Osloby

Budsjettpartner Rødt anklager Oslo-byrådet for «alvorlig løftebrudd»

Det rødgrønne Oslo-byrådet vil legge om husleieordningene for kommunale boliger. For lite og for sent, mener Rødt.

Rina Mariann Hansen (Ap), sosialbyråd i Oslo, foreslår en stor omlegging av ordningene for husleie i kommunale boliger. Det har i flere år vært en konfliktsak med samarbeidspartiet Rødt. Foto: Olav Olsen

  • Christian Sørgjerd
  • Kjetil Magne Sørenes
  • Olav Olsen (foto)

Siden 2015 har byrådspartiene Ap, SV og MDG samarbeidet med Rødt for å få flertall i bystyret for kommunebudsjettene sine.

I flere år har Rødt krevd at husleienivået i kommunale boliger må reduseres. Det kulminerte i en opphetet debatt i bystyret i juni fjor, hvor det ble vedtatt å utrede spørsmålet med mål om endre husleiemodellen - og å fryse leienivået inntil det var gjort.

Oslo har rundt 9500 ordinære kommunale boliger, administrert av det kommunale foretaket Boligbygg, og befolkningen er mangfoldig. En del er eldre eller trygdede, men en del er også relativt nyankomne innvandrere.

I dag er husleien basert på såkalt gjengs leie, som skal tilsvare en moderat markedsleie. Men fordi leieprisene i Oslo er blitt så høye, er svært mange avhengige av både statlig bostøtte og kommunal bostøtte på toppen for å betjene leien. En del får også sosialhjelp på toppen.

Nå er utredningen klar. I budsjettforslaget sitt for 2021 foreslår byrådet en stor omlegging.

Les også

Alt om budsjettet: Byrådet vil utsette de største valgløftene og skru parkeringsavgiftene i været

Slik vil byrådet endre ordningene

– Nå har husleiene vært fryst en stund. Siden husleiene også går til å finansiere vedlikehold og drift, har Boligbygg blitt kompensert med midler fra bykassen. Vi foreslår å oppheve frysen i 2021. Samtidig ønsker vi ikke at noen skal betale gjengs leie, sier Rina Mariann Hansen (Ap), som er byråd for sosiale tjenester.

Alle som bor i vanlige kommunale boliger skal fra 2022 få en husleieredaksjon på 8 prosent fra gjengs leie, er forslaget.

– Så har vi i 20 år hatt en kommunal bostøtteordning som har sterke innlåsingseffekter. Hvis man har økt inntekten sin litt, har man mistet forholdsvis mye av den kommunale bostøtten, sier Hansen.

– Den nye ordningen vil bli individrettet og behovsprøvd, slik at folk som får økt inntekten sin, får beholde mer av den økte kjøpekraften selv, sier hun også.

Målet er i tillegg at færre skal trenge sosialhjelp på toppen.

– Hvordan tror du forslaget til omlegginger vil bli tatt imot i bystyret?

– Partiene har vært opptatt av svært ulike ting. Men noen vil nok mene at prosentreduksjonen i husleie ikke er stor nok. Men det er også et økonomisk spørsmål, altså hvor mye vi har råd til å bruke på det.

– Men dette er en modell som gjør det bedre enn i dag. Og det er det vi har forsøkt å få til, sier Hansen også.

Les også

«Festen er over, det er ikke engang vegetarmat igjen», skriver kommentator Andreas Slettholm om budsjettforslaget.

Rødt er ikke imponert

Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt i bystyret, er ikke enig og varsler harde forhandlinger.

Hun kaller forslaget et «alvorlig løftebrudd fra byrådet». På grunn av prisutviklingen på leiemarkedet vil forslaget i sum gjøre at mange i 2022 bare ender på samme husleie som de er på i dag, mener hun.

– Alt i alt gjør ikke dette forslaget at kommunen vil bruke særlig mer penger på folk i kommunale boliger, dette er triksing med tall frem og tilbake, sier Evenrud, som også kritiserer at ingenting vil skje allerede i 2021.

