Osloby

Må skrive om Oslos historie

Nye båtfunn i Bjørvika fra tidlig 1500-tallet kan gi svar på hittil ubesvarte spørsmål.

Arkeologene fra Kulturhistorisk museum har fem uker på seg til å grave ut både bolverk og skip fra 1500-tallet. Det laftede bolverket ble trolig brukt som brygger til å forenkle lossing av tømmer mellom handelsskip og Oslo-havnen. Ørn E. Borgen

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

Tau, lærsko, stjertpotter, dyrebein og en stor tann fra en ku. Noen av funnene arkeologene børster sine fineste pensler rundt er over 500 år gamle og behandles med respekt. For middelaldermenneskene som kastet dem fra seg i Bjørvika i Oslo, var det søppel.

Arkeologene fra Kulturhistorisk museum som sitter på kne i leiren denne dagen graver imidlertid rundt noe av et litt større kaliber. Fem meter ned i bakken på tomt B7 i Bispevika, i hjørnet mellom Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5s gate, ligger det nyeste skipsfunnet i Bjørvika.

Dette er et av de største skipene som hittil er funnet i området.

– Dette er et av de største skipene som hittil er funnet i området. Vi graver oss ned i et Oslo-arkiv som strekker seg over mange hundre år, sier professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, Jan Bill, og klatrer ned stigen til utgravningsområdet.

Skip datert til 1518

På vei ned passerer han rester av brostein etter gamle Bispegata fra 1800-tallet. Noen meter lengre nedover står laftet treverk fra midten av 1500-tallet, trolig satt opp for å gjøre det lettere for skip å laste datidens store eksportvare: tømmer.

– Funnet av bolverkene var en overraskelse fordi de var så massive og bedre bevart enn i andre deler av Oslo som er blitt utgravd. De er veldig omhyggelig laget og lå fem meter under vannoverflaten på den tiden. Å se hvordan bolverk ble brukt og bygget er en ekstra gevinst i utgravingen, sier Bill.

Arkeologene Claudia A. González (foran), Margrethe Havgar, Joachim Åkerstrøm og Marit Green har fem uker på seg til å grave ut skipet. Ørn E. Borgen

Selve skipet er anslått å være over 16 meter langt, datert til 1518 og ligger innerst ved spuntveggene. Det er kløyvet i to med vilje. Alternativet var å rive opp Dronning Eufemias gate.– Dette skipet skal altså ikke på noe museum. Det er ikke så mye å stille ut. Men prøvene vi tar fra det nå er verdifulle og inneholder mye viktig informasjon om Oslos historie, sier Bill.

Misfornøyde byggherrer

Båt-funnene kan blant annet avsløre hvilke handelskontakter Oslo-boerne hadde, hvordan dagliglivet var for 4–500 år siden og hvor stor utstrekning Oslo-havnen hadde. Dette har tidligere ikke vært kjent.

– Vi har gledet oss i mange år til å grave i disse tomtene. De har vært sentrale områder av gamle Oslo med mye aktivitet, både i middelalderen og etter. Byggherrer og prosjektansvarlige er derfor innforstått med at det er mye av arkeologisk interesse på disse tomtene, sier Hilde Vangstad, arkeolog ved Norsk Maritimt Museum, som har ansvar for alle skipsfunn som dateres etter 1537.

Disse funnene forsinket byggingen av nye Deichmanske bibliotek:

Les også

Graver etter nye oldtidsskip

Rundt 50 store og små båter er så langt blitt funnet i Bjørvika. Nesten 40 av disse er funnet i forbindelse med Bjørvika-undersøkelsene på 2000-tallet. Aftenposten har tidligere skrevet om misfornøyde byggherrer som må betale dyrt i både tid og penger for kulturminnene som utsetter anleggsarbeidet i Bjørvika.

– Man kan godt synes det er nok skip nå, og at man ikke bør bruke mer penger på utgraving av dem, men man må tenke på at de kommer fra en periode som strekker seg over 400 år. Vi må kanskje omskrive litt av Oslos historie etter dette, sier Bill.

Vil finne fem skip til

Utgravingen av skipet og bolverket på tomt B7 er budsjettert til å koste 1,3 millioner kroner og vare i fem uker. Hittil har utgravingene på hele tomten kostet 13,5 millioner, og ifølge Norsk Maritimt Museum er det forventet å finne fem skip til som alle skal graves ut. Budsjettene må endres fortløpende.

Professor i arkeologi, Jan Bill, viser hvor kjølen på det 500 år gamle skipet ligger. Skipet er datert 1518 og er trolig et av de største som hittil er funnet i Bjørvika. Ørn E. Borgen

Totalt sett kommer vi til å bruke rundt 100 millioner kroner tilsammen på arkeologiske funn i Bispevika, sier Rolf Thorsen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling, tiltakshaver for 80 prosent av utbyggingen i Bispevika. Det er like mye som utgravingene under Barcode har kostet.

– Man kan si at det er sure penger og at en utbygger ikke burde trenge bruke så mye på arkeologi, men vi velger å snu det på hodet og si at vi gleder oss over alt de finner som setter lys på Oslos historie, sier han.

Oppdager stadig nye ting

Dyre eller ei, båter fra middelalderen ble ofte senket med vilje, sammen med søppelet, for å stabilisere leiren i Bjørvika-området ved utbygging av brygger og andre konstruksjoner i vannet. Eksempler på dette ble funnet under Barcode. Hvorfor skipet på tomt B7sank, vet arkeologene fortsatt ikke, men det er mest sannsynlig ikke i anleggskonstruksjonens tjeneste.

– Skipene har hjulpet oss å kartlegge store deler av Oslos middelalderhistorie her i Bjørvika. Vi oppdager stadig nye deler av den, sier Jan Bill.

Les mer om byggeplanene i Bjørvika:

  1. Les også

    Klart for byggestart av det nye Munchmuseet

  2. Les også

    Filipstad-prosjektet er ikke bare et konserthus

  3. Les også

    Oslos kulturbyråd ber om spleiselag for Munch-museet

Les mer om

  1. Arkeologi
  2. Bjørvika

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Arkeologer har funnet seks skip i Bjørvika siden april

  2. OSLOBY

    Historisk utgraving skal avdekke pestskip i Bjørvika. Det kan gi nye svar på uløst gåte om svartedauden.

  3. KULTUR

    Brygge fra 1400-tallet funnet i Bjørvika: – Oslo begynner å minne om Bergen

  4. KULTUR

    Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

  5. POLITIKK

    For første gang på mer enn 100 år skal et vikingskip graves ut i Norge

  6. NORGE

    Arkeologer fant ukjent kongsgård. Nå må historien kanskje skrives om.