Osloby

Oslo før: Oslos tre boligrevolusjoner

Oslos byutvikling har gjort at byens befolkning tre ganger fullstendig har måttet endre sin oppfatning av hvordan å bo.

Dagens Christiania torv gir fortsatt et godt inntrykk av hvordan 1600-tallets Christiania var noe aldeles nytt med murbygninger, bratte tak og utrolige brede gater. Leif Gjerland

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Bo i 1600-tallets murhus

I sine 600 første leveår besto Oslo for det meste av bønders laftede tømmerhus som lå brannfarlig tett og med gress på taket.

Men da Christian IV i 1624 kommanderte Oslos borgere å flytte over til sin nye by Christiania, ga han mange bestemmelser som gjorde dette til en helt unorsk by.

I Christiania skulle bolighusene bygges med mur «…paa dansk maner», fullstendig uvant i trebyggerlandet Norge. For å hindre glør å feste seg ved en evt. bybrann, skulle alle tak være bratte og ha glaserte takstein, og ekstra brede gater skulle hindre flammer å slå over.

Slik ble den lille «danske» provinsbyen Christiania en revolusjon i 1600-tallets norske bondesamfunn.

Bo til leie fra 1800-tallet

Stor tilflytting og en nedarvet murtvang ga den voksende industribyen Christiania et dårlig oppvekstmiljø i Østkantens leiegårder. Anders B. Wilse/Oslo museum

Midt på 1850-tallet førte de mange nye fabrikkene langs Akerselva til et nesten umettelig behov for arbeidskraft. Derfor kom det opptil 10.000 innflyttere i gode oppgangsår, og Christiania måtte utvide grensene to ganger på 1800-tallet.

Men siden Christian IVs murtvang fortsatt gjaldt i byen, kunne ikke de mange nykommerne bygge sine egne tømmerhus her. I stedet måtte de bo til leie i unorske nye store «leiegårder» der mengden av små leiligheter i tettbygde hovedbygg og bakbygninger ga eierne maksimale leieinntekter.

At for eksempel en tomtespekulant som Thorvald Meyer påla utbyggerne å ha «…nogenlunde smukke fasader» hjalp lite; bak Østkantens fasader hersket en fullstendig ny trangbodd boform der folk måtte leie bolig.

Borett i lag på 1900-tallet

Borettslagsmodellen som kombinerte det å eie og leie på en ny måte, ble grunnlaget for etterkrigstidens store utbygging på Aker-jordene. Leif Ørnelund/Oslo Museum

Fem års ødeleggelser og stillstand i nybygging ga etterkrigs-Norge et enormt boligbehov. Aller størst i det nedbrente Finnmark, men som hovedstad hadde også Oslo stor boligmangel da okkupasjonen var over i 1945.

Sammenslåingen av Aker og Oslo i 1948 muliggjorde en storstilt boligbygging i landlige omgivelser. Samtidig ble det funnet opp en ordning som kombinerte det å eie og leie: Borettslaget! Navnet sier hva det dreide seg om; nå eide man ikke selve leiligheten, bare en borett som gjorde at man bodde i lag.

Fullstendig nytt og uvant, men absolutt akseptabelt i selveierlandet Norge.

Les mer om

  1. Oslo før
  2. Byutvikling
  3. Bolig

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Oslo før: Den 10. juni er det på dagen 120 år siden boligboblen sprakk

  2. OSLOBY

    Oslo er verdenshistoriens eneste eksempel på et kongelig vedtak om at by og land skal bytte plass.

  3. OSLOBY

    Gatelangs i Rådhusgata: Fra Christiania torv til Havnelageret

  4. OSLOBY

    Oslo før: Paa den danske stavemaade

  5. OSLOBY

    Oslo før: Skriften på veggen

  6. OSLOBY

    Oslo før: Tre jubileer om fire år