Osloby

Ord som får tankene på gli

Over 350 eldre har bidratt til å lage mimrekortene «Byen da jeg var ung». Vi ble med da fire Oslo-damer mimret om tiden da penkjolene kostet 15 kr.

Initiativtager Jette Fuglesang mimrer over «Byen da jeg var ung» sammen med (f.v.)Luna Hauge (90) fra Grünerløkka, Lilli Forsberg (88) fra Bygdøy, Turid Wang Ljungqvist (80) fra St. Hanshaugen og Ann-Mari Resvoll (90) fra Grünerløkka. Gabrielle Graatrud

  • Gabrielle Graatrud

— Husker dere Petrine Nielsens Magasin på Grünerløkken?

— Ja, det kostet 15 kr for en kjole, og den fikk man i tillegg kjøpt på avbetaling.

Praten går livlig over bordet når Oslo-damene Luna Hauge (90), Lilli Forsberg (88), Turid Wang Ljungqvist (80) og Ann-Mari Resvoll (90) møtes på Frogner Frivillighetssentral. De er blant nærmere 350 personer som har hjulpet dansepedagog Jette Fuglsang med å lage mimrekortene «Byen da jeg var ung, 17 nøkler til Oslo». Kortene er i utgangspunktet laget som et erindringsverktøy for demente og Fuglesang fikk nylig demensprisen 2009 blant annet for dette arbeidet. Kortene består av 17 lister over nærmere 300 steder i byen i tiden fra 1920 til etter krigen. Alt fra restauranter, kirker, frisører, kinoer og konditorier er med. Alle stedene har korrekt adresse hentet fra en gammel telefonkatalog fra 1941, og er kvalitetssikret av Oslo Bymuseum. Kortene er ment å skulle vekke minner og gir også et innblikk i Oslo-historien.

— Kun fantasien setter grenser for hva disse kortene kan brukes til, sier Fuglsang.

rightOslodamene synes at butikken var finere pyntet til jul i gamle dager. Her er et stemningsbilde fra Steen & Strøm julen 1956. OTO: NTB/SCANPIX Scanpix

Nå sitter damene og viser hvordan kortene kan få dem til å skravle uten stopp. — Det er så spennende at jeg forstår at jeg ikke har tid til å dø. Det er så mye jeg må oppleve igjen. Det er som å foreta en reise rundt i Oslo og mimre om hvor ting lå, sier Turid mens de andre ler.

Langt fra Bygdøy til byen

De er alle oppvokst i Oslo, og flere har levd så lenge at de fleste husker at Steen & Strøm brant i 1929. Alle husker da varemagasinet ble reåpnet.

— Da fikk vi noe vi aldri hadde hatt i Norge før. En rulletrapp! Alle barna skulle jo dit og se på den, sier Ann-Mari.

— Å fly i rulletrappen var spennende. Men for oss fra Bygdøy var det tungvint å dra til byen. Det gikk ikke buss på den tiden og vi måtte ta ferge over. Noen ganger om vinteren gikk ikke fergen og vi måtte gå på isen over til byen, forteller Lilli.

Mimrekortene lister også opp alle gamle idrettslag.

center– Før hadde vi jo ikke ting som fjernsyn og alle hadde mer tid. Da var det sosialt å gå og handle. Man ble godt kjent med kjøpmenn og der møtte man alltid kjente, sier Ann-Mari. Hun savner tiden da det var personlig service, Slik som her i en kolonialbutikk i Seilduksgata 11. FOTO: NTB / SCANPIX Scanpix

— Alle kjekke gutter var med i sporten på den tiden, sier Luna.

— Ja, jeg mener det fortsatt jeg. Mannen min liker å se fotball, og mens han ser på spillet, ser jeg på de kjekke spillerne, enda så gammel som jeg er, ler Lilli.

Mens guttene drev med sport, var det obligatorisk for jenter å gå på danseskole. Og danseskolene har fått en egen liste. Det samme har danserestaurantene som alle hadde levende musikk. Regnbuen var den mest populære, og damene kan fortelle at å gå dit var veldig annerledes enn å gå ut i dag.

— Der var det først te og kaker, og klokken 17 var det dans.

— Ja, mange sier de fant sine menn der, ler Fuglsang.

Det var tryggere før

centerEn gang var en tur på Karl Johan en sosial anledning for alle unge i byen. Her et bilde fra 1950 da W.B. Samson lå på samme hjørnet av Egertorget som Baker Samson i dag. Bildet er fra Verdenspostforeningen, sendt oss av Steinar Saghaug i Youngstorget Eiendom AS.

Kortene har egne lister over kjole-, pelsvare— og kåpeforretninger, og damene savner tiden da det var egne manufakturer for tekstilvarer, kolonialer med varer fra koloniene, sigarbutikker i alle kvartaler og melkebutikker på hvert hjørne.

— Det er ikke morsomt å gå i disse nye butikkene, det er så mye på ett sted, sier Ann-Mari.

— Ja, før var Thorvald Meyers gate en trivelig handlegate, nå er det bare kaffebarer. Jeg kjenner meg ikke igjen, sier Luna.

Alle mener at det meste var bedre før. Folk pyntet seg finere, det var mye tryggere i byen og mer politi i gatene.

— Er det noe som er bedre nå da?, prøver Aften seg. Og damene tenker lenge.

— Det må jo være at Bygdøy-bussene kommer hvert tiende minutt, smiler Lilli.

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatekrigeren

  2. OSLOBY

    Glatt på småveiene - kjør forsiktig

  3. OSLOBY

    Hauskvartalet solgt - kommunen beholder Hausmania

  4. OSLOBY

    Mulig kampvotering i Oslo Frp før kommunevalget

  5. OSLOBY

    De vil fjerne p-plasser i sentrum. Nå kan politikerne miste sine egne plasser.

  6. OSLOBY

    Det rareste han har opplevd? En mann luftet hunden i Oslofjord-tunnelen.