Osloby

Byrådet vil utsette de største valgløftene og skru parkeringsavgiftene i været

Onsdag la det rødgrønne byrådet i Oslo frem sitt forslag til kommunebudsjett for 2021. Her er det du trenger å vite.

Finansråd Einar Wilhelmsen (MDG) presenterte Oslo-budsjettet for 2021. Det skjedde ikke i bystyresalen, slik det alltid tidligere er blitt gjort, men på kontoret hans over video. Foto: Olav Olsen

  • Christian Sørgjerd
  • Kjetil Magne Sørenes
  • Olav Olsen (foto)

Normalt skulle finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG), som tok over posten i fjor høst, holdt sin første finanstale fra bystyrets talerstol foran en fullsatt sal.

Men koronasituasjonen er alt annet enn normal, og han satt i stedet alene på kontoret og snakket inn i skjermen til Oslos 59 folkevalgte.

– Koronapandemien har preget hver eneste innbygger i Oslo kommune. Over 4000 Oslo-beboere har vært eller er smittet, og over 50 er døde til nå. Og i et år som ikke ligner noen andre år vi har sett, syns jeg også det er på sin plass at også finanstalen holdes på Teams, sa Wilhelmsen.

Han understreket at pandemien ikke er over, og at de økonomiske konsekvensene fortsatt er ukjente.

Byrådet foreslår å bruke 65 milliarder kroner på driften av kommunen i 2021, samt sette av 15 mrd. til investeringer, altså byggeprosjekter.

Det store økningen i pengebruk under de rødgrønne, som de har fått kritikk for fra borgerlig side tidligere, flater dermed ut. Byrådet legger opp til å bruke omtrent det samme i 2021 som kommunen bruker i 2020.

1. Kraftig hopp i P-avgifter

Prisen for beboerparkering-kort er foreslått skrudd opp fra 3600 kroner for konvensjonell bil i år til 5400 kr neste år. For elbil vil prisen øke fra 600 til 900 kroner. I tillegg er prisene for vanlig gateparkering for andre foreslått økt med 25 prosent.

Det vil si at der det kostet 32 kroner i timen å så parkert i dag, vil taksten øke til 40 kroner.

Da ordningen fortsatt var et prøveforsøk frem til 2018, kostet den til sammenligning 300 kroner. Det er i dag beboerparkering i hele indre by og i flere store områder utenfor.

Nye tall fra Miljødirektoratet viser at utslippene i Oslo har vært høyere enn tidligere antatt, stikk i strid med byrådets målsetning. Å redusere biltrafikken er et av få raske virkemidler byrådet kan svare med.

Les også

«Festen er over, det er ikke en gang vegetarmat igjen». Det skriver kommentator Andreas Slettholm om budsjettforslaget.

2. Dette koster koronaen

Byrådet vil sette av rundt 2 milliarder kroner til direkte koronakostnader på helseområdet. Dette synliggjøres i budsjettet som egne poster.

Dette er pengene byrådet forventer at Stortinget må bevilge ekstra til Oslo kommune over statsbudsjettet – og de budsjetterer med at de kommer til å få dem. Slik frigjør de midler i budsjettet til andre områder, fremfor å måtte kutte kraftig.

Finansråd Einar Wilhelmsen (MDG) presenterer Oslo-budsjettet for 20201. Foto: Olav Olsen

3. Lave strømpriser struper inntektene

Egentlig skulle Oslo ha tatt ut rundt 1,4 milliarder i utbytte fra kraftselskapene sine både i år og til neste år. Det er penger som skulle gå rett inn i driften av kommunen.

Men situasjonen med rekordlave strømpriser er alt annet enn normal. I 2020 måtte beløpet nedjusteres med over 700 mill. I 2021 må det nedjusteres med mer enn 600 mill. Det rammer ikke minst de store satsingene til Ap, SV og MDG.

4. Utsetter billigere kollektivbilletter

MDGs store valgkampløfte i fjor var 20 prosent lavere kollektivpriser. Dette ble etter valget moderert til å bare gjelde enkeltbilletter. Byrådspartienes egne ungdomspartier har i høst krevd at dette prioriteres.

Nå er det i stedet satt på vent.

Men det settes av 84 mill. ekstra for å unngå en ekstraordinær prisøkning. Den ble egentlig vedtatt av et bredt politisk flertall som del av bompengeavtalen (Oslopakke 3) i 2016.

Les også

Han sluttet å kjøpe månedskort da koronaen kom. Forskere foreslår å legge om billettsystemet som svar.

5. Utsetter mer gratis aktivitetsskole

Gratis aktivitetsskole (AKS) har vært SVs store satsing i byråd. Men i år stanset utrullingen opp på grunn av koronakrise i budsjettet.

Fra høsten 2021 er det foreslått bare en svært beskjeden økning. To bydeler, St. Hanshaugen og Frogner, får gratis AKS i 2. klasse.

Dermed vil det fortsatt være slik at skoler i noen bydeler har gratistilbud i fire år, mens andre bare har i ett år.

6. Utsetter gratis skolemat

Ap lovet gratis skolemat i valgkampen 2019. Allerede i høst skulle elever ved videregående skoler ha fått det. Men det ble utsatt med koronakrisen.

Nå skyves dette enda et år inn i fremtiden.

