Osloby

Private mener de kan få drift på Aker sykehus ti år tidligere enn det offentlige

Det kan gå 17 år før Aker åpner som lokalsykehus for Oslo. Høyre tror sykehuset kan åpnes minst ti år tidligere, dersom private får drive.

Høyrepolitikerne James Stove Lorentzen (til v.) og Eirik Lae Solberg (helt til høyre) vil overlate ansvaret for Aker lokalsykehus til Diakonhjemmet, ved direktør Anders Frafjord, og Lovisenberg sykehus, ved styreleder Bente H. Mejdell. Rolf Øhman

  • Stein Erik Kirkebøen

– Vi kan i hvert fall få det på plass i løpet av fem, seks år, minst ti år tidligere enn det OUS har antydet, sier Anders Mohn Frafjord.

Han er direktør på Diakonhjemmet sykehus som i dag har en avtale med Helse Sør-Øst om å ivareta lokalsykehusfunksjon for en del av Oslo. De utvider gjerne med Aker.

– Og vi er ikke et privatsykehus i den betydningen at vi driver for å tjene penger til eiere, vi er et ideelt sykehus som drives uten profittmotiv.

– Det er vi også, sier styreleder Bente H. Mejdell på Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Jeg vil ikke tidfeste hvor raskt vi kan få et lokalsykehus på Aker opp og stå, men vi kan helt klart få det til mye raskere enn det OUS antyder.

– Tidsfaktoren er viktig

– Og tid er en helt avgjørende faktor. Behovet for et tredje lokalsykehus, i tillegg til Diakonhjemmet og Lovisenberg, øker like raskt som folketallet i Oslo. Derfor gjør det stor forskjell for byens befolkning om det tredje lokalsykehuset er på plass om syv eller 17 år, sier Eirik Lae Solberg.

Han leder Høyres gruppe i bystyret. Der sitter James Stove Lorentzen. Det er han som har kommet med ideen om å la privat-ideelle sykehus få ansvaret for lokalsykehuset på Aker.

Mange gode argumenter

– For det første fordi private sykehus ikke er avhengige av å vente på bevilgninger over statsbudsjettet. Der ligger i hvert fall store investeringer på Dikemark, Radiumhospitalet og det nye, store regionsykehuset på Gaustad foran Aker i køen. Det vil ta mange, mange år før Aker får penger. De private står fritt til å gå ut i markedet, ta opp lån og sette i gang. For det andre driver de allerede i dag lokalsykehus i Oslo. De har godt etablerte rutiner for å jobbe med bydeler og fastleger. Det er deres kjernevirksomhet, så kan OUS konsentrere seg om sine kjerneaktiviteter som er spesialisert behandling, forskning, utdannelse og kunnskapsutvikling, med regionale og nasjonale oppgaver. For det tredje vil det å skille ut Aker gjøre OUS’ arbeid med resten av sykehuskabalen i Oslo enklere og mer oversiktlig.

  • Vedtatt i sommer: Aker skal bli lokalsykehus igjen

– Enda en fordel for oss er at vi ikke er underlagt det samme, rigide systemet som de offentlige sykehusene i en byggeprosess. Vi kan snu oss rundt mye fortere, skyter Mejdell inn.

Klare for jobben

Styreleder Mejdell og direktør Frafjord er ikke i tvil om at de vil påta seg oppgaven. Men kan de?

– Ja. Diakonhjemmet har vært sykehus siden 1890, er lokalsykehus for 139.000 innbyggere i egen sektor og avhjelper i tillegg Ahus med akuttpasienter fra Groruddalen. Vi kan ta ansvar for ytterligere 110.000 som Aker skal dimensjoneres for, sier Frafjord.

Mejdell er helt enig – bortsett fra at Lovisenberg var enda tidligere ute, og har drevet sykehus siden 1868.

– Ansienniteten er på plass, men hvordan skal dere fordele oppgaven, skal en av dere ta hele Aker, skal dere dele på det, skal dere opprette et nytt sykehus/selskap?

Det er altfor tidlig å si. Dette er en tanke som har dukket opp nå. Det jeg kan si, er at vi synes den er svært spennende. Ønsker myndighetene å realisere den, så skal det ikke stå på oss, forsikrer Mejdell.

– Når vi sier oss interessert i å ta ansvaret for et lokalsykehus på Aker, så er det ikke for egen del. Det er rett og slett fordi vi tror det vil være til det beste for byens innbyggere, legger Frafjord til.

