Kalde vindgufs og mystiske skygger som kommer ingenstedsfra. Lys som slår seg av og på av seg selv. Lyden av en dame med krinoline og stiletthæler som går over gulvet mens hun sleper noe tungt etter seg. Ting som forsvinner i løse luften: Alle gaflene, alle menyene eller alle askebegrene i hele restauranten-velkommen til Statholdergården.-Statholdergården er Oslos mest hjemsøkte hus. For tre år siden sto fem ansatte i bakgården etter stengetid. Plutselig så de gjennom vinduene at masse mennesker løp rundt i huset. De ansatte styrtet inn for å sjekke, men da var atter hele huset tomt og stille. Da de så kom ut igjen, løp folk på ny forbi vinduene, forteller Kristin Amundsen.

Sanne historier

Vi er med den fjerde kvelden Amundsen viser nysgjerrige spøkelsesjegere rundt i gamle Christiania. Hun forteller om alle gjenferdene som ferdes hvileløst omkring i de snorrette bygatene i Kvadraturen, i husene fra 1600— og 1700-tallet, og-ikke minst-på Akershus festning. Sammen med Reidun Falk driver hun Oslo City and Nature Walks, som altså har spøkelsesvandring som en spesialitet.-Jeg har vært på endel spøkelses-byvandringer i London, og syntes det var så gøy at jeg mente det burde være interessant for folk i Oslo også, forklarer Amundsen.Derfor tilbragte hun vinteren med å gå fra hus til hus blant hovedstadens eldste bygninger, og spørre de som bor og jobber der om de har truffet på spøkelser eller andre overnaturlige fenomener. Overraskende mange hadde nifse opplevelser å beretter -Amundsen fikk mer enn nok stoff til å fylle en to timer lang vandring med spøkelseshistorier.-Men finnes virkelig alle disse gjenferdene?-Jeg har aldri sett et spøkelse selv og har vel egentlig ikke lyst til det heller. Da ville jeg blitt livredd. Men jeg er overbevist om at spøkelser finnes, for det er så mange som har sett og hørt ting man ikke kan kimse av, svarer hun.