Osloby

Byrådet vil ikke love husleiekutt for vanskeligstilte

Én av tre som blir tilbudt kommunal bolig i Oslo, takker nei. Byrådet mener det skyldes usikkerhet rundt husleiekostnaden - men vil ikke endre systemet nå.

Finansbyråd Robert Steen (Ap) viser til at spørsmålet om gjengs leie eller ikke i Oslos over 12.000 kommunale boliger, er svært komplekst og tar tid å utrede. Foto: Stein Bjørge

  • Christian Sørgjerd

For å støtte byrådets budsjettet når det skal vedtas i desember og for å inngå en ny samarbeidsavtale med byrådet, har Rødt varslet at partiet krever husleiekutt for beboere i kommunale boliger.

I budsjettforslaget for 2020 som byrådet la frem onsdag, kommer de ikke Rødt i møte.

Opprinnelig skulle spørsmålet utredes i tide til budsjettet. Nå varsler byrådet at utredningen først vil bli lagt frem neste år, men uvisst når.

Les også

Raymond Johansen «spiser opp» Siv Jensens kutt i eiendomsskatten

«Utrolig skuffet»

Eivor Evenrud (Rødt) spør hvor lang tid de faktisk trenger. Hun er «utrolig skuffet»,

– Jeg hadde forventet mye mer. Jeg regnet med at de ville legge frem en skikkelig sak, som lovet. Dette ble vedtatt utredet allerede i desember 2018, sier hun.

Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt i bystyret Foto: Jan Tomas Espedal

Evenrud viser til at Rødt i flere år har presset på for en endring. I bystyremøtet i juni, da revidert kommunebudsjett skulle vedtas, ble det full kræsj mellom byrådspartiene og Rødt om saken. Rødt ville ha et flatt leiekutt på 3000 kr i måneden til alle - inntil ny modell var på plass. Byrådspartiene sa tvert nei.

– Vi har gang på gang fått høre at vi må la dem arbeidet i fred med dette når vi har tatt det opp. Vi har ikke fått noen signaler om at det ville bli utsatt. De sier de trenger mer tid, men kan ikke svare på hvor mye tid de trenger, sier hun.

– Nå frarøver de oss også muligheten til å forhandle om dette inn mot budsjettet, sier hun også.

Les også

«Byrådets budsjett peker mer mot Rødt enn mot Venstre», skriver Andreas Slettholm

Får bostøtte for å klare leien

Oslo har over 12.000 kommunale boliger. Det er strenge krav til lav inntekt og formue for å få tildelt slik bolig i dag. I praksis er det forbeholdt svakere grupper, som uføre, fattige aleneforeldre og nyankomne flyktninger. Blant dem som har bodd slik lenge, er det større variasjon.

Husleiene beregnes etter prinsippet om såkalt gjengs leie, som enkelt forklart skal tilsvare en nøktern markedsleie. Så når leieprisene i privat sektor stiger, øker også husleienivået i kommunale boliger.

Siden mange beboere ikke har råd til dette, finnes det samtdig en statlig støtteordning for husleie, samt en kommunal støtteordning på toppen av denne. Mange, men langt fra alle, er også mottagere av ulike trygdeordninger og annen offentlig støtte. Gjøres det kutt ett sted, kan påvirke beregning av andre ordninger.

Les også

Byrådslederen holder døren på gløtt for Venstre-samarbeid

Én av tre takker nei

At det finnes problemer med dagens ordning, innrømmet finansbyråd Robert Steen (Ap) da han la frem budsjettet. Han viste til kommunens egne tall, som sier at en tredjedel som blir tilbudt bolig, faktisk takker nei - ofte på grunn av økonomisk usikkerhet.

– Det er slik at man må bo i boligen for å kunne søke om økonomisk støtte. Folk må dermed takke ja til å leie, uten trygghet om at de faktisk vil få bostøtte, sa Steen.

Overfor Aftenposten begrunner Steen utsettelsen med kompleksiteten i saken.

– Boligene bebos av cirka 19.000 veldig forskjellige mennesker med veldig forskjellige behov. Noen har bodd i kommunal leilighet hele livet, og de betaler leien uten at det er noe problem for dem. Andre står utenfor arbeidslivet, noen har funksjonsnedsettelser. Det er alle varianter av Oslo-folk, sier han.

– For å gjøre noe med gjengs leie-tematikken, må vi ha full innsikt i alt som skjer, ellers er risikoen stor, sier han også.

Det er spesielt to problemstillinger som tidligere er blitt trukket frem hos byrådspartiene:

  • I hvilken grad vil en husleiereduksjon føre til overføringer og støtteordninger som finansieres av staten, ikke kommunen, også blir redusert helt eller delvis - slik at regningen ender hos kommunen?
  • Hvordan kan et husleiekutt innrettes for at det skal treffe dem som har mest behov for det og ikke dem som greier seg i dag?

Les mer om

  1. Oslopolitikken
  2. Oslo
  3. Bystyret

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik vil byrådet løse husleie-konflikten. «Alvorlig løftebrudd», svarer Rødt.

  2. POLITIKK

    Her er Rødts viktigste krav for å støtte et rødgrønt byråd

  3. OSLOBY

    Byrådspartiene og Rødt enige om Oslo-budsjettet for neste år

  4. POLITIKK

    Krever tre timers trikkebillett – og kraftig redusert husleie for kommunale boliger

  5. OSLOBY

    Utsetter de største rødgrønne valgløftene og skrur parkeringsavgiftene i været

  6. KOMMENTAR

    Festen er over, det er ikke en gang vegetarmat igjen