Utstillingen i 1914 ble besøkt av 1,4 millioner mennesker, i hele Norge var det to millioner innbyggere på den tiden. 80 senegalesere, voksne og barn, levde i Frognerparken i fem måneder, fra mai til oktober. På torsdag åpner den norsk-sudanske kunstneren Mohamed Ali Fadlabi og den svensk-canadiske kunstneren Lars Cuzner sin gjenskapelse av landsbyen – med 80 beboere i tre måneder. De har etterlyst frivillige som vil bo der om dagen.
Prosjektet har skapt debatt, også internasjonalt. På Twitter har Kongolandsbyen fått kritikk under hashtagen SomeoneTellNorway.
Fadlabi og Cuzner er intervjuet av både BBC og The Guardian, og prosjektet har fått omtale i en rekke land. Og kunstnerne har fått beskjed om at både CNN, Al-Jazeera og Reuters vil komme til åpningen onsdag.
— Hvorfor ble det laget en kongolandsby i 1914?
Fadlabi: - Det var en europeisk tradisjon. Mange land gjorde det samme. Porten på Kongolandsbyen i 1914 lignet veldig på en som var i Glasgow i 1911. I dag skriver en avis i Manchester at også Manchester har hatt en slik menneskelig dyrehage og henviser til oss. Mange land hadde en sånn utstilling. Det er historie som alle vil glemme.
Les også:
— Var det underholdning?
Cuzner: - Ja, men det var også for å vise avstanden mellom rasene. Dette var i rasehygienens glansdager. En del av årsaken kan også ha vært at Norge ville bli en kolonimakt. Saken ble diskutert i Stortinget. Men Norge hadde ikke ressurser nok.
Fadlabi: - Mange norske offiserer fra Krigsskolen var leiesoldater i Kongo. Her var det eiere av gummiplantasjer som var kjent for brutalitet. De kuttet folks hender hvis de ikke jobbet fort nok, og kidnappet arbeidernes familie.
— Men hvorfor ville dere gjenskape landsbyen nå i 2014?
Fadlabi: - Vi ville starte en diskusjon om rasismens evolusjon. Dette er en hendelse som er visket ut av den kollektive hukommelsen i Norge.
Cuzner: - Og også prøve å vise paradigmeskiftet i rasismen. Vi må forstå koblingen mellom den vitenskapelige rasismen som herjet på den tiden, eugenikk og hvordan de var opptatt av fysiske forskjeller, til dagens positive vinkling.
- Positiv på hvilken måte da?
Cuzner: - At den skandinaviske, nordiske kulturen er mest utviklet moralsk. At vi er best på det humanitære, og at i alle disse indeksene som viser hvor egalitære vi er, som på likestilling, der skal vi være på topp. Men det handler også om at den nordiske kulturen er mest utviklet. Denne internaliserte strategien vises paradoksalt nok både hos antirasister og rasister.
Les også:
— Hvordan ser man det hos antirasister?
Fadlabi: - Antirasister er også infisert av denne overlegenhetssykdommen. De setter seg i en overlegen posisjon de også. For eksempel i dette prosjektet, da mente noen at jeg, som er svart, er dum og blir utnyttet av Lars. At jeg må beskyttes. Og når det gjelder de frivillige i landsbyen, var de sterkt imot at afrikanere skulle melde seg, som om afrikanere ikke er smarte nok til å bestemme om de vil være en del av dette prosjektet.
- Debattprogrammet Trygdekontoret på NRK skapte stor brudulje. Hva gjorde Trygdekontoret med prosjektet deres?
Fadlabi: - På Trygdekontoret fikk jeg ikke snakket ferdig. Jeg ble kastet ut. Men kanskje det avslørte motstanderne av prosjektet. Hva de mente. Men jeg vil egentlig ikke snakke om Trygdekontoret .
- Hva tenker dere om at det skal bo barn i landsbyen, og at de kan bli utsatt for kritikk?
Cuzner: - Hvis vi tror vi kan beskytte barna for alt, er vi enda mindre i kontakt med virkeligheten enn vi tror.
Fadlabi: - Alle de frivillige er over 18, og hvis noen vil ta med barna sine, er det deres beslutning. Du kan komme til åpningen og spørre dem.
— Er det mange som har meldt seg som frivillige beboere til landsbyen?
Fadlabi: - Vi har mye mer enn 80, men det er ikke nok til å holde det gående i tre og en halv måned.
- Hva gjør dere hvis dere ikke får med flere?
Fadlabi: - Vi får nok folk. Det er mange nok til å dekke den første måneden. Det melder seg nok flere etter hvert.
— Dere ombestemte dere og har gått bort fra at de som bor i parken skal ha mørk hud?
Fadlabi: - Det har aldri skjedd. Det er bare en løgn. Vi har aldri etterlyst en bestemt hudfarge.
Les også:
— Hva slags hudfarger har de som har meldt seg, da?
Fadlabi: - Vi vet ikke. Vi kan gjette ut fra navn og hva de skriver, men det blir usikkert. De kommer fra mange forskjellige land også. Den siste søknaden vi fikk, var fra Israel.
- Hva blir forskjellen på reality-TV og kunstprosjektet deres? Det er jo litt likt?
Cuzner: - Dette får en annen funksjon. Denne typen utstilling hadde en politisk, rasebiologisk funksjon. Big Brother handler om noe helt annet.
- Skal dere bo der?
Cuzner: - Vi skal være der så mye som mulig. Være kunstnere og gå rundt og prate. Men ikke med for mange journalister.
- Hvordan kom dere på denne ideen?
Cuzner: - Vi hadde prosjekt på samme galleri og snakket mye sammen. Når man snakker sammen om en idé og til slutt begynner å lure på hvem som har sagt hva, da kan man begynne å samarbeide.