– Men å innfase en ny ordning vil nødvendigvis ta noe tid?

– Det var derfor vi allerede for to år siden ba byrådet være kjappe med å utrede dette. Vi har ventet og ventet. Og nå sier de at de trenger et helt nytt system og enda mer tid, svarer Evenrud.

Opposisjonen i bystyret, både de borgerlige partiene og Rødt, hadde møtt frem for å få med seg byrådets pressekonferanse. Her er gruppeleder Øystein Sundelin i Høyre i samtale med Eivor Evenrud i Rødt. Foto: Olav Olsen

Hun er samtidig positiv til planene om å justere ordningene slik at det blir mulig å tjene mer penger for beboere, uten at alt forsvinner ut igjen i redusert støtte.

Evenrud påpeker også at om den midlertidige husleiefrysen oppheves til neste år, vil mange få økt husleie.

– Men i 2022, da skal de få 8 prosent reduksjon. Da får de først et hopp, og så går de ned igjen, sier Evenrud.

– Setter av penger til overgangsordning

Byråd Rina Mariann Hansen viser til at det i tillegges settes av 20 mill. i 2021 en overgangsordning nettopp for å dempe effekten av at frysen i husleier oppheves.

Detaljene om denne kommer senere i høst.

I dag bruker kommunen mer enn 500 millioner kroner på bostøtte i året. Samtidig hentes det årlig rundt 300 millioner ut igjen i form av utbytte fra Boligbygg.

Fullt utrullet i 2022 vil den foreslåtte omleggingen koste rundt 40 millioner mer enn i dag.

Les også

Beboerparkering skulle gjøre det lettere å finne plass. Nå skrus prisen opp kraftig.

Flere feller i dagens ordning

Dagens ordning har flere typer såkalte innlåsings- og terskeleffekter.

I et leserinnlegg i Aftenposten nylig beskrev Tøyen-beboer Bjarte Breiteig begge deler. En nabofamilie som er innvandrere, er nødt til å flytte fra sin kommunale bolig og dermed også nabolaget fordi begge voksne i familien nå har fått seg jobb.

Tildeling av kommunal bolig i Oslo har en helt fast grense ned på kronen: Tjener en husstand med to voksne mer enn fem ganger folketrygdens grunnbeløp (506.755 kroner i 2020), har de ikke lenger rett på bolig. For enslige er grensen fire ganger grunnbeløpet.

Det er et eksempel på en terskeleffekt.

Men fordi familien har betalt markedspris i leie til kommunen, har den ikke hatt mulighet til å legge seg opp egenkapital til å kjøpe en bolig senere.

Det er et eksempel på en innlåsingseffekt.

Hvis man for fem eller ti år siden fikk tildelt kommunal bolig, har man ikke fått ta del i boligprisveksten i samme periode og heller ikke fått spart opp egenkapital. For noen betyr det at de må flytte til en rimelig privat leiebolig et annet sted, for andre at de låses til kommunale boliger for all fremtid, og for andre igjen at de jobber mindre enn de egentlig ønsker.

Tildelingskriteriene er ikke vurdert nå. Men byråd Hansen varsler at de vil se på dem også.

– Det skal legges frem en såkalt boligbehovsplan for bystyret på nyåret, hvor vi også ser på det, sier byråden

Les mer om

  1. Oslo-budsjettet 2021
  2. Bystyret
  3. Oslopolitikken
  4. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Utsetter de største rødgrønne valgløftene og skrur parkeringsavgiftene i været

  2. OSLOBY

    Beboerparkering skulle gjøre det lettere å finne plass. Nå blir prisene skrudd opp kraftig.

  3. OSLOBY

    Bystyret i Oslo er lei sparkesykkelkaos. Utleie kan bli satt ut på anbud.

  4. KOMMENTAR

    Festen er over, det er ikke en gang vegetarmat igjen

  5. OSLOBY

    Drapssiktet sønn vil samtykke til fengsling

  6. OSLOBY

    Pardans, karaoke og «fist-bumping». 34 ganger er serveringssteder blitt midlertidig koronastengt.