Osloby

Gatelangs: Oslo gate fra Grønland til Oslo hospital

I middelalderen ble Oslo gate kalt «Nordre strete».

Oslo gate anno 1910. Thorkel Jens Thorkelsen

  • Leif Gjerland
    Historieformidler
  • Sommerserie: Gatelangs
  • I en serie på ni artikler tar vår spaltist Leif Gjerland deg med på digitale historiske turer i Oslos gater.

Tidligere i sommer:

Gateløpet tar oss gjennom de fleste viktige periodene i Oslos 1000-årige historie, flettet i hverandre i et spennende virvar av perioder og årstall.

1: St. Halvards plass

Tunnelen under ruinparken ble laget på 1920-tallet, før ruinsteinene deretter ble lagt tilbake. Gerhard Fischer / Riksantikvarens arkiv

Opp Oslo gate får vi på venstre hånd første del av den store ruinparken, som fikk det offisielle navnet «Minneparken» da den ble anlagt for rundt 100 år siden. På fortauet er det lagt ned en stein som forteller det gamle gatenavnet «Nordre strete».

Den grovbygde steinbygningen på høyre side er del av Oslos bispeborg fra 1200-tallet. Den ble gjenreist fire meter høyere enn der den ble funnet da jernbanen på 1920-tallet trengte å lage en tunnel her. Den går under det meste av parken oppå tunnelen. Går du inn i parken og beundrer ruinen etter den store St. Hallvards katedral, så vit at det er en gjenoppsatt del av middelalderbyen du går rundt i.

For siden grunnen der tunnelen skulle komme, bare besto av løsmasse, måtte alle middelalderens ruinsteiner nummereres, lagres og settes tilbake etter at tunnelen var ferdig. Det fikk Jernbanen lov til mot å lage en minnepark etterpå. Så kjenner du en svak risting i grunnen, er det ikke historien som bevrer i din sjel og ditt legeme. Det er bare et tog i tunnelen under deg.

Tenk litt på det mens du setter deg ned på den store steinklossen ved trikkestoppet St. Halvards plass. Og ser du ned, vil du kanskje også lure på hva som er markert med brostein på plassen. Også dette er et minne fra Oslos første bysamfunn. Steinmarkeringene viser nemlig hvor arkeologene fant skomakerbodene, og «benken» du sitter på, markerer deres brønn for garving av lær.

2: Oslo ladegård

Biskopens vinterhall under Ladegården brukes i dag mye som konsertlokale, som her ved gruppen Sogesong. Leif Gjerland

Biskopen for det østre Norge hadde sin mektige borg på den andre siden av gaten. Mens resten av bispeborgen fra 1200-tallet ble revet etter reformasjonen i 1537, ble den ene fløyen stående.

Nesten hundre år senere lot Christian 4 den da utbrente middelalderbyen dekkes med jord, og ga den til festningen som erstatning for grunnen de måtte gi fra seg der Christiania skulle reises. Derved byttet by og land plass på kongelig befaling.

Til de nye festningsjordene trengtes en «ladegård», som etter hvert ble bygget oppå bispeborgens gjenværende fløy. Den lange, hvite Oslo ladegård-bygningen som ligger der nå, er fra 1722. Under den ligger bispeborgens vinterhall som et av landets eldste bevarte verdslige rom. Den oppfattes som en kjeller, men var egentlig 1. etasje før området ble fylt med jord på kongelig befaling.

Det var den rike Karen Toller som eide Ladegårdens jorder og bygde det typiske barokkhuset med høyt, valmet tak og symmetrisk grunnplan. Vendt mot byen ligger hovedinngangen med en rekonstruert del av en stor hage foran seg. Nede i jordlagene under hagen ligger ruinene etter middelalderens bispeborg.

På 1900-tallet overtok Jernbanen Ladegården og delte den inn i tre leiligheter. Ved Oslos 900-årsjubileum kjøpte kommunen bygningen og satte den i stand som museum og representasjonslokale.

3: Erik Schias plass

Utsikten fra arkeolog Erik Schias plass gir oss muligheten til å se tre viktige trinn i Oslos byutvikling på en gang. Leif Gjerland

Rett før Oslo gate svinger til venstre her i det eldste Oslo, bør du kikke til høyre og se hvordan den gamle byen har det aller nyeste byområdet Barcode som nærmeste nabo. Murbygningene er fra 1890-tallet, da man bygget Christiania oppå den nedgravde middelalderbyen Oslo.

