Osloby

«Det er musikken jeg brenner for»

Hun nøyer seg med å la sitt eget instrument, trombonen, samle støv på kontoret hos Norges musikkhøgskole. Til gjengjeld er Bente Almås en racer til å dirigere frivillige medhjelpere, i ymse musikalske sammenhenger.

  • Johnny Gimmestad

- Uten frivillige stopper Kultur-Norge!

Førstelektoren, med musikkterapi som spesialfelt og røtter i Mosjøen, kan ikke få understreket akkurat dette poenget sterkt nok. Og så er hun meget fast i troen på at det å utsette mennesker for toner og takter har en verdi som ikke kan måles i penger.

Nylig tok Almås sommerpause fra sitt forsknings— og utviklingsprosjekt; der studenter ved Norges musikkhøgskole møter og spiller allehånde musikk for innsatte ved fengsler på Østlandet. Så, etter noen få friuker, er hun i gang med full dags frivillig innsats som leder av det arrangementstekniske arbeidet ved Oslo Jazzfestival. Et verv hun legger ned adskillige arbeidstimer i og har skjøttet i et tosifret antall år. Og i september starter fengselsprosjektet opp igjen, på fjerde året.

- Hvor tar du motivasjonen og energien fra?

- Det gir meg så mye å se hva en musikkopplevelse kan gjøre med et menneske innenfor murene. Jeg glemmer aldri den innsatte som forlot kantinen under en lunsjkonsert på Ila, «dette er det jævligste jeg har hørt» sier han til meg på vei ut i luftegården. Ved neste konsert måneden etter kom han og ga meg en håndsmidd G-nøkkel, som han selv hadde laget på verkstedet. - Han har samvittighet, han også, skjønner du, sa en av betjentene.

Mynterstatter til handlevogn - gave fra en innsatt ved et av fengslene hvor Bente Almås og hennes musikkstudenter har holdt konsert.

Mindre bevegende var det ikke å spille for utviste asylsøkere på Trandum, særlig konserter for familier med små barn som bare sitter og venter på å bli eskortert ut av landet. Det gjorde så sterkt inntrykk at både studentene og jeg måtte ha en debriefing etterpå.- Det går rykter om at du er en racer til å trene?

- Det stemmer. Har hatt personlig trener i vel tre år nå — to ganger i uken - og har ikke skulket en time.

- Du virker ikke mye stresset på dem som har sett deg i aksjon under jazzfestivalen?

- Det hjelper å være godt forberedt og vite at du har relativt full kontroll på stort og smått. Til gjengjeld får jeg høre at jeg kan være en tante Sofie. Men det tar jeg i beste mening. Det gir et kick jeg ikke ville vært foruten å stå midt oppe i et slikt arrangement, kjenne at det koker og bidra til at folk samarbeider og har det hyggelig sammen.

Bente Almås bringer nye, sterke musikkopplevelser til både fengselsfugler og festivaldeltagere.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo Jazzfestival: Her er noen av høydepunktene

  2. BYLIV

    En av landets minste høyskoler fyller 50

  3. OSLOBY

    Nå har den «hemmelige» internasjonale suksessen inntatt Oslo

  4. OSLOBY

    Oslo koker i helgen!

  5. SPREK

    Da Kristoffer (28) begynte å trene, ble han en bedre student og musiker

  6. OSLOBY

    - Sing along i Oslo domkirke hadde vært gøy!