Går det som disse ønsker, kan det bli fart på Aker lokalsykehus mye fortere enn det ligger an til. Fra v. styreleder i Lovisenberg, Bente H. Mejdell, bystyrerepresentant James Stove Lorentzen, Diakonhjemmet-direktør Anders Frafjord og bystyrerepresentant Eirik Lae-Solberg. Rolf Øhman

Høyre tror på enighet

Høyre-representantene hevder at de har god tro på at det er mulig å få et bredt flertall i bystyret bak forslaget:

– Ja, for det første handler det om å gi Oslos befolkning et godt sykehustilbud så fort som mulig. For det andre er det viktig for Oslo kommune å få bygget ny legevakt så fort som mulig og det bør skje i samarbeid med nye Aker sykehus, da er 17 år for lenge å vente, sier Solberg.

Ap og SV: Regjeringen må rydde opp

Helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, skriver at Helse Sør-Øst beslutter hvordan behovet for sykehus skal dekkes i Oslo.

– Men som helsebyråd er jeg utålmodig etter å få på plass et nytt lokalsykehus for Oslo øst. Jeg er derfor bekymret for at en ny runde kan føre til nye forsinkelser, og vil råde opposisjonen til å bruke energien sin på å arbeide for at Stortinget bevilger investeringsmidler til å få større fortgang i prosjektet.

Frode Jacobsen (Ap) er gruppeleder i bystyret:

– Jeg er bekymret over signalene fra OUS om at Aker ligger langt frem i tid. For oss er det viktig at Aker kommer først, og at planene om gigantsykehus på Gaustad stiller bak i køen. Jeg regner med at Høyre først og fremst påvirker egen helseminister til å prioritere Aker og at vi finner løsninger som sikrer rask fremdrift for å sikre gjenåpning av Aker.

Oslo universitetssykehus vil ikke kommentere saken nå, men henviser til Helse Sør-Øst. De sier likevel at «Diakonhjemmet og Lovisenberg vil være en viktig del av løsningen av det fremtidige kapasitetsbehovet i Oslo sykehusområde».

Helseminister Bent Høie sier at Regjeringen er positiv til samarbeid med ideelle og private. Det er Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus som har ansvaret for å vurdere ulike utbyggingsløsninger.

Bøhler skeptisk

Groruddalens mann på Stortinget, Jan Bøhler (Ap), har vært – og er – en drabelig forkjemper for Aker sykehus. Han er ikke sikker på om private koster feier best på Aker.

– Jeg har ingenting imot Diakonhjemmet og Lovisenberg. De er ideelt drevet og gode på det de gjør. Men de gjør for lite selv. Ifølge rapporten «Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder» har Lovisenberg en egendekning på bare førti prosent og Diakonhjemmet på vel femti. De må i for stor grad sende pasienter videre. De bør konsentrere seg om å bygge ut egendekningen, i stedet for å engasjere seg i et nytt sykehus, mener Bøhler.

Han mener også et stort lokalsykehus på Aker bør være offentlig drevet, blant annet fordi det vil gjøre det lettere å samordne tjenestene som skal være der: storbylegevakt, samhandlingsarena, lokalsykehus, rusakutt, psykiatri.

– Jeg mener det tilhører kjernen av det som skal være offentlig drevet i vårt helsevesen.

– Da går det både vinter og vår mange ganger før de når opp i bevilgningskøen og får midler.

– Det premisset aksepterer jeg ikke. Jeg er enig med byrådet i Oslo i at Aker bør opp på toppen av prioriteringslisten. Befolkningen i Oslo og Akershus sykehusområder øker med 25.000 i året, derfor haster dette mest. Dersom OUS og Helse Sør-Øst ikke kjenner sin besøkelsestid, kan innspillet fra de ideelle private sykehusene være et ris bak speilet, sier Bøhler.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Sykehus
  3. Aker ASA

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    De private frir til Groruddalens forsmådde | Andreas Slettholm

  2. OSLOBY

    Helse Sør-Øst: Uaktuelt å vente 17år på Aker sykehus

  3. DEBATT

    «Det klinikklederne ved Oslo universitetssykehus ikke nevner»

  4. NORGE

    Høie under press: Sykehusstriden i Oslo til Stortinget

  5. OSLOBY

    Det offentlige solgte sykehusboligene for 177 mill. Nå kan de bli kjøpt tilbake for ti ganger så mye.

  6. NORGE

    Styremøte i Helse Sør-Øst torsdag: Dette er striden om Oslos sykehus