig bevisst på hvordan du bruker språket, påpeker Andersen. Kanskje er klasserommet elevens eneste norskspråklige arena.

— Barna lærer av hverandre og utvikler språk sammen. Hvis kvaliteten på det språket er dårlig, går det ikke fremover. Hvis de ikke har noen som snakker godt norsk i hjemmet, så får de ikke utviklet seg der. Og en del ser ikke på norsk TV, så da får de ikke inn språket der heller, sier Andersen.

Hun synes ungdomsskolene gjør en kjempejobb. Da har ofte elevene fått et bedre språk. Men de har gått glipp av mye på veien, ifølge rektor.

— Jeg har en flott elevgruppe, men den har store utfordringer og det bekymrer meg.

- Ingen katastrofe å være best i urdu

Skolen kan gjøre den tospråklige eleven veldig god i norsk, mener Finn Aarsæther, førsteamanuensis i norsk.

Han er opptatt av å trekke frem fordelene ved å ha kompetanse i flere språk.

- Hvis du begynner på skolen, er best i urdu og litt svakere i norsk, så er det ikke noen katastrofe for skoleutviklingen din. Du kan få god norskutvikling hvis det blir lagt til rette for det.

Samtidig er Aarsæther klar på at det er ugunstig med opphopning av elever som har behov for særskilt norskopplæring på enkelte skoler.

— Når innputt av norsk er begrenset til klasserommet, utvikles norskferdighetene saktere. Det er en fordel å ha kontakt med brukere av norsk både på og utenfor skolen. Det er ingenting du lærer så mye av som å snakke med dem som har språket som morsmål.

- Hva har det å si for skoleprestasjonen til minoritetsspråklige elever at de omgås andre som kan språket dårlig?

— Det er vanskelig å si noe generelt om det. Men vi har dokumentasjon på at minoritetsspråklige elever i for stor grad henger etter på skolen. Dette handler først og fremst om at skolen ikke tilrettelegger godt nok for utvikling av leseferdigheter.

Aarsæther tror ikke det er noen som synes det er gunstig med 90 prosent elever med begrensede norskferdigheter på enkelte skoler, mens andre skoler ikke har noen som trenger ekstra språkopplæring.

- Dette har politikerne diskutert mange ganger og det handler om sosioøkonomiske forskjeller, rett og slett om hvor folk har råd til å bo.

At foreldre, som selv holder på å lære seg norsk, absolutt skal snakke norsk med sine barn, er et dårlig råd, ifølge Aarsæther.

— Det er viktig for barna at foreldrene snakker det språket de kan, blant annet for å formidle kultur og litteratur og slik bidra til barnets generelle språkutvikling.

- Er det mulig å lære like mye i faget når du sliter med språket?

— Ja, det er mulig hvis skolen legger til rette for det. Utfordringen er at du hele tiden får ekstrajobben med å forstå det språklige uttrykket, i tillegg til fagstoffet. De fleste klarer seg ganske bra i 1. og 2. klasse, men i 4. og 5. klasse blir tekstmengden i lærebøkene ganske stor, da handler det mer om forståelse av det du leser, og da kreves systematisk innsats, kompetanse i andrespråkopplæring hos lærerne og god tilrettelegging av fagstoffet.

  1. Les også

    Voksen, men må leses for

3001norskopplæring.ai Anne Gjertsen

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Ved Språksenteret i Oslo lærer nyankomne elever norsk på kort tid.

  2. OSLOBY

    Skolen har så dårlig råd at foreldrene måtte spleise på nye komfyrer til skolekjøkkenet

  3. KOMMENTAR

    Oslo har et skoleproblem. Problemet er innvandringspolitikken.

  4. OSLOBY

    Skolene som får minst fra før, skal få mindre

  5. DEBATT

    Fritt skolevalg forsterker segreringen i Oslo-skolen | Sarah Zahid

  6. OSLOBY

    Slik lærer barn norsk i barnehagen