Rett nedenfor svingen ligger en liten plass i amfi-trappetrinn ned mot nok en kirkeruin. Det lille amfiet ble til overs i forbindelse med omleggingen av trikkesporet opp mot Ekeberg i 2009, og sto lenge navnløst. I 2013 fikk det navnet «Erik Schias plass» etter vår tids store pådriver for synliggjøring av middelalderbyen.

I tiår etter tiår ledet arkeolog Erik Schia arbeidet ved Riksantikvarens utgravningskontor for det første Oslo. Han var full av visjoner og tro på å kunne gjøre det umulige mulig, og foreslo blant annet at Oslo basert på arkeologiske funn kunne være eldre enn før antatt. Det var nettopp i utgravingene her man fant spor etter den aller eldste kirken og gravene rundt fra før år 1000.

Tidlig på 1990-tallet jublet Bystyret seg enig og fastslo at år 2000 skulle være året for byens tusenårsjubileum. Derved ble en bys alder endret kun ut fra arkeologiske funn for første gang i verden, for Oslo hadde jo markert sitt 900-årsjubileum i 1950.

Erik Schias plass ligger derfor helt riktig plassert. Den er et godt amfi med utsyn over ruinen etter den yngste St. Klemens kirke fra 1200-tallet. Den lå lenge gjemt under Loenga veibro og en garasjebygning som ble fjernet frem mot Oslos fremskyndede tusenårsjubileum i år 2000.

4: Gamlebyen kirke og kirkegård

Middelalderens Geitabru som leder over til 1800-tallets «Oslo kirke» på klostergrunn, blir også et bilde av Gamlebyens sammensatte historie. Illustrasjon: Peter Chr. F. Wergmann / Oslo museum

Vi følger trikkesporene der de svinger over broen med det litt underlige navnet «Geitabru». Tidligere het den Oslo bro, men i arbeidet med å gjenerobre bevisstheten om middelalderbyen fikk Erik Schia i 1989 døpt den om til Geitabru, etter den gang middelalderens folk drev geitene opp til sommerbeite i Ekebergskråningen.

Så kommer vi til det gamle Oslo hospital rett foran Gamlebyen kirke. Den het Oslo kirke frem til Kristiania tok i bruk det gamle Oslo-navnet som navn på hele byen. Da måtte bydel Oslo offisielt skifte navn til Gamlebyen, og både kirke og skole skiftet navn.

Kirken er fra 1796 og ble bygget på fundamentene etter en klosterkirke som fransiskanere reiste der med tillatelse fra hertug Haakon av Oslo, han som ble den store kong Håkon 5 Magnusson. Etter reformasjonen ble kirken bygd om til hospital, og i tillegg ble det reist en gråsteinsbygning som fortsatt står.

Vi kan mer enn gjerne avslutte vandringen med en rusletur rundt om på Gamlebyen gravlund rett overfor. Hvis vi gir oss tid til å lese gamle gravstøtter fra tiårene rundt 1900, er det lett å oppdage at Gamlebyen er «Østkantens Vestkant», for her ligger presteskap, jernbanefolk og forretningsdrivende side om side fra en tid da man hedret folks minne med deres titler.

  1. Les også

    Vannspeilet, en historiesterk badestrand

  2. Les også

    Derfor heter det Olaf Ryes plass | Lars Alldén

Les mer om

  1. Gatelangs
  2. Oslo
  3. Middelalderen
  4. Oslo før

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

  2. OSLOBY

    Bompengepartiet vil ha bort sparkesyklene i Oslo

  3. OSLOBY

    Sabotasjemetode gjør elsparkesykler i Oslo ubrukelige

  4. OSLOBY

    Gatelangs: Kirkeveien er kåret til en av landets vakreste og byr på en god dose oslohistorie

  5. OSLOBY

    Oslo-byråd var inhabil: To vedtak er ugyldige

  6. OSLOBY

    Væpnet aksjon i Oslo sentrum fredag kveld. Mann truet med pistol på Jernbanetorget.