Osloby

Historiske Oslo: Nå har vi klaget over russen i over 100 år

Selv om mange av russefeiringens elementer er de samme, har russetiden endret seg mye.

17. mai 1908. Russen skulle gjerne vekke byen tidlig 17. mai, og de kjørte derfor rundt i vogner. Herman Neupert/Oslo Museum

  • Nicoline Haugsvær

17. mai på Stortorvet ca. 1920. Ukjent fotograf/Oslo Museum

Russetoget går fra Frogner skole i 1905. Dette er det første året russeluene blir brukt. Oslo Museum

Russ og lærere i skolegården på Frogner skole ca. 1930. Anders Beer Wilse/Oslo Museum

17. mai 1908. Russen skulle gjerne vekke byen tidlig 17. mai, og de kjørte derfor rundt i vogner. Herman Neupert/Oslo Museum

17. mai-feiring rolig mellom 1910 og 1915. Her har russeluene fått fasongen vi kjenner i dag. Hans Rener Bruun/Oslo Museum

Tre russ på Karl Johans gate ca. 1925. Ukjent fotograf/Oslo Museum

Tidligere hadde russetoget et mer politisk innhold, og ulike paroler var en viktig del av russetoget. Her demonstrerer russen mot riving at Det engelske kvarter. Henrik Ørsted/Oslo Museum

Russetoget i 1965. Henrik Ørsted/Oslo Museum

Russ i Slottsparken mellom 1955 og 1960. Ukjent fotograf/Oslo Museum

«Vi russ skal nu en tid fremover regjere her i byen; alle forbud skal være forbudt og alle politivedtægter ophævet for vort vedkommende. Censur er forbudt her i landet, men det er dessverre en censur, som vi ikke undgaar, artiumcensuren; men vi må haabe at censorerne ikke vil være altfor cen-sure.»

  1. mai-talen er til russen fra russeformann Larsen ved Aars og Voss' skole, og året er 1915.

Klikk deg gjennom de historiske russebildene øverst i saken.

Ifølge Aftenpostens utsendte, som rapporterte fra russetoget, ble talen mottatt med «vilde hyl fra de røde». Russen ble fulgt på sin ferd gjennom byen. Blant annet ble det meldt om at det var færre faner i toget enn tidligere: Tre var blitt konfiskert av politiet.

  • Flere historiske Oslo-bilder: Glem touch-skjerm og trådløst bredbånd! På 1890-tallet var hullkort siste skrik blant Oslos datanerder.

«En liberalitet de ikke har godt av»

Dette ble hard kost for avisens lesere. Tre dager senere skriver Aftenposten under tittelen «Russen og 17de mai» at de har fått daglige brev og henvendelser etter at de skrev om russetoget og russens utskeielser. Journalisten skriver at hjemmet ikke er uten skyld i at 18-årige gutter og piker hengir seg til spetakkel.

Det fortelles om foreldre som gir sine unge opp til 50 kroner for å feire 17. mai med sine russekamerater. En liberalitet de unge ikke har godt av, mener avisen og avslutter slik:

« Det er ikke noget hyggeligt syn sist 17de mai at se unge gutter og piger med russens røde luer vise sig i synlig beruset tilstand og opføre gadeskandaler. Hjemmene og skolerne faar befri os for denne skam i fremtiden. »

Mange gamle tradisjoner

Med disse artiklene kan det virke som om russefeiringen og debatten rundt den ikke har forandret seg mye på 100 år.

— Noen elementer er de samme, forteller kulturhistoriker Anne-Sofie Hjemdahl, som har skrevet hovedfagsoppgave om russefeiringens historie.

Aftenposten 21. mai 1915.

Hun trekker frem russeluen som et eksempel. 17. mai 1905 var første gang den ble tatt i bruk. Luen var litt mer uniformspreget de første årene, men har vært ganske lik siden 1912. Selv om russen nå avslutter feiringen 17. mai, spares russeluen til den dagen. Etterhvert kom også russestokk og emblemene man satte på klærne sine, slik man fortsatt gjør på russedressene.Det var også fra 1905 at russen ble en fast del av 17. mai-toget, men da med et mer politisk innhold. I russetoget gikk russen med ulike faner og paroler, noe som varte til ut på 70-tallet.

Tidligere skulle russen gjerne reise rundt og vekke byen natt til 17. mai. Mange kan nok kjenne seg igjen i å bli vekket av en dunkende russebuss før nasjonaldagen, selv om det nå er mer sannsynlig at russen er på vei et sted for å feste.

Historiske Oslo:

Les også

I 1658 satte de fyr på denne bydelen. Så ville de kaste den ut av Christiania

Kun for de privilegerte

— Den største forskjellen er nok at for 100 år siden var det helt andre ungdommer som var russ enn i dag. Da var det de privilegerte som fikk gå på gymnaset, sier Hjemdahl.

På 50- og 60-tallet ble det mer vanlig å ta artium, men det var ikke før skolereformene kom på 70-tallet at russefeiringen ble en demokratisk massemønstring, forteller hun.

Mellom 1970 og -80 kom russedressene, og det er fra samme periode feiringen har utviklet seg med dyre busser, klær, sanger og stor pengebruk. I 2010 ble russetoget i Oslo avlyst for første gang på 105 år. Årsaken skal ha vært utviklingen med for mye fyll og bråk, i tillegg til dårlig oppmøte.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Slik feirer de endt skolegang i resten av Skandinavia

  2. OSLOBY

    Opptil 50 russ i masseslagsmål i Oslo

  3. OSLOBY

    Hauskvartalet solgt - kommunen beholder Hausmania

  4. OSLOBY

    Under kniven: Om pølser og følelser

  5. OSLOBY

    «Det var en ildprøve, men det kom noe positivt ut av det»

  6. OSLOBY

    Østlandet og Sørlandet får det beste været i langhelgen