Det var et samlet byråd som kom ned trappen i Rådhuset for å avholde pressekonferanse. Det er et ekstraordinært budsjett i en ekstraordinær tid, var gjennomgangstonen. Foto: Olav Olsen

7. Gjelden er stabil

Langtidsprognosene i budsjettet viser hvert år at kommunens gjeldsgrad, altså kommunens samlede gjeld som andel av inntektene, vil øke kraftig. Det gjør de også i 2021-forslaget. Stor befolkningsvekst gir store investeringer i skoler, barnehager, helsetilbud og kollektivtrafikk.

Jevnlig slår medier opp overskrifter om den kommende gjeldseksplosjonen i hovedstaden. Det samme var tilfellet under det borgerlige byrådet før 2015.

Veksten har imidlertid ikke slått til.

Les også

Hvorfor øker ikke gjeldensgraden? Slik forklarte Oslos forrige finansbyråd det pussige fenomenet.

8. Vil løse strid med Rødt

Rødt, som byrådet i fem år har samarbeidet med om budsjett for å få flertall, har i flere år krevd at husleienivået i kommunale boliger må reduseres. Det er i dag basert på en moderat markedsleie («gjengs leie»).

Siden bare de svakest stilte har rett på slik bolig i dag, er mange beboere avhengige av både statlig og kommunal bostøtte for å betale.

Spørsmålet skapte alvorlig knute på tråden i samarbeidet, og byrådspartiene svarte med å bestille en utredning. Den er nå klar. Byrådet vil innføre et varig husleiekutt for alle i vanlige kommunale boliger på 8 prosent fra 2022 – og legge om ordninger for øvrig slik at færre blir avhengige av sosialhjelp på toppen.

Rødt mener det er for lite og at leieprisvekst i marekdet vil spise opp kuttet, og de har allerede varslet tøffe forhandlinger om dette.

9. Kjøper kommunale boliger igjen

Oslo har rundt 13.000 kommunale boliger. Etter avsløringer i Dagens Næringsliv om mulige økonomiske misligheter, ble det i flere år full stans i kjøp og salg av boliger.

Det siste året har imidlertid kommunen kjøpt tre bygårder i markedet, samt møtt i retten for å få overta fem bygårder fra investor Ivar Tollefsen.

Til neste år foreslår byrådet å bruke rundt 500 mill. på nye kommunale boliger.

10. Milliarder til større prosjekter

Noen av de største enkeltinvesteringene i 2021–2024 fremover er slike som innbyggerne merker lite til i det daglige. Det skal bygges ny legevakt: 2,9 mrd. Det skal bygges to nye brannstasjoner: Over 2 mrd. totalt. Det settes av nesten 7 mrd. til sykehjem og omsorgsboliger de neste fire årene.

Men de aller største investeringene fremover merkes ikke i budsjettet. I stedet må folk flest betale for dem.

Ny reservevannforsyning til 12,5 mrd. skal betales gjennom økt vann- og avløpsavgift for alle husstander. Nye trikker og nytt signalsystem på T-banen, som tilsammen vil koste mer enn 14 mrd., har bompenger som viktigste inntektskilde.

Les også

100 arkitektfirmaer deltok i konkurransen. Slik blir den nye brannstasjonen.

11. Hva med eiendomsskatten?

Eiendomsskatten holdes på dagens nivå, det er ikke foreslått endringer i den. Men skatten beregnes med et etterslep. Anslått markedsverdi ved utløpet av 2019 avgjør skatten man får i 2021.

I 2019 steg boligprisene i Oslo med 5,5 prosent. Dermed vil flere boliger få skatt til neste år. De som allerede betaler, vil måtte betale mer.

Totalt vil kommunen ta inn 1,66 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2021.

12. Uvanlig lav resultatgrad

Resultatgraden er et finansielt måltall som viser netto driftsresultat som andel av driftsinntektene. Jo høyere tallet er, jo sunnere økonomi har kommunene.

Eller, jo mer sitter kommunene igjen med overskudd.

I byrådets budsjettforslag er resultatgraden på beskjedne 0,7 prosent. Det er uvanlig lavt.

I Oslo kommune har man over lengre tid hatt en finansiell norm om at resultatgraden bør være på 1,5 prosent.

– På sikt må resultatgraden i Oslo opp, men dette året er ikke tidspunktet. Ved å bruke noe av vår oppsparte buffer og ved å holde resultgraden lav, så kan vi sikre trygg drift av kommunene og trygge tjenster til ionnbyggerne. Det er uvanlig at vi gjøre dette, men dette er ikke et vanlig år, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen da ha la frem budsjettforslaget.

Les mer om

  1. Oslo-budsjettet 2021
  2. Oslo
  3. Bystyret
  4. Oslopolitikken

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Slik vil byrådet løse husleie-konflikten. «Alvorlig løftebrudd», svarer Rødt.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Faren for strømsjokk var byrådets eget valg

  3. OSLOBY

    Beboerparkering skulle gjøre det lettere å finne plass. Nå blir prisene skrudd opp kraftig.

  4. KOMMENTAR

    Festen er over, det er ikke en gang vegetarmat igjen

  5. POLITIKK

    Venstre og Høyre ber Oslo-byrådet finansiere karbonfangstanlegg

  6. ØKONOMI

    Statsbudsjettet på 1–2–3